6
The Crossroad Club
Maridalsveien 3
Tlf 915 702 78
Mat 6
Meny 6
Miljø 6
Service 5
Prisnivå 5
Myten sier at Robert Johnson sto i et veikryss, crossroad, et sted i Sørstatene og solgte sin sjel til djevelen for å bli den beste bluesgitaristen noensinne. Hva som har skjedd i krysset utenfor The Crossroad Club skal ikke vi spekulere i, men kokkene har i alle fall funnet fram smokeren og fått et djevelsk godt resultat.
Stedet er mest kjent for sin intime rockescene, men hadde også en av Oslos første gastropuber, der du kunne få trerettere til en pen penge, servert på hvite duker. Så forsvant duker og hovedretter, og igjen sto øl og enkle tapasfjøler. Nå er det flotte hjørnelokalet like ved Mathallen igjen blitt et sted å legge middagen. Det er bare to uker siden det nye kjøkkenet, kalt Way Down South, åpnet. Litt schizofrent er det at det blant svartmalt, skinnende panel og lave, brede speil i fransk bistrostil serveres sørstatsmat og ikke entrecôte og gåselever, men over anlegget spilles gammel, amerikansk soul og R'n'B som setter stemningen.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
The Crossroad Club åpnet dørene første gang i februar 2011. Men bygningen har huset drikkevarer helt siden 1855, da Christiania bryggeri ble etablert. Det var her brødrene Ringnes lærte bryggerifaget før de startet for seg selv i 1877.
– Hva forbinder du med sørstatene? spør Løvinnen.
– Alligatorer, gospel, blues, white trash, trailervogner, sterke familiebånd og religion, svarer Løven.
Mens vi titter nedover menyen, forsvinner vi sakte fra Oslos rå høstluft og dalende, gule blader, og inn i en verden av grillos og digre kjøttstykker. Vi velger å se bort fra Verdens helseorganisasjons siste anbefalinger i det vi spiser oss gjennom menyen med øynene: beef brisket, beef ribs, pork ribs, lamb ribs, sausages og duck wings. I tillegg kommer vegetaralternativet smoked halloumi-ost. En lang rekke sideretter må bestilles hver for seg. «Farm and local produce cooked with a southern heart», reklamerer menyen.
[ Les flere av Byløvenes restaurantanmeldelser her ]
Byløvene klarer ikke å bestemme seg og trenger det ikke heller, for deleretten «Family pickins bar-b-que plate» frir oss fra valgets kval. Kokken skal egentlig bestemme hvilke kjøttretter fra menyen vi skal få, men vi smyger inn et ønske om at pork ribs skal være blant dem. På den måten får vi smakt på hele fire av de lovende herlighetene: beef brisket, pork ribs, pølser og kyllingvinger. I tillegg får vi kokkens eget valg av tre sideretter, til totalt 289 kroner per person.
Alt kommer på et brett. De to skivene av brisket, eller oksebryst på godt norsk, er møre og lett penslet med grillsaus. Kyllingvingene er til å fly for.
– Chicken, darling, Alabama, høres det ut som om mannsrøsten over høyttaleren synger idet løven biter seg nedover den smekre vingen.
– Jeg tror ikke det er mulig at kyllingvinger kan bli bedre enn dette, sier løvinnen og dypper sin siste vinge i en dam av den mørke, koreanskinspirerte BBQ-sausen som ligger igjen på brettet.
Og ennå har vi ikke smakt på svineribba. Kjøttet er det møreste møre, grillsausen sterk, søt, tykk og glinsende, og selv fettranden øverst på kjøttstykket glir ned på høykant. Løvene momser og søler seg til med saus, og det er de beste pork ribsene vi har smakt. Løven har lett og lett etter ribs av dette kaliberet i årevis. Endelig har han funnet dem, i et hvitt murhus med bistrointeriør på Fredensborg.
– Disse er legendariske allerede, sier han.
Pølsene kommer sist på tallerkenen. Det er gode pølser av storfe og svin med fennikelfrø og chili, men det blir litt mye, noe vi for så vidt har skylda for selv – det var vi som bestilte dette berget av kjøtt. Løvinnen må la mesteparten ligge igjen, siden hun nå begynner å føle slektskap med den stappede pølsebiten.
Tilbehøret står ikke tilbake for kjøttet. Søtpotetene med pekannøtter og gule sultanarosiner er spennende, litt sterke og søte. Veldig gode smaker, særlig når vi får rotet litt nedi skåla og får med alle godsakene. Vi får også bakte bønner med biter av røkt knoke og søt, røkt anchochili, og i tillegg har vi fått en skål med mac'n'cheese der comtéosten klamrer seg til skåla i lange tråder når vi grådig forsyner oss. Krona på verket er en perfekt syrlig og sterk coleslaw. Og der holdt vi på å glemme surdeigsbrødet med luftig urtesmør.
Det er med nød og neppe at det er plass til dessert, men pecan pie med vaniljeiskrem og hot fudge chocolate sundae – hvordan kan man motstå det? Byløvene kan aldeles ikke. Pekanpaien er karamellmyk og fuktig, kompakt som en pai skal være, men uten å være verken tørr eller rå. Løven klarer ikke å passe på sin lette nøtteallergi, og må ha en liten bit pai, og en liten bit til, og enda en. Hans egen dessert, den fløyelsmyke sjokoladeisen, er laget på mørk sjokolade og usigelig mektig, men syndig god.
Også med desserten imponerer Crossroads nye kjøkken. Dette er gjennomført sørstatsmat, og det er strålende gjennomført.