Nyheter

Syke og svake dør i brann

Brannvesenet i hovedstaden rykker ut til stadig færre boligbranner. Men alle som omkommer tilhører utsatte grupper.

Nå jobber brannvesenet enda mer aktivt sammen med med andre kommunale virksomheter og bydelene for å bedre brannsikkerheten hos utsatt grupper.

I fjor brant det 214 ganger i boliger i Oslo. En nedgang fra 265 i 2016. Tre personer omkom i brann i fjor – tre færre enn i 2016.

Flest omkomne i Oslo var det i 2009. Da omkom 16 personer. Ingen år siden tellingene startet i 1979 har passert uten branndødsfall i hovedstaden.

Ett vanlig år omkommer to til tre personer.

Målet til brann- og redningsetaten er null omkomne i branner.

– Men allerede 4. januar i år røyk den statistikken, da en person omkom i en brann på Ullern, sier avdelingssjef for brannforebyggende avdeling, Hege Hammer til Dagsavisen.

Les også: Kvinne brann-siktet etter Årvoll-brann

Pilotprosjekt

– Samtlige omkomne var i det vi betegner som utsatte grupper, sier Hammer.

Også året før, da seks personer omkom i branner i Oslo, var alle fra disse gruppene.

– I utsatte grupper legger vi eldre og pleietrengende, personer med psykiske lidelser eller rusproblemer, personer med ulike former for funksjonsnedsettelse og personer med kognitiv svikt. De som ikke evner å ta seg selv i sikkerhet, eller reagere når uhellet er ute, sier Hammer videre.

Avdelingssjef for brannforebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat, Hege Hammer, jobber for å bedre brannsikkerheten hos utsatte grupper.

Avdelingssjef for brannforebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat, Hege Hammer, jobber for å bedre brannsikkerheten hos utsatte grupper. Foto: Tom Vestreng

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

For å bedre sikkerheten blant utsatte grupper samarbeider brannvesenet med bydelene og hjemmetjenesten for å bedre brannsikkerheten hos utsatte grupper.

– Vi har et pilotprosjekt i Bydel St. Hanshaugen hvor vi driver oppsøkende virksomhet sammen med bydelen. Det er 16.000 mennesker i Oslo som får bistand av hjemmetjenestene. Disse vet vi om, og vi har hatt sikkerhetssjekker av disse lenge. Vårt mål er å finne de som er i risikogruppene og som vi ikke kjenner, sier Hammer.

– Det som er viktig når vi er hjemme hos folk. Enten det er fra oss eller fra helsetjenestene i bydelen, er å se hele mennesket. Å se både på helse og brannsikkerhet. Gjør man det, unngår man at de kommer i en utsatt gruppe, sier hun.

I disse dager kurses ledere, nestledere og brannsikkerhetsansvarlige i samtlige 30 kommunale samtlige 30 kommunale sykehjem.

– Vi samarbeidet også med åtte av 15 bydeler for å bedre sikkerheten. De resterende sju vil vi ta etter hvert, sier hun.

– Vi har et godt samarbeid med kommunale boligforvaltere, som har gjort mye for å bedre brannsikkerheten i sine bygg. Også Boligbygg og Omsorgsbygg har gjort en rekke tiltak for å bedre sikkerheten, sier hun videre.

Oslo vokser, og vi blir stadig flere eldre.

– Derfor er det viktig at man tilrettelegger for brannsikkerheten, uansett hvor man er i livet. Jeg må begynne å tenke på hvordan min alderdom skal bli hjemme allerede i dag, sier avdelingslederen.

Fra 2016: Flere dør i brann

På kjøkkenet

De fleste branner og røykutviklinger i hjemmet starter på kjøkkenet.

– Daglig rykker vi ut til tørrkok. I 2017 var dette årsaken til hele 433 utrykninger. En liten nedgang på fem prosent fra 457 i 2016, sier Hammer.

– De fleste av disse utvikler ikke brann, men røyken som utvikles kan være dødelig. Så oppfordringen er å ikke sette på komfyren eller stekeovnen etter en tur på byen, sier hun.

Mer fra Dagsavisen