Vil ikke ha sirkelblokk: – Et risikofylt forsøksprosjekt og ikke det vi trenger i Grorud bydel

I 2018 kunne Obos fortelle om sin nysatsing i Martin Strandlis vei 10 på Rødtvet: en stor sirkelformet blokk med små, rimelige leiligheter og mange grønne løsninger. Ideen ble lansert med stor stolthet i et år da Oslo var miljøhovedstad, og konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj uttalte til Aftenposten:

«Dette er et prosjekt som er i tråd med det politikerne i Oslo etterspør, et bygg med høy miljøstandard og spektakulær arkitektur. Ettersom Oslo er europeisk miljøhovedstad i 2019 trenger byen også noen konkrete prosjekter å vise frem, ikke bare la det bli fest og moro».

Les mer om byutvikling: Slik kan korona endre boligene våre: – Det er ikke to streker under noen svar lenger (+)

Medvirkning

Lokalt ble forslaget om «sirkelblokka» møtt med alt annet enn entusiasme, både over selve prosjektet og at naboene er blitt forsømt i medvirkningsprosessen.

I tidlig fase av reguleringsarbeidet hoppet Obos fullstendig bukk over medvirkning på lokalt nivå. De samarbeidet kun med toppene i Rådhuset.

At folket skal tidlig med i utbyggingsprosesser står klart i Kommuneplanen: «Oslo skal være en foregangskommune for medvirkning. Medvirkningsprosessene skal starte tidlig, senest ved oppstart av planarbeid, slik at innbyggerne og andre interessenter har mulighet til å påvirke konkrete løsninger på et tidlig stadium.»

Dette har definitivt ikke skjedd i denne saken, sier Margrethe Bjørklund, leder av Apalløkka Vel og fungerende leder av Nabogruppa som jobber for å forhindre at blokka blir bygget.

Den nye sirkelblokka skal bygges 20 meter fra Rødtvet kirke. Foto: Amanda Iversen Orlich

– Motstanden mot bygget er nærmest unison i bydelen. Plan- og Bygningsetaten anbefaler ikke bygget. Det gjør heller ikke politikerne i Grorud bydel. Ammerudskogen vel og Apalløkka vel går imot. Groruddalen Miljøforum går imot. Sameier, borettslag, menigheten, eldrerådet, og et stort antall enkelpersoner ønsker ikke bygget, sier Bjørklund.

– Hvorfor er motstanden mot akkurat dette bygget så stor?

– Hovedgrunnen er at dette bygget ikke passer på dette stedet. Tomta ligge i skogkanten og i et boligområde som i hovedsak er småhusbebyggelse. Kjempeblokka blir alt for tett og ruvende og et fremmedelement i omgivelsene. Dette er ikke god arkitektur. God arkitektur tilpasser seg omgivelsene, sier Bjørklund.

Margrethe Bjørklund, leder av Apalløkka Vel og fungerende leder av Nabogruppa. Foto: privat

Les også: Ladepunkt nummer 2000 etablert - en viktig milepæl for Oslo

Tar selvkritikk

Obos har tatt selvkritikk for manglende medvirkning, og gjort noen endringer i den opprinnelige planen.

– Ja, dette har vi tatt selvkritikk for. Medvirkning i dets nåværende form er relativt nytt. Både for boligutviklere i Oslo så vel som for Plan- og bygningsetaten, og vi ser at vi fra start skulle ha hatt en bedre kommunikasjon med beboerne i området, sier kommunikasjonsdirektør i Obos, Åge Pettersen.

– Hvorfor har ikke det skjedd?

– Kommuneplanen for 2018 var året vi startet planprosessen i Martin Strandlis vei 10. I de to årene som har gått har medvirkning blitt en langt mer naturlig og integrert del av våre planprosesser, sier Pettersen.

Endret størrelsen

Åge Pettersen sier Obos har tatt hensyn til innspill fra nabolag og planmyndigheter og at noen av de viktigste endringene som er gjort er at flertallet av leilighetene er omgjort til 3- og 4- roms.

– I etterkant av tilbakemeldingene fra Plan- og bygningsetaten, fra høringssvarene og fra bydelspolitikerne har Obos redusert størrelsen på bygget og utvidet inngangsportalene for å åpne opp fasaden mot omgivelsene, sier Pettersen.

– Samtidig har vi endret leilighetssammensetningen slik at nesten halvparten av leilighetene er over 80 kvm, og vi har introdusert en ny boligtype i form av familieleiligheter over to plan med egen inngang fra utsiden av sirkelen. Dessuten kommer vi til å ha en utstrakt beboermedvirkning med hensyn til bruk av det store fellesarealet i første etasje og gårdsrommet, sier han.

Marin Strandlis vei 10 på Rødtvet. Foto: Amanda Iversen Orlich

Endret antall leiligheter

Den sirkelrunde blokka er blitt sammenliknet med både Apples nye hovedkvarter i California, og «Fuglereiret» i Beijing, stadionet som sto ferdig i forbindelse med sommer-OL i 2008.

– Hvorfor ønsker Obos å oppføre et boligbygg som vekker så sterke negative reaksjoner?

– OBOS mottar ikke bare negative reaksjoner til prosjektet, vi har tvert imot mottatt mange positive tilbakemeldinger, sier Åge Pettersen.

– Det er i dag over 500 personer på interessentlisten, hvilket er et høyt tall for et prosjekt som ikke er påbegynt, ei heller regulert. Dette viser oss at det er mange som allerede nå betrakter dette som gode boliger og har et ønske om å bo her dersom det blir realisert.

Sirkelblokka blir sammenlignet med det ikoniske «fugleredet», Kinas nasjonalstadium i Beijing, som ble bygd til OL i 2008. Foto: Nicolas Asfouri /AFP/NTB

Les også: Høyhus som strekker seg til himmels. Eller helvete

– Er Groruddalen er et godt egnet sted for arkitektoniske boligeksperimenter? 

– Vi anser ikke dette nye bygget for å være et boligeksperiment, snarere en videreutvikling av trygge og nære nabolag, som svarer opp noen av dagens forventninger til energi- og fellesskapsløsninger, sier Åge Pettersen til Dagsavisen.

Anbefaler Fornebu

Kari Margrethe Bjørklund er sterkt uenig.

– En svær siloformet boligblokk er noe som aldri har vært bygd før her til lands. Dette  bygget er i høyeste grad et eksperiment. Det må være en grunn til at denne runde formen ikke brukes i store boligbygg. Den runde formen er derimot brukt på bygg som er tegnet for at folk skal kunne sitte på sidene og iaktta det som foregår i midten, som Colosseum i Roma og Shakespears teater Globe i London. Jeg tror ikke så mange vil like å oppholde seg i gårdrommet og bli beglodd av 150 familier. Folk vil helst ha boliger som gir dem mulighet til privatliv, sier hun, og foreslår Fornebu som et bedre alternativt sted for sirkelblokka.

– Vi prøvde ut nok pilotprosjekter i Groruddalen på 1960- og 70-tallet. Noen har vært vellykkede, men noen har ikke stått seg over tid. Det vi nå trenger er boligtyper som vi er sikre på blir populære, og som vil gi stabile og gode bomiljøer, legger Bjørklund til og nevner at det finnes flere gode eksempler på boligprosjekter som fungerer bra i bydelen.

Vesletjern borettslag på Rødtvet framheves av Kari Margrethe Bjørklund som et vellykket boligprosjekt. Foto: Amanda Iversen Orlich

– Eksempler er Lillogrenda og Vesletjern borettslag, her er det en blanding av rekkehus og lavblokker. Med flere rekkehus kan barnefamilier gjøre boligkarriere i egen bydel og slippe å flytte ut av byen. Med gode blokkleiligheter kan eldre som bor i enebolig langt opp mot marka, få mulighet til en lettstelt leilighet rett ved t-banen, sier hun.

Les også: Lykkelig i høyden: – Jeg digger å bo i høyblokk

Øst-vest-utfordring

Plan og bygningsetaten sender saken til politisk behandling i Rådhuset i januar. Dermed er det opp til oslopolitikerne å vurdere. Kari Margrethe Bjørklund sier hun er glad for at vi nå har et byråd som er opptatt av å utjevne forskjellene mellom øst og vest i byen.

– Mener de alvor med det, er boligpolitikken et viktig redskap for å få det til. Øst i byen må det bygges attraktive boligtyper som vi er sikre på vil utvikle områdene i positiv retning. Dette boligeksperimentet bidrar ikke til det, sier Bjørklund. Hun sier Nabogruppa kommer til å fortsette arbeidet med å få Obos til å endre planene.

– Tidligere byrådsleder Erling Lae, sa en gang han var på besøk her: «Folk i Groruddalen finner seg i alt for mye.» Dette utsagnet tenker jeg stadig på når jeg jobber for nærmiljøet. Vi skal ikke finne oss i alt.  Nå håper jeg at byrådet og bystyret tar ansvar for en god byutvikling i hele byen vår og avviser Obos sitt reguleringsforslag for Martin Standlis vei 10.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!