Toppe om Dagsavisen-avsløring: – Denne saken er en demokratisk skandale

Hun er kraftig provosert og opprørt etter Dagsavisens lørdagsreportasje; «Regjeringens hemmelige barneeksperiment».

Les bakgrunn for saken her: Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+)

– Regjeringen har rammet de aller yngste barna som ikke kan stå opp for seg selv med sin handlemåte, sier Kjersti Toppe, som er utdannet lege og har vært Senterpartiets helsepolitiske talsperson på Stortinget i en årrekke.

– Denne saken er ikke bare en skolepolitisk skandale. Jeg mener den også er en demokratisk skandale som bør få konsekvenser i Stortinget, sier Toppe.

Ekspert: Slik er opplysningsplikten overfor Stortinget

Hun forklarer:

– Dette er et klassisk eksempel på at informasjon er holdt tilbake på en måte som har skadet en opplyst debatt i en viktig sak, sier Kjersti Toppe.

Trukket fram

Uttalelsen bygger hun på to forhold:

I 2017 startet utprøving av en undersøkelse om skolemiljø på 1.–4. trinn i regi av Solberg-regjeringen. Nesten 14.000 barn har deltatt i smilefjeskartleggingen som ikke ble kvalitetssikret i forkant av direktoratets oppdrag. Da rapporten fra utprøvingen kom, mente Udir at verken barnas personvern eller forskningsetikk var tilstrekkelig ivaretatt.

Les barnepsykiaternes dom: Mener smilefjesundersøkelsen skader barn (+)

Verken tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) eller Trine Skei Grande (V) har fortalt Stortinget eller offentligheten sannheten om smilefjesutprøvingen eller direktoratets alvorlige innvendinger til den. Dette til tross for at de to gjentatte ganger har vært i Stortinget for å svare på spørsmål om de minste skolebarna. Isteden har regjeringen trukket fram professor Thomas Nordahls smilefjesforskning både i Stortinget og i stortingsmelding om tidlig innsats.

– Mange tok kontakt

Etter at Dagsavisen i januar omtalte kartleggingsmetoden der små barn skal evaluere seg selv med sure- og smilefjes, og svare på om læreren liker dem, eksploderte debatten.

Barnespesialister kalte kartleggingen for «strukturell mobbing» og en «form for mishandling av barn». Lærerprofesjonens etiske råd mente flere spørsmål kunne virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning».

– Etter dette fikk jeg mange henvendelser fra foreldre og andre som var bekymret og opprørt over hva barna ble utsatt for i skolen og barnehagen, sier Kjersti Toppe om bakgrunnen for at hun den 29. januar ba Trine Skei Grande svare på følgende spørsmål i Stortingets spørretime:

«Vil statsråden sette en stopper for slike kontroversielle kartlegginger rettet mot skole- og barnehagebarn?»

– I svaret fra Grande hørtes det ut som dette var noe regjeringen ikke på noen som helst måte hadde vært delaktig i eller hadde noe nærmere kjennskap til. Tvert imot pekte Grande på kommunene som hun mente måtte vurdere ulike problemstillinger og dilemmaer knyttet til slike undersøkelser, sier Toppe.

Etter Dagsavisens nye avsløringer mener hun saken nå er blitt langt mer alvorlig.

[ Les alle sakene i serien «Slik formes skolene» her ]

– Da har de ikke kontroll

– Jeg opplever at jeg er direkte feilinformert. På vegne av regjeringen har Grande holdt tilbake vesentlig informasjon. Hvordan hun nå kan si at hun har gitt alle de riktige og relevante opplysningene i saken er uforståelig, utrolig provoserende og uakseptabelt. Jeg finner nesten ikke ord, sier Kjersti Toppe.

Til Dagsavisen sa Grande lørdag at hun ikke ble orientert om Nordahl-utprøvingen utover det hun orienterte om i stortingssalen. På spørsmål om hun ga Toppe og Stortinget korrekt og dekkende informasjon, svarte Grande kort i en epost:

– Ja.

Det er ikke en forklaring Toppe fester lit til:

– Departementet ble orientert om utprøvingen i 2018. Udirs vurdering kom i mai 2019. Det er klart at statsrådene har vært informert.

– Om det skulle være riktig at Grande ikke har vært informert i en så viktig sak, betyr det i så fall at regjeringen ikke har kontroll på statsapparatet og hva deres egne organer holder på med. I så fall er det en skandale i seg selv som gjør at vi heller ikke kan stole på regjeringen i andre viktige saker, fremholder Toppe.

Dagsavisen har tidligere spurt Kunnskapsdepartementet om når og hvordan de to statsrådene ble informert. Til dette svarte KD at:

«Enhver statsråd holdes løpende orientert skriftlig og muntlig om mengder av store og små saker, både gamle og nye.»

Samtidig opplyser KD at det ikke lages noen samlet logg eller oversikt over informasjonsflyten mellom politisk ledelse og embetsverket.

– Umulig å forfølge

På spørsmål om hvorfor det var så viktig for Stortinget å få den informasjonen som først nå er blitt kjent gjennom Dagsavisens sak, svarer Toppe:

– Det ble skapt et inntrykk av at dette utelukkende lå på kommunalt nivå og ikke var noe regjeringen befattet seg med. Dermed var det også umulig for meg å forfølge saken politisk og stille regjeringen til ansvar, forklarer Toppe og legger til:

– Når du unnlater å gi viktig informasjon i en sak, er det med på å kvele den politiske debatten med faglig og saklig uenighet. Det er et alvorlig demokratisk problem, fastslår Toppe.

Sviende nederlag

I lørdagens sak ble KD spurt om informasjon om utprøvingen og Udirs vurdering av den på noe tidspunkt er bevisst holdt tilbake i Stortinget. Til dette svarte departementet:

«Nei, departementet har vært tydelig på at metodiske, juridiske og etiske problemstillinger må vurderes når man skal ta stilling til om slike undersøkelser skal gjennomføres blant de yngste elevene.»

Kjersti Toppe er ikke tilfreds med svaret. Hun mener regjeringen har villet beskytte egen skolepolitikk på bekostning av bekymrede foreldre og fagfolk.

– Kartlegging, testing og dokumentasjon har vært et kjernepunkt i regjeringens skolepolitikk i mange år. Da man for noen år siden ønsket å innføre dette i barnehagen, gikk regjeringen på et sviende nederlag.

– Thomas Nordahls forskning er helt i tråd med Høyres kartleggingstradisjon. Kritikk mot han er indirekte også en kritikk mot grunnstammen i Høyres skolepolitikk. Jeg mener denne saken viser hvor langt regjeringen har vært villig til å gå for å beskytte sin egen omstridte politikk, sier Kjersti Toppe til Dagsavisen.

Hun mener også at Dagsavisens opplysninger om hvordan Høgskolen i Innlandet fikk utprøvingsoppdraget de selv foreslo for Udir, og måten Regjeringen og Sanner har brukt Nordahls forskning på, reiser noen betimelige spørsmål:

– Dette kan oppfattes som en uheldig binding mellom KD og Nordahl. Jeg lurer jo også på om man har latt være å fortelle om samarbeidsprosjektet for å kunne vise til uhildet forskning fra Hedmark som setter regjeringens politikk i et godt lys, sier Kjersti Toppe i Senterpartiet.

Bakgrunn

• Det var Kunnskaps­departementets eget fagdirektorat Utdannings­direktoratet (Udir), som i mai 2017 ga Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet (HINN) i oppdrag å prøve ut en undersøkelse med spørsmål om skolemiljø til elever på 1.–4. trinn.
• Til sammen 13.815 barn deltok i utprøvingen som foregikk i perioden 2017–2019 ved 184 grunnskoler i 59 kommuner.
• Høgskolen i Innlandet, med professor Thomas Nordahl i spissen, hadde helt siden 2011 drevet kartlegging i barnehager og skoler ved hjelp av et digitalt kartleggingsverktøy der barn som ikke kan lese og skrive skikkelig, skulle besvare spørsmål om egen atferd, læreren og venner, ved bruk av sure- og smilefjes.

Grunnlovens § 82

• Opplysningsplikten: Etter grunnlovsendring i 2007 defineres regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget i Grunnloven § 82:
• «Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Intent medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.»
• Begrepet «opplysningsplikt» blir også brukt om hva en statsråd etter en politisk vurdering skulle opplyst Stortinget om.
• Den politiske bedømmelsen, blant annet eventuell parlamentarisk kritikk, og i ytterste fall vedtak om mistillit, kan avhenge av forhold som går utover det som inngår i den rettslige normen i Grl. § 82.
• Kilde: Regjeringen.nov