Bob Dylan spiller i Oslo Konserthus torsdag, fredag og lørdag. Bildet er fra 2012. Rocklegenden har fotoforbud på sine konserter. FOTO: CHRIS PIZZELLO/ NTB SCANPIX

Viser Dylan i litteraturen

Denne uka gjør Bob Dylan hele tre konserter i Oslo. Nasjonalbiblioteket markerer ved å vise Dylan i norsk litteratur.

Oslo

 

Hør Inger Jacobsens norske versjon av Bob Dylans "Blowing In The Wind" her.

– Dette er et eksempel på noe Nasjonalbiblioteket vil gjøre mer av: Aktualisere og utdype hendelser i samtida. Når Dylan kommer til Oslo for å gjøre tre konserter, kan vi vise hvilken enorm innflytelse han har hatt på norsk kulturhistorie, fastslår leder for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre.

Torsdag spiller Bob Dylan den første av tre intimkonserter i Oslo Konserthus. Dagen før åpner Nasjonalbiblioteket en utstilling om Bob Dylans plass i norsk litteratur. Medansvarlig for utstillingen er Kaja Schjerven Mollerin, litteraturviter og Dylan-kjenner. På åpningen onsdag leder hun samtale mellom Jan Erik Vold, Pedro Carmona Alvarez og Susanna Wallumrød om den norske Dylan-tradisjonen.

LES OGSÅ: Skyggene fra i går

Overrasket

– Bob Dylans nærvær i norsk litteratur gjennom 50 år er i overraskende liten grad blitt systematisk behandlet, sier Mollerin, som for tiden er engasjert ved Nasjonalbiblioteket. Her har hun sammen med forskningsbibliotekar Ivar Eikje kartlagt Dylans spor i norsk litteratur gjennom 50 år. De har gjort overraskende funn:

– Dylan er blitt omfavnet av vidt forskjellige forfattere, på ulike måter. Hans tekstunivers er stort, og betydningstettheten i en enkelt sang kan være så rik, at to gjendiktere kan tolke samme sang helt forskjellig. «Blowing In The Wind», for eksempel, ble første gang fremført på norsk av slagersangeren Inger Jacobsen. «Vinden gir svar», synger hun. Mens Jan Erik Vold foreslår både «svaret henger i en strikk» og «svaret svever i det blå», smiler Kaja Schjerven Mollerin.

Knapt noen andre rockartister er like ofte nevnt i norsk litteratur som Bob Dylan: I Nasjonalbibliotekets arkiv har man funnet over 3.000 tekster som gjengir eller tolker Dylan. Utstillingen har tatt navnet fra en Dylan-strofe: «Strap yourself to the tree with roots», og viser hvordan sanger fra Dylan har forgrenet seg gjennom norsk litteratur. Det startet med pikeroman-forfatter Evi Bøgenæs.

– Første gangen Dylan nevnes i en norsk roman, som vi har klart å finne, er i Evi Bøgenæs’ «Noe å glede seg til» fra 1966, sier Mollerin.

– Hovedpersonen i boka vil fortelle sin utkårede at hun er forelsket i ham. Hun vil gjøre det gjennom en av datidens populære slagere, men er i tvil om hun skal si det med Jim Reeves’ «I Love You Because», eller Bob Dylans «Blowing In The Wind». Hun velger Dylan. Fordi Jim Reeves ble for direkte. Hos Dylan henger svaret i det blå. Dette viser hvordan Dylan representerte en ny måte å skrive sanger på, samtidig som han inngikk i samme kretsløp som ungpikeidoler, sier Mollerin.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Omvendt

Utstillingen beveger seg gjennom 60-tallets tidlige gjendiktinger, til 70-tallets bruk av Dylan i motkulturelle miljøer, via 80-tallet da han også ble omfavnet av kristne ungdomsbevegelser, fram til i dag hvor han er anerkjent i alle leire.

– Etter at Dylan erklærte at han var blitt kristen, med «Saved»-plata i 1980, ble sangene hans også inkludert i for eksempel sangbøkene til KFUK/KFUM. Samtidig ser vi at det tidlige 80-talls punkpoeter, som Gene Dalby og Cindy Haug, referer til Dylan. Og han er inkludert i en samtidig antologi over surrealistisk poesi. Dette spennet sier noe om hvor enorm innflytelse han har hatt, forteller Mollerin. Hun viser også til en passasje fra Dag Solstads roman «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land». Her skriver Solstad om sin hovedperson Nina Skåtøy: «Hun var mot Bob Dylans viser fordi Bob Dylan var for Israel».

LES OGSÅ: Et lite, men stort skattkammer

Maskespill

– Utover 90-tallet blir han både sett på som en kilde til visdom, for eksempel hos Frode Grytten eller Nils Øivind Haagensen, eller som utdatert, hos Tore Renberg eller Karl Ove Knausgård. I dag kan Dylan for eksempel være et Google-søk i en diktsamling fra konseptpoeten Audun Mortensen. Samtidig som han har stor betydning i kraft av musikken han lager.

– På plater som «Love And Theft» og «Modern Times» har han i stadig større grad brukt andre diktere – fra Ovid til Alicia Keys – som kilde til kreativitet. På hans siste plate synger han bare sanger Frank Sinatra har gjort kjent. Nå er det crooner-Dylan vi møter på scenen. Maskespillet til Bob Dylan gir næring til stadig nye fortolkninger.