Nyheter

Vet supporterne best?

APEROPET: Det er alltid tydelig i VIF. Noen spillere vinner supporternes hjerter, og andre gjør det ikke.

Og de som mange ikke har trua på i det hele tatt framstår ofte i ettertid som de store heltene.

Etter søndagens kamp i Østfold der Vålerenga tapte helt fortjent mot et Sarpsborg-lag som stort sett var bedre i alt, er det spesielt to spillere som får juling i sosiale medier. Keeper Marcus Sandberg og midtbanespiller Abdisalam Ibrahim. I kamprapporten på Aperopet.no plasserer vi disse to spillerne på det jevne. Kollektivet Vålerenga tapte for et kollektiv som ville mer og som ga mer. For å sette det hele i et mulig perspektiv, vil jeg prøve å se på hvordan det har vært tidligere sesonger.

Bak meg på Ullevaal Stadion gjennom hele fjorårssesongen: Et samstemt, voksent par. Uten unntak med de samme uttalelsene «Herregud Rekdal! Du må se at du ikke kan bruke ham. Han er for treg med ballen, skjønner ikke hva som skjer og sinker oss». De sa det, ropte det. Og mente det. Spilleren det var snakk om var Kjetil Rekdals mest betrodde, og etter vårt syn (vi på raden foran) også en av Rekdals beste. Nå blir han kanskje dyreste nordmann gjennom tidene i fotballen. Mannen uten egenskaper var altså Sander Berge.

Les også: VIF inn i flytsonen

Et par andre glimt fra 5-15 år tilbake. Omtrentlige sitater fra Klanens diskusjonsforum på nett angriper igjen Rekdal, men også Petter Myhre, Martin Andresen og Vålerengas øvrige trenere. «Nå er jeg så lei av at spiller X, Y og Z skal ha klippekort i startoppstillingen. Vi har jo plenty av stortalenter som må få prøve seg!». X, Y og Z viste som oftest til Morten Berre, mannen med flest kamper og flest mål for Vålerenga, Freddy Dos Santos og Tom Henning Hovi. De to siste er nummer 2 og 3 på statistikken over spillerne med aller flest kamper på toppnivå for VIF.

Det er ikke enkelt å bedømme hvorfor supporterne får så svart/hvitt (eller i disse tilfellene svart/svart) syn på enkeltspillere som spiller for klubben supporterne setter øverst. Vi ser det også med spillere som geniforklares: Gjennom vårsesongen i fjor framstod det som manglende spilletid hos Elías Már Ómarsson var grunnen til at det gikk så dårlig med VIF. Manglende avslutteregenskaper hos Deshorn Brown gjorde det umulig for Vålerenga å vinne kamper. Antallet mål de hadde scoret? Klart flest hos Brown, selvsagt («Men det er fordi Ómarsson ble brukt feil/for lite», roper det eldre paret bak meg).

Hvordan oppstår slike myter? Se det er vanskelig, men det har vel noe med tur, noe med forventninger og noe med gjenkjennelige mønstre å gjøre. Ómarsson satte to mål etter å ha blitt byttet inn i Skien sommeren 2015. Han vant den kampen for oss og dette har blitt stående som tegnet på ham som målscorer. Brown hadde en noe keitete framtoning, forsøkte ofte å skyte, så selv om han scoret jevnt og trutt, så bommet han også ofte. Likevel var resultatene slik at han i sum scoret tosifret og – da han ble solgt til Kina – gjorde at Vålerenga gikk økonomisk solid i pluss.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hva med dagens VIF?

Skal jeg tro de som er rundt meg sliter vi voldsomt («Kan ikke huske noe så dårlig Vålerenga-lag!»). Marcus Sandberg («såpe på hanskene, ingen egentlig keeper»), Ivan Näsberg («klønete, i hvert fall ingen back»), Henrik Kjelsrud Johansen («uten målteft, ingen spiss»), Ghayas Zahid («går seg bort, fungerer verken i tierrollen eller på kant»), Daniel Fredheim Holm («alltid skadet, har ikke passert en annen spiller med ballen siden 2014») og Adbi Ibrahim («bør skifte navn til Feilpasning Balltapsen»).

Siden vi er supportere skal vi kanskje holde oss for gode til å la oss fange av slike bilder, og heller se på spillerne som ressurser. Når trenerapparatet (som tross alt ser dem på trening) gir dem tillit uke etter uke, hvorfor skal vi som ser dem noen minutter en gang i blant vite så mye bedre?

Selvsagt skal vi stille krav, men når vi ser tilbake på spillerne som det for 10-15 år siden var katastrofe at hadde klippekort på laget, så er de i dag Kong Henning Hovi, Legenden Morten Berre og «Freddy elsker Vål’enga» Dos Santos. I etterpåklokskapens lys må vel trenerne den gangen ha gjort noe rett.

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren og Kjell Henning Thon skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.

Mer fra Dagsavisen