Da Geir Lippestads mor ble dement, startet kampen med bydelen om å få et godt nok tilbud til henne. Underveis vurderte familien å kjøpe omsorg privat. – Men det blir feil dersom man mener eldreomsorg skal være et fellesanliggende, sier Lippestad. FOTO: MIMSY MØLLER

– Vurderte å kjøpe hjelp til mor

Først da Geir Lippestads mor var underernært og dehydrert, mente bydelen i Oslo at hun var dårlig nok for en sykehjemsplass.

– Mor døde i høst. Hun ble dement og til slutt så dårlig at hun måtte ha hjelp til alt. Jeg har følt på kroppen hvordan eldreomsorgen er i byen. Det tilbudet eldre i Oslo får i dag, mangler ressurser, folk og penger, sier Geir Lippestad.

Den tidligere 22. juli-advokaten har engasjert seg i oslopolitikken og står på 33. plass på Arbeiderpartiets liste til kommunevalget.

Eldreomsorg er en av Aps viktigste valgkampsaker.

– Eldreomsorgen i Oslo er blitt effektivisert i så stor grad at det ikke er mulig å følge de behovene brukerne har, sier Lippestad.

LES OGSÅ: Starter eldreslaget om Oslo

Tidsklemme

Lippestads mor ble 76 år og døde etter et langt og utmattende sykeleie.

Det hele begynte for fem år siden, da familien forsto at moren var i ferd med å bli dement.

Lippestad trodde det skulle være enkelt å sikre moren god nok pleie. Slik ble det ikke.

– Da jeg så hvor dårlig mor ble, tenkte jeg at nå var det bare å ha et møte med bydelen og fortelle at mor ikke klarer å spise, gå på do eller vaske seg på egen hånd. Da vi fikk beskjed om at dette ikke var nok for å få sykehjemsplass, ble jeg helt stum.

Moren fikk etter hvert hjemmehjelp, men da hun ble dårligere, oppsto nye utfordringer – og nye «løsninger» fra bydelen.

Sykehjemsplass var uaktuelt.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Fjordland-boks

Til middag pleide hjemmehjelpen å sette igjen en boks ferdigmat fra Fjordland. Problemet var bare at moren etter hvert var så dårlig at hun ikke visste hvordan den skulle åpnes. Hjemmehjelpen hadde ikke tid til å hjelpe henne. Boksen sto urørt helt til familien kom på besøk på kvelden.

– Det hjelper ikke å komme med mat hvis man ikke passer på at de gamle får den i seg.

Familien poengterte overfor bydelen at moren ikke forsto hvor hun skulle stumpe røyken. De fryktet at hun kunne være en fare for seg selv og andre.

– Istedenfor at hjemmehjelptjenesten hadde tid til å sette seg ned og hjelpe henne med én røyk, tilbød helseledelsen i bydelen oss et tungt røykeforkle. «Da tar hun ikke fyr», var svaret, sier Lippestad.

Heller ikke de sanitære forhold, som det å komme seg på do, være ren og ha tørr bleie, hadde hjemmehjelpen tid til, ifølge Lippestad.

– Vi var heldige som bodde i nærheten og hadde ressurser til å ta fri fra jobben. Men det er ikke riktig at en sønn skal skifte bleier på sin mor.

LES OGSÅ: Ansatte ut mot tidspress

Akuttinnlagt

Samme hva familien fortalte, mente bydelen at moren ikke var syk nok til plass.

– Vi ble helt fortvila og vurderte å kjøpe tjenester for å få mer hjelp. Det er mange som gjør det, ære være dem, men det blir jo feil dersom man mener eldreomsorg skal være et fellesanliggende, sier han.

Etter tre år med forhandlinger, var til slutt morens tilstand så dårlig at fastlegen slo alarm og fikk henne akutt innlagt på sykehus.

Da var Lippestads mor underernært og dehydrert, og hun måtte mates intravenøst. Først da mente bydelen at hun hadde krav på sykehjemsplass.

– Når hjemmehjelptjenesten ikke får med seg at en person har gått ned 20 kilo på kort tid, da har det gått for langt, sier Lippestad.

Moren måtte være på tre ulike aldershjem før hun til slutt fikk en permanent plass.

Eiendomsskatt

Lippestad peker på at den eldre befolkningen i Oslo bare skal øke. Skal man kunne møte dette, kan man ikke toe sine hender.

– Vi ønsker og er helt avhengig av at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Men skal de gjøre det, må vi ha ressurser nok til at de eldre kan leve noenlunde fornuftige liv, hvor de får mat, er rene og kan komme seg ut, og når de er for syke til å klare seg selv, må vi ha klare ledige sykehjemsplasser.

For Lippestad og Ap går veien til en god eldreomsorg gjennom eiendomsskatten. Arbeiderpartiet vil ta inn mellom 2,5 og 3 milliarder kroner i eiendomsskatt på boliger og næringseiendom. Av dette skal om lag 1,25 milliarder kroner gå til en eldresatsing som blant annet innebærer 500 nye årsverk i hjemmetjenesten.

– Spør du folk isolert sett om de vil betale mer, så er det ingen som vil det. Jeg bor i en stor enebolig på Nordstrand og heller ikke jeg er for eiendomsskatt. Men hadde jeg fått valget om å betale 400 kroner ekstra i måneden mot at det kommer 500 nye ansatte i hjemmesykepleien, så hadde jeg løpt ned til skattekontoret med en gang, sier Lippestad.

LES OGSÅ: Garanterer for Aps modell for eiendomsskatt

Effektivisering

Da ordfører Fabian Stang i sommer uttalte til VG at Oslo kommune heller må sørge for mer effektiv drift enn å «belaste folk med mer skatt», reagerte Lippestad og svarte han i et åpent brev i samme avis. Han er fortsatt oppgitt av utspillet.

– I dag har man vedtatt at det skal ta to minutter å gi eldre øyedråper. Tenk å foreslå at dette skal effektiviseres mer. Det ville jeg ikke hatt samvittighet til, sier Lippestad.

Han mener Høyres effektivisering betyr innsparinger i en allerede presset sektor.

– Kostnader i eldreomsorgen er lønninger. Innsparinger betyr færre folk på jobb. Hvordan skal færre folk ta vare på flere mennesker, uten at det går utover tjenestetilbudet? Skatt eller ikke skatt, er ikke spørsmålet. Spørsmålet er om du vil ha et godt omsorgstilbud når moren eller faren din blir gammel. At 22 prosent av Oslos befolkning må betale noen hundrelapper i måneden for det, tror jeg de aller fleste synes er greit, sier Lippestad.

Men han erkjenner at eiendomsskatten er vanskelig for Ap.

– Det er en stor belastning for Ap å si ja til eiendomsskatt. Det er ingen stemmer å hente på det. Men Ap er ærlige på hva det koster. Det liker jeg.

Flere oslosaker fra Dagsavisen finner du her