Tilla Valstad og vaterlandsgutta

«Vaterlandsgutten er rappere og kjappere, lettvintere til lands og tilvanns, han er varmere og intensere – gløggere og oppfinnsomere – snillere og slemmere enn sine brødre på Vålerenga, Sagene, Uranienborg og Majorstua. Det er bare gutten i Vika som lever under lignende forhold som er han lik».

Pionerkvinne

Boka «Et år i Vaterland» (1925) handler om kompisene Sjalis, Oskar, Ansgar og Kal Johan og innflytterne «Bjønnongen» fra Russland og «Eplerkarten» fra Tyskland og deres oppvekst på østkanten i 1920-årene. Boka er skrevet av Tilla Valstad, som var lærer på Vaterland skole i Christiania for nøyaktig 120 år siden. Vaterland skole lå omtrent der Galleri Oslo ligger i dag.

– Tilla var den første gifte kvinnen i Norge som fikk fast lærerstilling. Det var i 1898, og fram til da hadde man måttet være frøken for å bli ansatt som lærer, sier museumsbestyrer ved Asker museum Frederikke Hegnar von Ubish.

Fattige barn fra Christiania fikk gå på skole i Asker for å komme vekk fra vanskelige bo- og familieforhold.

Tilla Valstad engasjerte seg sterkt for de mindre bemidlede familiene i Christiania og startet friluftsskole i Asker for barn som sto i fare for å få tuberkulose. Selv var hun skipsrederdatter fra Tønsberg, og tilhørte det som må kunne kalles overklassen i datidens Norge.

– Hun tilhørte i hvert fall det øverste sjiktet i byen. Familien bodde på Løkken Gård – en staselig herregård preget av en vakker allé som ledet ned mot farens private verft ved strandlinjen. Tilla var observant og kom fort i opposisjon til sitt borgerlige opphav. Hun reagerte på morens kjølige avstandtagen mens hun kom bedre overens med faren og en hushjelp som het Andrine, og ble tydelig klar over at det var stor forskjell på folk. Det gjorde at hun helt fra ungdomsårene utviklet en sterk rettferdighetssans, og den bar hun med seg hele livet, sier Frederikke Hegnar von Ubish.

Ikke bra nok

Tillas ungdomstid ble preget av en stormforelskelse som ble helt avgjørende for livet hennes. Den utkårede var Otto Valstad fra Asker.

Valstad var kommet til Tønsberg for å jobbe som lærer, og i tillegg underviste han i tegnekurs om kvelden. De to møttes på et ball, og kvelden endte med at han fulgte Tilla hjem.

Han kysset henne i alleen foran huset, og Tilla var så naiv og preget av strenge moralske forpliktelser at hun trodde et kyss forpliktet til ekteskap. Det skrev hun i hvert fall selv senere.

Vaterlandsgutter undersøkes for tuberkulose for å se hvem som trengte å komme på friluftsskole. Bak til venstre, Tilla Valstad.

Straff

Foreldrene til Tilla fikk vite om forholdet til Otto Valstad, og var alt annet enn begeistret. Det endte med at de tvangssendte datteren til Christiania for å gå på lærerskolen.

– Det var ment som straff, men Tilla elsket det. Det sier litt om hva slags ambisjoner hun hadde, sier Frederikke Hegnar von Ubish.

– Hun underviste gutteklasser, noe som ikke var helt vanlig. Etter skolen fikk hun fast jobb som lærer på Vaterland skole og opplevde hvor vanskelig mange hadde det. Forholdene var preget av trangboddhet, tuberkulose, fyll og fandenskap – det gjorde inntrykk og hun skrev boka «Et år i Vaterland».

Boka kom ut i 1922.

– Den må ha vært meget forut for sin tid, ikke minst å måten hun brukte sosiolekt og dialekt på. Boka ble skrevet i en tid da mange forfattere var interesserte i dialektbruk, og det må ha vært enormt radikalt av Tilla å skrive så direkte slik guttene snakket, sier Frederikke Hegnar von Ubish.

Sammen med ektemannen startet Tilla Valstad friluftsskole på Valstad for de av guttene som hadde mest behov for å komme seg vekk fra byen og et usunt familieliv. Skolen ligger der den dag i dag, men har skiftet navn til Brusetkollen friluftsskole.

Ingen Tillas-gate

For ett par generasjoner viste «alle» hvem Tilla Valstad var. I dag er hun nesten glemt.

– Ja, det er ikke kvinner som har skrevet historien og da blir det sånn. Men det er ikke for sent til å hedre Tilla, sier Frederikke Hegnar von Ubish.

Hun sendte selv inn et forslag om å få en gate eller plass oppkalt etter Tilla Valstad da Oslo kommune inviterte til det.

– Det var under arbeidet med Barcode, da kunne folk sende inn navneforslag til Oslo kommune. Vi sendte inn et forslag men det nådde dessverre ikke opp, sier Frederikke Hegnar von Ubish.

Tilla Valstad var rederdatter fra Tønsberg, men utviklet tidlig en sterk sosial samvittighet.