Vil ta kampen for minoritetskvinner

Torsdag fortalte tidligere administrerende direktør på Ullevål sykehus, Tove Strand, og jordmor Anne Kate Moe til Dagsavisen om arbeidet de gjorde i det såkalte Fafus-prosjektet fra 2010–15. Prosjektet ble iverksatt av jordmødrene på sykehuset og fungerte som et lavterskeltilbud til minoritetskvinner som ønsket abort og prevensjon. Etter at prosjektet ble avviklet i 2015 ønsket Tove Strand å sette i gang et nasjonalt senter som skulle fungere både som opplæringssted og klinikk for kvinner som ikke hadde lignende tilbud der de bodde. Budsjettet til oppstart var 3 millioner kroner. Det ble aldri bevilget.

Les også: Minoritetskvinner i kø for prevensjon og abort

Helseministeren

Dagen etter saken sto på trykk, skrev Karin Andersen, leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, en offensiv epost til Dagsavisen:

«Et så viktig arbeid må videreføres. Er en opptatt av kvinnefrigjøring og likestilling er dette helt basic og deler av dette tilbudet må gis også på alle helsestasjoner. Å ha myndighet og makt over egen kropp og reproduksjon er og har vært en forutsetning for likestilling. Det er det også for innvandrerkvinnene og de møter nok mye motstand, så her må myndighetene ta ansvar for at tilbudet finnes. SV vil ta dette opp med Regjeringen, i første omgang helseministeren, om hvordan han vil sikre at disse kvinnene får dekket sine behov for slike tjenester på en måte som fungerer for dem.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Streng kontroll

Karin Andersen sier at det er på tide å vise minoritetskvinner i Norge den solidariteten de trenger for å kunne delta i samfunnet på en likestilt måte med mennene.

– Vi som har holdt på med kvinnekamp en stund vet at veien til frihet går gjennom makt over egen kropp, og at vi ikke skal være underlagt menn for å ta beslutninger. Og vi vet jo at mange minoritetsmiljøer er underlagt streng moralsk og religiøs kontroll, og når man ikke har noe sted å henvende seg i fortrolighet er det håpløst for kvinnene, sier Andersen.

Nå vil hun ta opp saken med regjeringen.

– Vi skal snakke med helseministeren om hvordan han vil sikre at de kvinnene som trenger det får dekket sine behov for familieplanleggingstjenester på en måte som fungerer for dem. Jeg tenker at helsestasjonene vil være et naturlig sted å begynne. I tillegg tror jeg det vil ha en sterk symbolsk verdi dersom all korrespondanse om familierelaterte helsetjenester ble sendt til kvinnene. Selv om mange i målgruppen ikke kan norsk, vil det kunne ha en sterk signaleffekt innad i familiene om at kvinnenes rolle skal være helt sentral og at deres stemme teller, sier Andersen.

Les også: Færre tar abort

Kampklar

– Dette er som norsk kvinnekamp, bare 50 år tilbake i tid?

– Ja, det minner så avgjort om det. Og det er en kamp vi skal vinne!

Les portrett: Karin Andersen: Jeg har en historie fra barndommen jeg kan fortelle deg (Dagsavisen pluss - kever abonnement)