Nyheter

Villedende kritikk fra Hadia Tajik

KRONIKK: Tidligere statsminister Kåre Willoch mener Hadia Tajik tillegger ham meninger han ikke har.

Av Kåre Willoch

Dagsavisen refererer 22. september uttalelser av Hadia Tajik om min siste bok «Strid og samarbeid.» Der blir jeg tillagt meninger som jeg ikke har, og som derfor heller ikke finnes i boken. Og så kritiserer hun dem.

Hadia Tajik sier blant annet at hun « … skjønner at Willoch ønsker å gi høyresiden eierskap til den suksessen som velferdsstaten har vist seg å være». I Dagsavisen står det også at «Det var Høyre som tok de viktigste skrittene i retning av en moderne velferdsstat, mener Willoch.» Men jeg mener ikke det, og har ikke skrevet det. Riktignok minner jeg om at den første sosiale trygdeordningen i Norge ble vedtatt i 1894 efter forslag fra en høyreregjering. Men jeg legger til at «det var bred enighet om målet, og at man startet arbeidet for å nå det.»

LES OGSÅ: Kåre Willoch i ny bok: – Ap har stjålet Høyres klær

Om den sterke utbyggingen av sosialpolitikken i tiden videre frem til midt under første verdenskrig skriver jeg at «Det er nok riktig at venstresiden – periodevis spredt på flere samarbeidende parter – i den følgende tid var mest initiativrik og utgiftsvillig når det gjaldt sosiale reformer.» Men jeg legger til at «selv om Høyre ikke var den fremste pådriver, var partiet en aktiv medspiller i prosessen.» Det er jo noe annet enn Tajik – eller Dagsavisen – sier at jeg skriver, og derefter angriper.

De viktige sosialpolitiske fremskrittene i Arbeiderpartiets regjeringstid 1935–65 var det i all hovedsak bred enighet om. De førte frem til Folketrygden, som ble vedtatt efter forslag fra den borgerlige regjeringen Borten, der Høyre var med. Men jeg presiserer i min bok at «Folketrygden var i høyeste grad en felles idé for høyresiden og venstresiden i norsk politikk». Med andre ord: Det er ikke grunnlag for Hadia Tajiks ord om at jeg «ønsker å gi høyresiden eierskap til den suksessen velferdsstaten har vist seg å være.» Derimot har hun rett i at «velferdsstaten er ikke noe ett parti har funnet opp. Det er noe flere partier og bevegelser har stått sammen om». Det er nettopp det jeg har skrevet, med litt andre ord.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Sterke reaksjoner er også kommet mot mitt syn at «Den delen av venstresiden som kalles sosialdemokrati står sterkt i dag, fordi den på så mange områder har gått over til den moderate høyresidens idéer.» Men jeg håper og tror at de som leser boken vil se at dette synet er sterkt begrunnet. Jo lenger bakover man går i historien, jo flere sosialdemokratiske programposter finner man som nesten alle i dag er glade for at det ikke ble noe av. Det gjelder for eksempel sosialdemokraters arbeid for proletariatets diktatur, og deres ønsker om statlig overtakelse av det meste av det private næringslivet. I dag er vel virkningene størst av ferskere saker. La meg bare minne om noen sosialdemokratiske programposter fra de nærmeste årene før valget i 1981, som kanskje medvirket til Høyres sterke fremgang den gang:

Arbeiderpartiet ville ha forbud mot privat radio og fjernsyn. Det var blant dem som ville at politikere skulle sørge for forandringer i rettskrivningen i nynorsk og riksmål for å omgjøre de to målformene til ett felles språk, samnorsk. Det ville ha slutt på karakterer i skolen. Butikkene skulle stenge klokken 1700. Myndighetene kunne bestemme at en eiendom som var solgt til en, skulle selges til en annen, til lavere pris. Staten kunne nekte etablering av ny virksomhet, hvis den ikke flyttet til en annen kommune som staten bestemte. Det skulle i mange tilfelle gis mindre enn full erstatning ved ekspropriasjon. Stortinget skulle velge flertallet i bankenes øverste organ, representantskapene. Jeg våger å hevde at Arbeiderpartiet ikke ville ha vunnet valg i vår tid, hvis det ikke hadde gått bort fra slik sosialdemokratisk styring av både kultur og næringsliv. Og jeg tror det har gjort klokt i å slippe inn private aksjonærer i Statoil og Telenor, selv om det ville blitt regnet som antisosialistisk for bare få år siden.

Det er meget å diskutere i norsk politikk – om hvorledes man kan medvirke til uavhengighet og vekst i både kultur og næringsliv, og best mulige løsninger av sosiale og helsemessige og andre oppgaver. Men mengden av saker der sosialdemokratene har gått over til ikke-sosialistiske løsninger begrunner mine ord om at sosialdemokratiet står sterkt fordi det har beholdt lite av de sosialdemokratiske ideene som det har vært strid om. Jeg bruker ikke selv ordene at de har «stjålet» fra Høyre, fordi det er rosverdig at politikere godtar motstanderes meninger, når erfaringer viser at det er nødvendig.

Mer fra Dagsavisen