Nyheter

Urmakeren som klarte å flykte

Den jødiske urmakeren Harry Koritzinsky fra Oslo skulle få livet preget av nazistenes forfølgelse.

Bilde 1 av 3

Av Johanne Bergkvist

Harry Koritzinsky var en lidenskapelig slektsforsker som holdt sin jødiske slekt og identitet høyt i hevd. Han var forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i nesten 30 år, og var allerede fra 1920-årene sekretær i trossamfunnet. Fra 1936 drev han familiefirmaet A. J. Koritzinsky & co med import og engroshandel av sveitserur.

Saken fortsetter under bildet.

Urmakerfirmaet A. J. Koritzinsky ble etablert i Kristiania i 1885. Bildet viser butikken og Østbanestasjonen i bakgrunnen i 1898.

Urmakerfirmaet A. J. Koritzinsky ble etablert i Kristiania i 1885. Bildet viser butikken og Østbanestasjonen i bakgrunnen i 1898. Foto: Jacob Dybwad Oslo Museum

Harry ble født i Kristiania i 1900 av foreldrene Ruben og Ragnhild Lea. Mens faren hadde kommet fra Raczki i Polen, hadde mora vokst opp i Malmø. Jødisk innvandring i Norge startet først etter 1851 med opphevelsen av Grunnlovens forbud mot jøders adgang til riket. Hovedgruppen av jødiske innvandrere kom først i årene 1880-1920 fra dagens Litauen, Hviterussland og Polen, hvor de la bak seg voldelige forfølgelser, i det russiske tsardømmet. De fleste slo seg ned i Kristiania og Trondheim, hvor det ble etablert menigheter og jødiske foreninger. Så mange som halvparten av alle norske jøder bodde i hovedstaden.

Kommentar: «Historien gjentar seg, heter det. Vi kan jo bare håpe på at ordtaket er galt»

– Mens ønskestedet for europeere er Chicago og for jøder Eretz Israel, er det de færreste som kan tenke seg å legge ruten til Litauen-Polen, skrev Harry Koritzinsky i sine reiseskildringer fra 1933 i det jødiske månedsbladet Hatikwoh. I reiseskildringen beskrev han motivene for reisen til Øst-Europa, at det var her han fant at jødedommen «er bevart i sin opprinnelighet, vårt sinn og vår fantasi med en uforklarlig tiltrekning». I den delte grensebyen Neustadt-Schirwindt mellom Preussen og Litauen (dagens Kudirkos-Naumiestis) fant Harry shtetlen Neustadt, et velorganisert jødisk samfunn med en jiddisk-talende befolkning og med talmudister og lærde.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Tidlig på 1900-tallet snakket de fleste av Kristianias jøder sammen på jiddisk. Jiddisken var den jødiske diasporaens språk, et blandingsspråk av tysk og hebraisk skrevet med hebraiske bokstaver. Andre og tredje generasjon gikk i norske skoler og behersket etterhvert jiddisk dårligere. I den jødiske shtetlen var stemningen en annen og det norske reisefølget slappet av og snakket jiddisk høyt og fritt. For Harry var det en befrielse: «Jødene var faktisk talt de enerådende og jiddisch summet oss i ørene hele tiden. Når vi jøder taler jiddisch oss imellem på Oslos gater, senker vi uvilkårlig røsten; i disse hjemlige omgivelser åpnet vi for våre lungers kraft, og snakket som i egen stue uten sjenerende naboer».

Les også: Denne veien er oppkalt etter en jødehater. Bør den bytte navn?

I Litauens eneste havneby, den tidligere tyske byen Memel (Klaipeda), fikk Harry og vennene et nysgjerrig besøk av områdets bønder da de slo opp teltet. Lokalbefolkningen visste ikke at de snakket med tre unge jødiske menn, og fortalte antisemittiske skrekkhistorier om hvordan jødene slaktet kristne barn, men måtte innrømme at de ikke kjente noen som hadde vært vitne til slike ritualmord. Harry spurte seg selv «hvad rummer ikke disse av fare for de litauiske jøder?».

Saken fortsetter under bildet.

Harry Koritzinsky avbildet da han var sjef for Flyktningekontoret i Stockholm. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sin krigsinnsats.

Harry Koritzinsky avbildet da han var sjef for Flyktningekontoret i Stockholm. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sin krigsinnsats. Foto: Jødisk museum i Oslo

Hitlers maktovertakelse samme år hadde lagt en skygge over det jødiske samfunnslivet. Svaret på Harrys spørsmål skulle komme kort tid etter hans siste reise hit i 1939 for å komme i kontakt med familiemedlemmer som bodde der.

Holocaust resulterte i nærmest total utslettelse av litauiske jøder. Harry flyktet til Stockholm, hvor han ble sjef ved flyktningkontoret. Martin Feinberg, Harrys reisekamerat, ble sendt fra Berg fangeleir til utryddelse Auschwitz. I talen for å minnes de døde 30 år etter deportasjonen, mintes Harry «våre nære slektninger tildel, nære og fjerne, alle ble de revet vekk fra oss».

Mandag 27. januar var det 75 år siden konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau ble frigjort.

Reportasje: En hel generasjon norske skoleelever ble forsøkt nazifisert. Emil var en av dem (Dagsavisen+)

Kilde: Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt, «I vår egen krets». Harry Koritzinskys jødiske slektsreise, Tobias 2013.

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.

Mer fra Dagsavisen