Basarhallene ca. år 1900 med aktiv torghandel i forgrunnen.

Utelivet på Youngstorget

Utestedene på Youngstorget lå der lenge før Folketeaterbygningen ble bygget. De har ikke alltid hatt det beste ryktet.

Oslo

 

Av Johanne Bergkvist

På Youngstorget, der Folketeaterbygningen står i dag, lå det tre store salgshaller med livlig handel med alle typer varer. I kjelleren ble det i 1885 etablert en ølhall etter tysk mønster med navnet Bazarhallen.

Stedet ble et av Kristianias mest populære forlystelsessteder for både kunstnere og det brede lag av folket. Her var det pølser og øl, lapskaus og etter hvert finere retter å få til varietéforestillinger med musikk, sterke menn og «lettbente» danserinner.

Underholdningstilbudet vokste i Kristiania i siste halvdel av 1800-tallet, i takt med storbyveksten og den nye fritida mange fikk med mer regulert arbeidstid. Den folkelige underholdningsformen varieté dukket opp i Norge allerede på 1850-tallet, og fra 1880-årene hadde mange hoteller, restauranter og dansebuler varieté på programmet.

Les også: Skummelt strøk og løse eksistenser

Ordet kommer fra Théatres des Variétes i Paris, og betyr en forestilling med variert innhold. Varietéforestillingen inneholdt ulike akter med akrobater, dans, visesang, opera og humoristiske innslag. Det var stor variasjon i det kunstneriske uttrykket og kvaliteten, og en seriøs kunstner var gjerne trekkplaster (Herman Berthelsen, Byminner 2010).

Maleren Frits Thaulow var pådriver til å etablere Bazarhallen. Sammen med kunstnervenner og elever sto han for utsmykningen av ølhallen med 15 eventyrbilder, som nå finnes på Eventyrmuseet Villa Fridheim. Kjellerlokalet var avlangt, med en scene i den ene enden med plass til orkester og artister. Christiania bryggeri sto for ølforsyningen.

Musikeren og journalisten Carl Just beskrev en kveld på Bazarhallen slik:

«I den smale midtgangen åler folk sig frem og klemmer sig inn mellom bord og stoler som står så tett sammen at det nesten ikke er mulig å komme frem. Det er gyselig hett – gassen varmer, svette glinser på de fleste ansikter. Tobakksrøken henger som en skodde i luften, fra kjøkkenet og fra spisebordene langs den ene veggen kommer det matlukt. Der er en sorlende summen av stemmer og en uavlatelig skrapen med menneske- og stolben. I kjøkkenet ringes det med en sterkt lydende klokke så ofte nye matporsjoner er ferdige. Et lite orkester spiller. Applaus faller efter hvert nummer. Så kommer en dansk chansonette tilsyne på tribunen. Hun synger et par viser og høster sterkt bifall. Efter henne kommer to syngende brødre. Endelig er der en svensk dame som også synger. Publikum morer sig fortreffelig og delikaterer sig med mat, øl, brus, en hel eller halv flaske vin. Hovedbestanddelen av publikum syne så være håndverkere, arbeidere og jevne småborgere med kjærester og madammer».

Saken fortsetter under bildet.

BAZAR7

Folketeaterbygningen i 1936, to år etter at det sto ferdig. Da var det ikke penger igjen til teaterdrift, så bygget ble leid ut til Verdensteatret kino i 1935. I 1952 åpnet Folke­teateret som teater. I 1961 overtok Den norske opera. Foto: Arbark

Bazarhallen var et populært sted, men etter hvert ble konkurransen fra steder som Eldorado og Dovrehallen for stor. I 1913 ble ølhallen pusset opp og scenen lagt til langsiden av lokalet. 1. august åpnet stedet opp med det nye navnet Maxim, valgt etter en navnekonkurranse der det kom inn 700 brev med mellom to og tre tusen forslag.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Social-Demokraten meldte at «alle samfundslag, ikke bare i Kristiania, men vidt utover landet og i Sverige, Danmark og Tyskland, hadde deltatt i konkurransen paa verso og prosa – stof til mang en farce» (Social-Demokraten 24.07. 1913). Komikeren og revyskuespilleren Oskar Lehrdahl ble stedets nye direktør.

Store forestillinger skulle trekke folk, og i 1915 fristet annonsen med «Kristianias største, bedste og morsomste revy- og varieté-program».

På folkemunne ble både Bazarhallen og etterfølgeren Maxim kalt «Basserallen», som egentlig betydde et muntert gilde eller svirelag. Navnet gir et bilde av hvordan festen her kunne arte seg. I juni 1923 ramponerte 30 russ toalettet på Youngstorget etter en heftig fest på Maxim (Social-Demokraten 16.06.1923). Bare måneden etter var det definitivt slutt for Maxim da den populære ølhallen var konkurs.

På 1930-tallet ble de gamle basarhallene mellom Youngstorget og Storgata revet for å gi plass til et folketeater. De lave tre- og murbyggene hadde forfalt over tid, og Helserådet kalte da Bazarhallene for byens største rottereir (Lill-Ann Jensen, Arbeiderhistorie 1996).

Les også: Altfor mange senger i herberget

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv