Tilbake til fremtiden på Solli plass

– Dette er det kuleste av alt!

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre slår ut med armen mot det som per onsdag morgen fremdeles er en samling halvferdige sittemøbler foran en vegg med påmalte måleinstrumenter, men som innen dagen er omme er blitt en ferdigbygget rekonstruksjon av interiøret i stjerneskipet «Marco Polo», kjent fra NRK-serien «Blindpassasjer» fra 1978.

Romskipet er et av høydepunktene i Nasjonalbibliotekets nyeste utstilling, «Science fiction – fra Gutenberg-galaksen til cyberspace», som åpner i Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo i dag.

– Science fiction er en internasjonal sjanger. Men Jon Bing og Tor Åge Bringsværd er norske, og har vært utrolig viktige for science fiction i Norge. Miniserien «Blindpassasjer», som de skrev manus til, tror jeg nesten alle over 45 år har et forhold til, sier Sira Myhre.

NRK ødela settet

«Blindpassasjer» gikk på NRK i 1978. Besetningen på «Marco Polo» ligger i dvale på vei hjem fra en romferd. Da de våkner, er det en fremmed skikkelse på skjermene i kontrollrommet. Blindpassasjeren er en biomat, en biologisk robot som kan etterligne andre biologiske vesener. Kan den ha drept en i besetningen og tatt menneskets plass?

– Interiøret måtte rekonstrueres, for NRK var altfor kjappe med å ødelegge det. Faktisk ødela de det så kjapt etter innspillingen av «Blindpassasjer» at da Bing og Bringsværd planla en oppfølger, «Av støv er du kommet», så måtte den starte med at «Marco Polo» er sprengt, siden romskipet ikke lenger fantes, sier Aslak Sira Myhre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Framfører B & B-manus

Og «Av støv er du kommet» ble aldri realisert. Men i kveld presenteres manuset på Nasjonalbibliotekets scene, med musikk av Sjur Miljeteig, regi av Kristina Kjeldsberg, seks skuespillere i ulike roller, og selveste Tor Åge Bringsværd selv som fortellerstemmen. Det blir dessuten en scenesamtale om «Fortidens fremtider», ved Aslak Sira Myhre og astrofysiker Eirik Newth. Og altså åpning av selve utstillingen.

– «Science fiction – fra Gutenberg-galaksen til cyberspace» viser fram framtida slik den har sett ut i fortidas science fiction. I verden, men særlig i Norge, sier nasjonalbibliotekaren.

Saken fortsetter under bildet.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre har ivret for en utstilling om sci-fi lenge. Nå kommer den. Foto: Laila Meyrick/Nasjonalbiblioteket

Utvikler kunstig IQ

– Det gjør vi fordi vi lever i en tid med store endringer. Dagens teknologi har mange likheter med fortidas sci-fi. Det stiller moralske og etiske spørsmål som allerede er utforsket i fiksjonen. Ta filmen «Blade Runner», som jeg så på filmklubben i 1986. Da føltes alt som fantasi. Nå er kloninger, kybernetikk og kunstig intelligens relevante problemstillinger vi må forholde oss til. De siste to åra har Nasjonalbiblioteket holdt på å utvikle sin egen kunstige intelligens, sammen med Stanford University. Om to uker viser vi den fram, sier Aslak Sira Myhre.

Utstillingen i Nasjonalbiblioteket består av bøker, blader, og tekster, samt filmer, kunsttrykk og altså «Marco Polo»-kopien.

– Vi begynner med «Voluspá», som er tema for Per Kroghs fresker på Nasjonalbibliotekets vegger, oppført i 1917. «Voluspá» er fra 900-tallet, og viser skapelsen, altså starten, og undergangen, altså slutten, på verden. Men også framtida! sier nasjonalbibliotekaren på vei opp trappa fra foajeen mot utstillingssalen.

Salen er inndelt i ulike seksjoner. «Utopien og dystopien» utforsker fantastiske tekster fra tidlige tider, som Thomas Mores «Utopia» fra 1516 og Ludvig Holbergs «Niels Klims reise til den underjordiske verden» fra 1741.

Ut i rommet, ned i havet

Avdelingen for «Raketter og roboter» utforsker 1800-tallet, med Mary Shelleys roman «Frankenstein» fra 1818 og franske Jules Vernes' romaner «En reise gjennom solsystemet» (1877) og «En verdensomseiling under havet» (1869) – bøker som tar opp problemstillinger som er minst like relevante i dag som de var da de kom ut. Rommet og havdypet er fremdeles uutforskede områder.

– «Frankenstein» er ekstremt moderne! Doktor Frankenstein syr sammen kroppsdeler av lik og vekker vesenet til live ved å sette strøm på. Nå holder vi på med noe lignende, med kloning og genteknologi. Vi skaper liv og bevissthet. Temaet er mye utforsket i litteratur- og filmtradisjonen allerede. Kanskje er vitenskapen preget av det kunsten allerede har diktet, og dras i den retningen, sier Aslak Sira Myhre.

Den siste avdelingen av utstillingen dekker perioden fra etterkrigstida. Mens 1800-tallets science fiction var framtidsoptimistisk, er forfatterne langt mer pessimistiske i atomalderen.

– I Isaac Asimovs «Foundation»-trilogi fra 1949 er alt atomkraftdrevet, helt ned til den minste ostehøvel. På slutten av 1800-tallet forskjønner forfatterne elektrisiteten, og treffer bra. Når man i 1949 gjør det samme med atomkraft, bommer man totalt, sier nasjonalbibliotekaren.

Kjønn og fabel

Andre bøker fra denne epoken, som Gerd Brantenbergs «Egalias døtre» fra 1977 og Margaret Atwoods «Tjenerinnens beretning»/«Handmaid's Tale» fra 1985/87, utforsker kjønn og samfunn. Mens Jon Bing og Tor Åge Bringsværd altså gjør en enorm jobb med å etablere sjangeren de kaller fabelprosa på norsk.

– Bing & Bringsværd er inngangen til science fiction for tusenvis av norske lesere. De oversetter, redigerer og gir ut masse klassikere, også i versjoner for barn. Så skriver de selv, mye. Og de jobber altså for fjernsyn, og innfører den visuelle sci-fien i Norge. I tillegg var Jon Bing jussprofessor, og en av de første i Norge som forsto internett, sier Aslak Sira Myhre.

Utstillingen varer til 6. april.