Toppsjefen selv, Anita Krohn Traaseth, har en fastlønn på 2,5 millioner kroner i året. Det er en million mer enn statsminister Erna Solberg (H), men ikke uvanlig for ledere i statseide selskaper. FOTO: HILDE UNOSEN

Svingode topplønninger i Innovasjon Norge

Det slås intern alarm om lønnsgaloppen i Innovasjon Norge. 39 flere ansatte hadde lønn på 800.000 eller høyere i år, sammenlignet med i fjor.

Et internt notat Dagsavisen har fått tilgang til, viser at det har vært en kraftig økning i antall ansatte med høy lønn i det statseide selskapet.

Spesielt har lønningene galoppert siden Anita Krohn Traaseth overtok toppjobben i fjor.

Notatet fra selskapet selv viser at «(...) det er store endringer i lønnsnivået sammenlignet mot tidligere år».

  • Det er 39 flere i år som tjener 800.000 kroner i året eller mer.
  • Det er 11 flere som tjener 900.000 eller mer.
  • Det er også 11 flere som tjener én millioner kroner i året eller mer.
  • Totalt er det 136 stykker som tjener 800.000 eller mer. 59 tjener 900.000 eller mer, og 38 tjener 1.000.000 eller mer.

Det er et stykke over gjennomsnittslønna i Norge, som i 2014 var drøyt 500.000.

Les Dagsavisens anmeldelse av Anita Krohn Traaseths bok «Godt nok for de svina»

Nedbemanning

Den dramatiske lønnsstigningen skjer samtidig som organisasjonen er midt oppe i en omstillingsfase. I statsbudsjettet for 2015 fikk Innovasjon Norge (IN) et kutt på 107 millioner kroner. Konsekvensen blir en nedbemanning på 60–70 årsverk, skrev toppleder Anita Krohn Traaseth selv i sin blogg i vår.

I det interne notatet uttrykkes det bekymring for at en ny nedbemanningsrunde blir nødvendig om ikke bevilgningene eller lønnspolitikken endres.

Det vises til at utviklingen har vært formidabel, spesielt det siste året, og ikke kan forklares med normal lønnsøkning.

«Utviklingen virker også for stor til å kunne forklares med kompetansedreining, og kan virke oppsiktsvekkende i en statlig bedrift».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Større toppledergruppe

1. februar fikk IN en ny og større toppledergruppe med elleve medlemmer: Sju kvinner og fire menn. Ni er rekruttert internt og to eksternt.

– Den nye toppledergruppen består av et større antall ledere nå enn tidligere, utover dette har vi ingen kommentarer, sier Leela Borring Låstad, klubbleder i Finansforbundet Innovasjon Norge. Det er et av flere forbund som er representert med klubb i selskapet.

– Hva bør skje framover?

– De tillitsvalgte er opptatt av at lønnsutviklingen på sikt blir noenlunde parallell for alle grupper av ansatte, sier Låstad.

LES PORTRETT med Anita Krohn Traaseth: - Mange norske feminister vil ikke anerkjenne meg som feminist.

Vil redusere antall ledere

Informasjonsavdelingen i Innovasjon Norge viser også til den nye toppledergruppen som forklaring på lønnshoppet, i tillegg til at enkelte skal ha fått større ansvar.

De opplyser at det er planlagt å gjøre noe med lønnspolitikken i Innovasjon Norge.

Det vises til at de i vår bestemte seg for å sette et mål om å redusere antall ledere på «ledernivå 2» fra 69 til 43. Målet er å være i land med dette i 2016.

Det jobbes også med å få på plass et nytt «lønns- og stillingsevalueringssystem». Også dette prosjektet skal være på plass i 2016.

Over snittet

Toppsjef i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, har selv en fastlønn på 2,5 millioner kroner i året.

Hvis man ser på de andre statseide selskapene hvor hovedmålet med eierskapet ikke er forretningsmessig, så ligger Traaseths lønning over snittet i 2014. Snittet i denne kategorien ligger på 2,3 millioner kroner, hvis man legger sjefslønningene innrapportert i eierskapsmeldingen til grunn.

Øverst i denne kategorien troner toppsjefen i Gassco AS, med en samlet godtgjørelse på 8,3 millioner kroner. Mens den administrerende direktøren i Kimen Såvarelaberatorium har den laveste lønnen på 626.000 kroner.

Nye regler

Dagsavisen har tidligere skrevet om at de best betalte i statseide selskaper tjener mye mer enn statsministeren. Erna Solberg får årlig en lønningspose på omtrent halvannen millioner kroner.

I heleide statlige selskaper er det helt vanlig at toppsjefene tjener flere ganger mer enn statsministeren.

Tidligere i år kom næringsminister Monica Mæland (H) med nytt regelverk for å begrense gunstige pensjonsordninger og ville bonuser i helt eller delvis statseide selskaper. Blant annet satt hun en pensjonsgrense, og en bonusgrense på 50 prosent av grunnlønna til lederne.