Utakk er den armes lønn. Pluss 140.000 på toppen.

EN SLASK I BYSTYRET: Hva gjør man når man er mot høye lederlønninger, men også ansvarlig for dem?

Det kan ikke alltid være lett å være sjef, samtidig som man vil kjempe mot forskjellene i samfunnet.

Inga Marte Thorkildsen, for eksempel, er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Det betyr at hun er sjefen for Utdanningsetaten, med sine 15.000 ansatte og 13 milliarder kroner i budsjett. Samtidig representerer hun SV, et parti som griper enhver anledning til å snakke om Forskjells-Oslo.

Så, hva gjør man, i den spagaten, når det kommer en nyhetssak i Dagbladet om at mange av direktørlønningene i nettopp Utdanningsetaten har gått i taket? Og så nå, da. Midt i korona. Og når de som jobber på gulvet i Osloskolen har blitt bedt om å vise moderasjon i lønnsoppgjøret?

Det fikk byråd Thorkildsen teste i bystyret onsdag.

 

Av alle partier var det Venstre som først benytta spørretimen i videokonferansebystyret til å kritisere Thorkildsen for direktørenes lønnsfest.

– Lærerne, begynte Hallstein Bjercke.

– Som sto i frontlinja for å sikre forsvarlig opplæring under pandemien, ligger an til et lønnsoppgjør på 1,7 prosent. For noen av direktørene har lønnen økt med mer enn 14 prosent, sa han.

– Syntes byråden at det er rettferdig?

 

Byråden valgte å ikke svare på det siste retoriske spørsmålet der, men grep i stedet til enhver politikers beste verktøy: Det er noen andres ansvar.

– Lærernes innsats har vært helt formidabel. Når det gjelder lønnsfest blant direktører, så vil jeg først si at alle forhold som angår lønnsfastsettelse er delegert til etatsdirektøren.

– Så det er ikke noe jeg blander meg opp i eller har ansvar for, sa hun.

Byråd Thorkildsen forklarte at hun ikke hadde blandet seg opp i det. Ja, sånn bortsett fra at hun har, etter oppslaget i Dagbladet, tatt kontakt med etaten for å finne ut av hva som har skjedd.

– Et mindretall har fått en lønnsøkning, fortalte hun.

– Det knytter seg til blant annet at man har fått økt ansvar i en omorganiseringsperiode blant annet, sa hun.

Ingenting sier som kjent "ingenting å se på her" som å si "blant annet" to ganger i en så kort setning.

 

LES OGSÅ: Knalltøff kamp om sikker stortingsplass for Oslo Ap

Men når enkelte direktører skal ha gått opp seks og syv lønnstrinn, noen så mye som 140.000 kroner, synes sjøl Venstre det er umusikalsk. Det er tross alt ikke bare sjefene som har fått økt ansvar i disse tider.

Igjen forteller Torkildsen at hun ikke har ansvar for lønna i etaten hun har ansvaret for, før hun begynner å snakke om De Store Spørsmålene.

– Når det er sagt er jeg opptatt av at vi skal unngå for store forskjeller i et samfunn. Det er også noe av grunnen til at vi er så sterkt imot at vi skal fjerne formueskatten, sa hun.

– Dette er et tema vi absolutt er opptatt av å holde oppe, men når det gjelder den konkrete lønnsfastsettelsen, så er det sånn at det ligger til utdanningsdirektøren.

 

Da var det på tide at Kristelig Folkeparti meldte seg på debatten, og Espen Andreas Hasle tok ordet, for å minne byråden på hennes eget utspill i helga, om at Osloskolen har så fryktelig dårlig råd.

– Ser byråden at det fremstår ganske umusikalsk å være fortvila over manglende ressurser ute i skolene, samtidig som lønningene sentralt øker så mye?

Og dermed var det tide å heve stemmen.

– Jeg håper vi nå kan stå sammen om å be staten kompensere oss for de utgiftene, og ikke prøve å slå billige politiske poenger ut av en situasjon hvor det er snakk om tross alt et lite mindretall som får en lønnsøkning, svarte Inga Marte Thorkildsen.

 

Men det er som kjent fra sine egne man skal ha det. Så da var det på tide også for Rødt å protestere mot direktørlønnsfesten.

– Hvis man er opptatt av å få ned forskjellene, kan man ikke da gjøre noe politisk for å sikre at det ikke bare er et mindretall som får denne økningen, spurte Eivor Evenrud.

Da var det Einar Wilhelmsen sin tur til å svare for byrådet. Han er nemlig finansbyråd, og dermed ansvarlig arbeidsgiver for hele Oslo kommune, inkludert Utdanningsetaten. Han snakker litt annerledes om dette. Einar er tross alt fra MDG og ikke SV.

– Oslo kommune skal ikke være lønnsledende, men samtidig skal vi sørge for at vi får på plass flinke og kompetente mennesker som kan gjøre en god jobb for kommunen, sa Wilhelmsen.

Høyre kunne ikke sagt det bedre sjæl. Det er klart man må betale fett til lederne for å få de beste. Det er vel ingen flinke folk som ikke har millionlønn, liksom?

 

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK

– Er dette rett ressursbruk gitt den situasjonen Norge og Osloskolen befinner seg i akkurat nå, spurte Høyres Silje Lutro.

– Jeg mener det har vært helt nødvendig å gjennomføre en omorganisering i Utdanningsetaten. Og akkurat hvordan man velger å bruke pengene sine i en sånn prosess skal ikke jeg blande meg opp i, svarte SV-er Thorkildsen.

Da var det Høyre-kollega Øystein Sundelin sin tur til å heve stemmen. 

– Byråd Thorkildsen, nå må du faktisk stramme deg opp her, for jeg blir provosert! Du har ansvaret for Osloskolen! Du har ansvaret for omorganiseringen! Og da kan du fortelle bystyret at du også har ansvaret for den lønnspolitikken som Utdanningsetaten har drevet med til den nye direktørgruppen sin, utbrøt Sundelin.

(Det er nesten vakkert, hvor opptatt Høyre er blitt av å få ned de usosiale lederlønningene som skaper ulikhet og ødelegger samfunnet.)

Byråden svarte med å viljearrogant forklare Høyre at det faktisk er noe som heter delegasjonsreglementet, og at det er noe ansvar som faktisk tilligger en etatsdirektør.

– Så kan vi godt diskutere forskjellsutviklinga i samfunnet. Det gjør jeg når som helst, sa byråden. Før hun begynte å snakke om andre ting.

 

Stadig flere politikere ville henge seg på.

For eksempel rakk Fremskrittspartiets spydspiss Aina Stenersen innom med et spørsmål, men i stedet for å snakke om etatsdirektør Marte Gerhardsen snakket hun om Mina Gerhardsen, utdanningsdirektørens søster. 

Så i stedet ble det Bjørn Revil fra Bompengepartiet, som fikk inn det siste spørsmålet om lederlønninger:

– Mener byråden at denne delegasjonen (altså delegeringen av ansvar for direktørlønn) bør fjernes og bør byråden ta ansvaret for lønnsutviklinga i egen etat?

– Nei, svarte byråden.

– Jeg mener ikke at vi skal endre på det systemet vi har. Men vi bør absolutt holde en diskusjon levende om lederlønninger og forskjellsutviklinga, både i Oslo og samfunnet for øvrig. Det er helt åpenbart at den har gått i feil retning de siste åra, og med det budsjettet som er lagt fram fra regjeringa nå, så øker dette ytterligere, avsluttet hun.

Og fikk dermed inn et aldri så lite spark til regjeringa også.

 

For de svært få av mine vakre og velduftende lesere som ikke kan forstå tekst, eller orka å lese alt, våger jeg meg utpå en liten oppsummering:

Høyresida: Ned med lederlønningene! Ned med lederlønningene!

MDG: Høye lederlønninger er flott, for da får vi flinke folk.

SV: Det er veldig dumt med høye lederlønninger. Men vi kan ikke gjøre noe med det. Og vi vil ikke endre systemet sånn at vi kan gjøre noe med det heller.

Og så sier dem oslopolitikk er forutsigbar!

LES OGSÅ: Et dikt om bystyremøtet i Oslo den tiende juni 2020

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.