Sure- og smilefjeskartleggingen: Trine Skei Grande vil utrede kartlegging av barns trivsel i skolen

Dagsavisen skrev sist uke om hvordan flere tusen norske barn i småskolen og barnehagen er kartlagt ved at barna er bedt om å vurdere seg selv, sin egen atferd og forholdet til læreren og andre elever ved hjelp av sure- og smilefjes.

Da vi onsdag møtte kunnskapsminister Trine Skei Grande i Stortingets vandrehall etter at hun hadde måttet svare for kartleggingsmetoden i spørretimen, ga vi henne utfordringen.

– Trine, hvis jeg sier til deg: «Jeg er en snill og omsorgsfull kollega. Jeg snakker ikke nedsettende om mine politiske motstandere. Erna liker meg.» Og så ber jeg deg svare ved å sette sure og smilefjes på deg selv. Hvilke følelser vekker det i deg?

– Nei, da begynner jeg jo å tenke litt på min egen rolle. Og det bør vi vel alle gjøre av og til. Hvilket forbilde vi er og hvordan vi er i forhold til andre.

– Bør 5-åringer også gjøre det, tenker du?

– Jeg tror at alle mennesker bør tenke på hvem de er i forhold til andre. Det er en viktig del av det å bli voksen. Men om dette er faglig riktig måte å gjøre det på, er det andre som er bedre til å vurdere enn meg. Det er derfor jeg har bedt Utdanningsdirektoratet utrede hvordan en slik undersøkelse kan gjøres, sier kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) til Dagsavisen.

[ Her sa lærerne stopp til sure- og smilefjeskartleggingen ]

«Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen»

I undersøkelsen, som er utformet ved Høgskolen i Innlandet og brukes til lokal skoleutvikling over hele landet, skal barn ned i femårsalderen blant annet svare på utsagn som;

«Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen. Læreren liker meg. Jeg sitter stille på plassen min. Klassekameratene mine liker meg. Jeg har mange venner i klassen. Læreren sier at jeg arbeider bra.» Fra 5. trinn bes elevene ta stilling til utsagn som; «Jeg sier negative ting om skolen og undervisningen. Jeg er trøtt og uopplagt i timene. Jeg har med vilje ødelagt eller skadet ting som tilhører skolen eller andre elever.»

[ Overleger og professorer: «Barnet er ikke i stand til å identifisere og sette ord på de vonde følelsene og stemningene som surefjesene utløser.» ]

I kjølvannet av Dagsavisens sak har debatten kokt på sosiale medier og i avisspaltene. Så vel lærere som foreldre og fagfolk på barns psykiske helse, har latt seg engasjere.

I onsdagens spørretime ville Senterpartiets Kjersti Toppe vite om kunnskapsministeren vil sette en stopper for sure- og smilefjeskartleggingen.

[ Slik forsvarer professoren kartleggingen ]

Vil ha utredning

Det lovet ikke Grande, som likevel sa:

– Det er nettopp derfor vi har satt i gang denne utredningen i Utdanningsdirektoratet. Vi er blitt bedt om å evaluere 6-årsreformen. Da må vi finne gode metoder. Så er jeg åpen for at det finnes klare forbedringer på denne modellen som nå er prøvd ut, sa Grande i Stortinget.

Hun viste videre til at undersøkelsen, som blant andre professor Thomas Nordahl står bak, er noe skole- og barnehageeiere bruker på eget initiativ. Etter spørretimen utdypet Grande overfor Dagsavisen:

– Vi foreslår ikke at folk skal bruke denne undersøkelsen. Men skolene kan bruke den på eget initiativ. Samtidig jobber vi for å lage en undersøkelse som vi kan gå god for overfor norske skoler, sier Grande.

Hun påpeker at så lenge skolene forholder seg til regler om for eksempel personvern, er det innenfor det lokale handlingsrommet å utføre disse kartleggingene.

Elevundersøkelsen

Grande understreker samtidig behovet for mer kunnskap om hverdagen til små barn.

– I dag har vi elevundersøkelsen der man kan si sin mening. Den er viktig, men det er ingen tilsvarende undersøkelse for de yngste barna, sa Grande i Stortinget, som deretter fremholdt at Dagsavisens saker viser hvor vanskelig det er å lage en slik undersøkelse for de yngste barna.

– Derfor er det viktig at vi har en god faglig debatt. Barna må få muligheten til å reservere seg, og de må vite hva undersøkelsen brukes til, fastslo Grande.

Og nettopp spørsmålet om hva barn forstår under en slik kartlegging, var tema i debatten på Dagsnytt 18 onsdag 22. januar. Da programleder Sigrid Sollund spurte professor Thomas Nordahl om barn skjønner at voksne ikke får vite hva de svarer, sa skoleprofessoren:

«De får i hvert fall informasjon om det. I hvilken grad de skjønner det er jeg kanskje litt usikker på. Men den informasjonen får dem.»

– Ikke et mål at barna skal bli stressa

Grande kommenterer uttalelsen slik:

– Det er derfor vi har satt i gang denne gjennomgangen. Og prøve å samle den kunnskapen vi har for å lage gode modeller.

– Professor emeritus Per Brodal, overlege Stein Førde og avdelingsoverlege Trond H. Diseth skriver i en kronikk i Dagsavisen i dag at denne type kartlegging utløser stress som setter seg i kroppen på barna. Vi vet jo at det allerede er mye stress og press i skolen. Bekymrer det deg?

– Vi trenger å lage de modellene som tar barn og unge sine meninger på alvor. Da er ikke målet at barna skal bli stressa, men at de føler de blir hørt og er med på å påvirke skolehverdagen sin positivt, fremholder den nye kunnskapsministeren.

Utfordringer

Hun forteller at når tallene i Elevundersøkelsen for eksempel viser at mobbingen er størst i 5. klasse, er det grunn til å sette spørsmålstegn ved funnene:

– Selv her har vi utfordringer. Betyr det vi ser at mobbingen er størst i 5. klasse, eller betyr det at 5.- klassingene leser spørsmålet litt annerledes enn ungdommer i 3. klasse på videregående. Det trenger vi å få mer kunnskap om, sier Skei Grande.

– Vi ønsker også å utvide Elevundersøkelsen til å gjelde de yngste barna, legger hun til.

Grande opplyser at utredningen fra Utdanningsdirektoratet er ventet til høsten.