Varsler oppgjør med karakterpress

Allerede i femteklasse begynner mange skoleelever å miste motivasjonen. Nå lover skolebyråden et oppgjør med test- og karakterkulturen på skolen.

– Motivasjon og læring henger nøye sammen. Når elevene er demotiverte, kjeder seg og ikke opplever at skoledagen er relevant er det vanskelig å gi god læring. Dette er svært bekymringsfullt, sier Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til Dagsavisen.

Snart kommer byrådet med en ny melding om motivasjon i skolen. I den forbindelse har de spurt elever i Osloskolen om hvordan de trives på skolen og hvor motiverte de er.

Tallene er nedslående lesning. Allerede i femteklasse begynner motivasjonen å falle, og når sitt bunnpunkt i 10. klasse når elevene skal begynne på videregående. 82,4 prosent av elever svarer at de er motiverte i 5. klasse. Deretter synker det helt til 57,1 prosent i 10. klasse.

Les også: Skriking, trusler, lugging og sparking – det er hverdagen for mange lærere i Osloskolen

Karakterbasert opptak

Thorkildsen peker på flere årsaker til demotiverte elever, og trekker særlig fram karakterer og resultater som en viktig demotiveringsfaktor.

– Vi tror dette har en nær sammenheng med et voldsomt press på elevene, blant annet som følge av karakterbasert inntak på videregående. Det er store forskjeller mellom skolene i Oslo, og mange kjenner på frykten for å havne på en skole de ikke ønsker å gå på, sier skolebyråden.

Thorkildsen trekker fram tre ting hun mener bør gjøres for å få mer motiverte elever.

For det første jobber byrådet allerede med å endre hvordan inntaket til videregående fungerer. I dag er det kun karakterer som bestemmer hvor du kommer inn. Høyresiden kaller dette fritt skolevalg, venstresiden kaller det «karakterbasert opptak». Det vil Thorkildsen til livs, og har allerede satt ned et utvalg for å vurdere alternative modeller.

– Vi ønsker større grad av mangfold av sosial bakgrunn og kjønn på skolene. Det kan føre til mindre helseskadelig stress og press. Og vi vil sikre at flest mulig kan få velge videregående skole fritt. I dag er det bare 18 prosent av elevene som får velge fritt mellom skoler i Oslo, sier SV-byråden.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Foreldre

Hun peker også på at byrådet jobber med en ny ressursfordelingsmodell som er noe annet enn dagens stykkprisfinansiering. Det tredje er levekår, som henger sammen med hvordan du trives på skolen og hvor stor sjanse det er for at du dropper ut av videregående.

– I de delbydelene der det er størst fattigdom er det også klart størst sannsynlighet for at man ikke fullfører videregående, sier Thorkildsen.

På det siste punktet er hun skuffet over statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Jan Tore Sanner som i forrige uke kom med et løfte om at de skal få 5.000 flere elever til å fullføre videregående hvert år.

– De glemmer at frafall også handler om klasse og fattigdom, og at mange elever er demotiverte allerede fra et tidlig stadium. Da er du dømt til å mislykkes, sier Thorkildsen.

Les også: Raymond Johansen: Jeg mener de nye læreplanene er guttefiendtlige

 

Motivasjon i skolen

* «Bare» 82,4 prosent av femteklassinger er motiverte på skolen, viser tall fra Elevundersøkelsen.

* Etter femteklasse går det nedover. I 2018 oppga 76,7 prosent av sjuendeklassinger at de er motiverte på skolen. Tilsvarende tall for tiendeklassinger er 57,1.

* Barn på yngre alderstrinn enn 5. klasse blir ikke spurt om motivasjon.

* Fra 2016 til 2018 faller motivasjonstallet for alle grupper, unntatt for 10. klassingene som går litt opp og ned.

* Nå varsler byrådet et oppgjør med karakterene.