Nyheter

Utstillingsdokka i vinduet gråt

– Sett deg inn i bilen, sa Peary til kona Adèle på 20 år. De kjører til Sagene. Peary stiller seg foran et hjørnelokale i Arendalsgata og slår ut med armene. Sånn ble «Adèle» på Sagene født. Nå blir den borte.

Bilde 1 av 6

Hun er fremdeles på jobb fire dager i uka, ulastelig antrukket, Adèle Bjørnstad (92, men det er en forretningshemmelighet).

– Jeg var helt i sjokk, fullstendig overrumplet.

Adèle sitter i en grønn velursalong i det som en gang var en staselig kåpeavdeling med speil på alle veggene i underetasjen hos konfeksjonsbutikken som bærer hennes navn på CJ Hambros plass. Hun har nettopp fått spørsmål om hun husker hvordan det hele startet, og ser lett overbærende på journalisten.

– Det husker jeg helt tydelig.

Det er da hun forteller om bilturen fra Grefsen til Sagene. Som om det var i går. Den dagen for 70 år siden da mannen Peary ber henne sette seg i bilen, og de kjører til Sagene og han stiller seg foran et hjørnelokale i Arendalsgata og slår ut med armene. Den dagen «Adèle» ble født.

Les også: Midt i en trafikkmaskin midt i Oslo ligger en av hovedstadens få gjenværende platebutikker

Skreddersønnen 

Det ble et helt liv blant «mote for voksne damer», («det kjerringstempelet har forresten bare prellet av oss»), før tida og byplanlegging innhentet dem. Men før det slutter skal vi starte der det begynte. På Sandaker.

Der vokste Adèle opp sammen med fire søsken på to rom og kjøkken. 15 år gammel møter hun Peary. Han pleide å stå og plystre på henne nede i portrommet, alltid elegant kledd.

– Han var som tatt ut av en motejournal.

Adèle faller for den elegante 18-åringen, og ett år senere flytter hun inn hos sin kommende svigermor. Hun er skredder, og livsvalget er dermed staket ut. Adèle liker å dandere utstillingsdukka til svigermor med rosetter.

– Jeg har alltid vært en pyntedukke, ler Adèle. Men det viste seg at hun var mer enn det.

– Jøss, Adèle, du kan jo dette her, var svigermors dom.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Systua 

I villaen til ekteparet Bjørnstad i Bjerkealleen på Grefsen, var det systue i 1. etasje. Der jobbet Peary som tilskjærer, («han var fenomenalt rask, og kunne kjøpe huset cash»), Adèle sydde og tegnet modellene, og på gulvet satt hun som senere ble daglig leder, Sidsel, med knappeskene. Storesøster Grethe på seks år jobbet på akkord med trukne knapper på knappemaskinen.

– Hun var så rask, vet du, at far måtte gå ned på akkorden, forteller Sidsel.

– Hvor mye var det? Grethe stikker hodet inn gjennom forhenget. For hun jobber selvsagt her, hun også.

– Han gikk ned fra 10 til 5 øre.

Les også: – Bånkall kunne vært jevnet med jorden

Fabrikk og butikk

Peary var, foruten å ha en tilskjærerarm ingen hadde sett maken til («ingen kunne ta han i håndbak, for å si det sånn»), meget driftig. En konfeksjonsfabrikk i Larvik ble åpnet, der de blant annet sydde uniformene til Ullevål sykehus – før «Adèle» ble født den dagen på Sagene for 70 år siden.

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, så nemlig Adèle mulighetene.

– Ikke for å skryte, men jeg hadde blikket.

Alle vindusutstillingene tok hun seg selv av. Inne i lokalet var det en egen lounge, der mennene satt og røyket.

– Det var en meget elegant butikk.

Men nå er det altså slutt. Når dørene til «Adèle» («det er jo et veldig fint navn, da») stenges før påske, vil Adèle stå der til «the bitter end».

Hun gråter ikke. Det gjør ikke utstillingsdokka heller, så tittelen på denne saken lyver litt. Men det er et alvor over damene i butikken.

– Det er vemodig, men nok er nok. Og sånn er det med den saken, sier Adèle bestemt. Kanskje mest til seg selv.

Les også: Endelig punktum for 100 år gammel pub i Oslo

Mer fra Dagsavisen