Ut og søke tjeneste

Som ung tjente farmor hos en rik familie. Etter 24 timers klesvask besvimte hun, og jeg husker enda bitterheten som formet seg i ansiktet hennes da hun snakket om tiden som tjenestejente der.

Av Johanne Bergkvist

Fram til første verdenskrig var hushjelp og tjenestepike den største yrkesgruppen blant kvinner. Nesten alle tjenestefolk i landet var før århundreskiftet blitt kvinner. En hushjelp solgte ikke bare sin arbeidskraft, men også sitt privatliv. Hun bodde på arbeidsplassen og familien hun tjente hos.

I Kristiania var det stor etterspørsel etter tjenestejenter. I 1875 var det omtrent 7 500 tjenestejenter i Kristiania, det vil si så mye som ti prosent av byens befolkning og nesten halvparten av alle yrkesaktive kvinner. Mot slutten av århundret sank andelen tjenestejenter i takt med at det kom flere yrkesmuligheter for kvinner innen industri og service. Det var ikke vanlig å forbli tjenestejente hele livet, og de aller fleste var under tretti år og ugifte. De aller fleste var også fra landsbygda.

Les også: Kristianias borgerskap ville hindre revolusjon med hagebyer

Sosialisten og kvinnelegen Oscar Nissen mente i 1891 at det skyldtes at «De i Kristiania opfødte piger kjender forholdet og skyr det å tjene». Tjenestejentene var nederst i lønnshierarkiet og kosten mager. I tillegg utgjorde kosten ofte halvparten av lønna. Den eneste avtalen var en muntlig overenskomst mellom tjenestejenta og arbeidsgiveren. Arbeidstida kunne være femten-seksten timer og uten ordnet fritid, der piken måtte stå til disposisjon hele dagen. Sedvanen var at hun skulle ha fri halve søndagen, men slik var det ikke alltid i praksis. De færreste hadde et eget værelse, men bodde i kjøkkenet, i spiskammeret, i anretningen eller til og med i klesskapet.

Piken Anna i bystas i 1898 i Dannevigsveien 12 på Sagene. Foto: Oscar Hvalbye/Oslo Museum
Piken Anna i bystas i 1898 i Dannevigsveien 12 på Sagene. Foto: Oscar Hvalbye/Oslo Museum

For tjenestejentene var dagene lange og ufriheten kvelende. Mange ble ofte rastløse og skiftet post ofte. Tjenestejentene var underlagt Tyendeloven, og fram til 1891 sto de under hustukt. Det innebar at de kunne straffes fysisk av arbeidsgiveren med ris eller kjepp eller bortvises øyeblikkelig om de var ulydige eller oppsetsige. Ei tjenestejente beskrev arbeidsforholdene i Social-Demokraten i 1886:

«Da jeg ser at deres Blad ikke er ræd for at tage sig lidt ogsaa af os Tjenestejenter, saa vil jeg bede dem om de vil offentliggjøre lidt mere om hvordan Herskaberne behandler os ved mange leiligheder. … Jeg maatte op Kl. 4 om Morgenen og holde ud i et Kjør til ud paa Natten, og fik snaut med Mad men destomere af Vonord, og i 3 Maaneder jeg var her, var jeg ikke fri mere end 2 Gange Søndag Eftermiddag fra Kl. henimod 4 til Kl. 8, da jeg maatte være hjemme for at vaske op, og da fik jeg en hel Regn af Skjælsord . … jeg havde længe tænkt paa at sige op; men jeg syntes det var saa leit saadan at reise fra et Sted den første eller anden Maaned, det vilde se ud som jeg ingenting var tes, nu gjorde jeg det; havde det været slemt før saa blev det endda slemmere i Opsigelsestiden og det var snøt jeg slap for at sulte i hjel.»

Hageselskap rundt 1900 der gjestene vartes opp med te av en tjenestepike .
Foto: Caroline Colditz/Nasjonalbiblioteket
Hageselskap rundt 1900 der gjestene vartes opp med te av en tjenestepike. Foto: Caroline Colditz/Nasjonalbiblioteket

Les også: Da Sinsen lå på landet

Samme år som innlegget kom på trykk organiserte de første tjenestejentene seg i «De Kvindelige Tjeneres forening», en av landets første kvinnelige fagforeninger. Bladet Tjenestepigen ble gitt ut som organ for de norske tjenestepikene, men kun kortvarig. Tjenestejentene var vanskelige å organisere. De hadde lite tid for seg selv, og var underlagt arbeidsgiverens totale kontroll. Nye forsøk kom i 1890 og 1897.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Husmødrene var blant de sterkeste motstanderne mot jentenes organisering. I 1931 skrev en hushjelp i Arbeiderbladet: «Jeg undres på når vi skal komme så langt at vi hushjelper blir behandlet som alle andre mennesker der på ærlig vis tjener til livets ophold?»

Hushjelp i kjøkkenet i Johannes Bruns gate 8 på Bolteløkka ca. 1925.
Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum
Hushjelp i kjøkkenet i Johannes Bruns gate 8 på Bolteløkka ca. 1925. Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Les også: Oslo hospital: Fattighus, sinnssykehus og kirke

I 1948 kom Hushjelploven som skulle regulere arbeidsforholdene. Da var yrket i ferd med å forsvinne. Antall hushjelper var redusert til en tredjedel av de som tjente på 1930-tallet. Etterkrigstidas husmor fikk elektriske apparater som vaskemaskin og kjøleskap og trengte i mindre grad enn før hjelp i hjemmet. For unge kvinner fristet etterkrigstidas nye muligheter til utdanning og arbeid mye mer.