Vanskelige grunnforhold har gjort Deichmanske hovedbibliotek langt dyrere enn planlagt, allerede før byggingen har kommet i gang. NGU frykter flere slike saker i årene som kommer, hvis det ikke blir fortgang i den systematiske kartleggingen av undergrunnen. FOTO: MIMSY MØLLER

Ukjent undergrunn

– Samfunnet kan spare milliarder med full oversikt over hva som ligger under bakken i byene.

Det sier Hans de Beer ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– Ser du på et geologisk kart over en by i dag, er mesteparten grått. Det er en betegnelse for fyllmasser. Det finnes ikke systematiske oversikter over hva undergrunnen består av. Derfor dukker det plutselig opp fordyrende kostnader på byggeprosjekter, for eksempel i form av kvikkleire eller større innsig av grunnvann enn ventet. Dette skjer hele tiden. Byggingen av Deichmanske er bare ett eksempel på dette, påpeker de Beer.

Lekkasjene i byggegropa til Oslos nye hovedbibiliotek i Bjørvika, har bidratt til at bygget kan bli en halv milliard kroner dyrere enn først antatt.

LES OGSÅ: Prosjektet som ikke holdt vann

– Blir viktigere

I dag og i morgen er nettopp urban geologi tema under den årvisse «NGU-dagen» i Trondheim. Hans de Beer, som er teamleder for grunnvann og urban geologi i NGU, er blant dem som skal holde innlegg, sammen med ekspertise fra blant annet England, Skottland og Nederland.

Ambisjoner om omfattende boligbygging både i Oslo og andre norske byer, gjør det viktigere enn noen gang å finne ut hva som befinner seg under gatene, mener NGU. Nye kollektivprosjekter, slik som planene om en ny T-bane-tunnel under Oslo sentrum, aktualiserer dette ytterligere, understreker de Beer. Han minner i den anledning om den meget problematiske byggingen av Romeriksporten, et prosjekt som en stund så ut til å sluke hele Lutvann.

– Også med tanke på klimatilpasninger blir undergrunnen stadig viktigere. Med økende nedbørsmengder må undergrunnen klare å ta imot mer vann. Men i områder med mye leire, er det vanskelig å få vannet ned i bakken. Disse områdene må vi få kjennskap til, slik at vi kan få tatt de nødvendige grep, påpeker de Beer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samler i NADAG

Et arbeid med å systematisere informasjonen om hva undergrunnen består av, ble iverksatt i 2013, i og med etableringen av NADAG, Den nasjonale databasen for grunnundersøkelser. Databasen er et samarbeidsprosjekt mellom NGU, Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat og Jernbaneverket.

– Målet er å samle alle geologiske undersøkelser i Norge i denne databasen, og gjøre denne informasjonen offentlig tilgjengelig, slik at myndigheter og konsulenter får tilgang til den, opplyser de Beer.

– Slik informasjonen er kjempeviktig ved planlegging av ulike typer utbygginger. I dag er det en utfordring at veldig mye kunnskap om undergrunnen blir liggende hos konsulenter og byggherrer, men det som gjelder en tomt, gjelder gjerne tomta ved siden av også, når det skal bygges, påpeker de Beer.

LES OGSÅ: Sier nei til høyhus