Turene i Nordmarka ga Johaug styrke

BEITOSTØLEN (Dagsavisen): – Ja, jeg har akseptert dommen, at jeg hadde et personlig ansvar og jeg bærer ikke nag til noen. De to siste årene har lært meg at livet ikke bare er langrenn, svarer Therese Johaug på Dagsavisens spørsmål om hun oppfatter de to årene hun har bak seg som urettferdige.

– Nei, men de er fylt av livserfaring, sier hun.

Hun har nettopp prøvd de fristende løypene på Beitostølen, der det knapt er snø i terrenget, men på skistadion er alt i orden.

I Nordmarka

Senere på dagen onsdag møtte hun mediene på Beitostølen, der hun går sitt første skirenn siden hun avsluttet 2016-sesongen med å vinne Skarverennet.

Fredag er det 10 km klassisk på Beitostølen og hun kommer til start antagelig fysisk og mentalt sterkere enn noengang.

For testene, både på samlinger og i Nordmarka, har fortalt henne om at treningsarbeidet med Pål Gunnar Mikkelsplass har vært solid.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Inn i bobla

– Nå er det bare nervepresset igjen å takle. Jeg har lært meg å trene alene. Turene i Nordmarka har vært viktige, sier hun.

Hun har også hatt noen turer sammen med nabo Marit Bjørgen etter at sistnevnte la opp.

– Hver dag når jeg har vært hjemme har jeg hatt løpeturer i marka. Det har vært viktig avkobling. Langrenn og natur hører sammen, sier hun.

Hun tror hun kommer tilbake som et sterkere menneske, både mentalt og fysisk.

– Det er stor forskjell på å stå utenfor et lag, og ikke. Jeg har jo ikke hatt så mye å sammenligne med. Men jeg har laget mine egne små testløyper der jeg har målt status, forteller hun.

Mentalt har hun fått hjelp av psykolog, men først og fremst av menneskene rundt seg.

Hun har også involvert seg mer i sin egen kommersielle virksomhet, for å få tankene over på noe annet.

Spesielt bakteppe

Hennes egen dopingdom, trening utestengt fra landslaget og dødsfall i langrennsleiren er bakteppet for et veldig spesielt comeback.

– En dopingsak kan man legge bak seg, det andre som har skjedd blir man jo ikke ferdig med. Det er mennesker som har stått meg nær, sier hun om bortgangen til Vibeke Skofterud og Ida Eide.

- Det har blitt mye og jeg har noe med meg i ryggsekken som ingen andre har, legger hun til.

Spørsmålene hun har savnet

Utenfor Beitohallen, der vi sitter, ligger et tynt rimlag på frossen mark. Men på skistadion er alt i orden.

– Gleden med å trene og gleden med å gå på ski er det viktigste nå. Seiersgnisten vil også komme, men jeg ber om litt tid, sier hun.

Men hun fryder seg åpenbert over de spørsmålene som ikke er blitt stilt henne de siste to årene. Men som hun opplagt har savnet:

Hvilke forventninger har du til rennet?

Svar: Merker at det er store forventninger. Ber dere dempe det litt. Det er ikke bare å komme tilbake og tro at man vinner etter to og et halvt års fravær. Men setter veldig pris på at folk har tro på meg.

Kan du tenke deg sisteetappen på stafetten i VM?

Svar: Vi har mistet en vanvittig sterk ankerkvinne i Marit (Bjørgen). Jeg skal ikke påta meg den rollen, vi har bedre avsluttere enn meg. Først må jeg kvalifisere meg til laget.

Hvor lenge vil du holde på som toppløper?

Svar: Oppsummerer først etter denne sesongen, men ser det naturlig å satse til over neste OL (Beijing 2022).

Hvor langt er du fra toppformen?

Svar: (latter): Det lurer jeg også på! På barmark har det kjentes bra ut, men det er noe annet å gå på ski. Jeg mangler konkurransetrening.

Nå vil hun først og fremst bare komme i gang og få comebacket unnagjort.

Hun er blitt 30 år og er lagets veteran. Det er tolv år siden hun slo gjennom internasjonalt i VM i Sapporo.

– Samtidig har jeg prøvd å fornye meg i form av å bli en bedre teknisk løper. Jeg har klart å fokusere på de skitekniske tingene også, sier hun.

Fredag formiddag får vi se hvordan den nye versjonen ser ut.