Sunita vant over Oslo kommune etter ti år som timevikar. Nå slipper hun å jage enkeltvakter

I ti år hadde Sunita Iyaththurai jobbet som barnehagemedarbeider i Alna bydel i Oslo. Likevel fikk hun ikke mer enn 30 prosent fast stilling. Nå har kommunen endelig gitt seg etter seier i både tingretten og lagmannsretten.

Av Tori Aarseth, FriFagbevegelse

– Jeg hadde hørt om mange som har jobbet tre eller fire år som vikar, og så fått fast jobb. Så jeg lurte på hvorfor det skulle ta så lang tid for meg, sier Sunita.

FriFagbevegelse møter henne i barnehagen hvor hun har hatt fast 30 prosent stilling siden 2014. I tillegg har hun jobbet på timesbasis, først som direkte ansatt vikar, og så gjennom to forskjellige vikarbyrå.

Selv om Sunita jobbet jevnt rundt 80 prosent, fikk hun ikke mer enn 30 prosent fast. Til slutt valgte hun å ta saken gjennom Fagforbundet.

– En kjempebelastning

Tillitsvalgt Jeanette Fagerli fra Fagforbundet har vært med henne gjennom hele prosessen, og er med også i dag for moralsk støtte.

– Det har vært kjempebelastende, sier Fagerli om prosessen som har foregått helt siden 2015.

– Sunita er et menneske som helst ikke vil være til bry, og som bare ønsker å gjøre jobben sin. Hun ønsker ikke masse oppmerksomhet, fortsetter hun.

Saken fortsetter under bildet.

Sunita Iyaththurai (til høyre) vant over Oslo kommune både i tingretten og i lagmannsretten, og får nå utvidet stillingen sin fra 30 til 80 prosent. Tillitsvalgt Jeanette Fagerli følger opp at alt går som det skal.
Foto: Tori Aarseth, FriFagbevegelse

Sunita Iyaththurai (til høyre) vant over Oslo kommune både i tingretten og i lagmannsretten, og får nå utvidet stillingen sin fra 30 til 80 prosent. Tillitsvalgt Jeanette Fagerli følger opp at alt går som det skal. Foto: Tori Aarseth, FriFagbevegelse

Pinlig sak for byrådet

Saken til Sunita har likevel fått en del oppmerksomhet, og har blitt en pinlig affære for det rødgrønne byrådet. Da Klassekampen omtalte den nylige dommen fra Borgarting lagmannsrett tidligere i sommer, uttalte byråd for eldre, helse og omsorg, Tone Tellevik Dahl, at hun først var informert om saken etter at dommen fra lagmannsretten forelå i mai.

Det viste seg imidlertid å ikke stemme.

I to notater til Finanskomiteen fra februar og mars 2018, omtales muligheten for å anke dommen fra tingretten, som var i Sunitas favør. Begge notatene er signert Tellevik Dahl.

I det første notatet går det fram at kommuneadvokaten anbefalte å anke dommen, og at kommunaldirektøren gjorde en midlertidig beslutning om dette i og med at Finanskomiteen ikke fikk tid til å behandle saken før ankefristen gikk ut. I notatet heter det at man heller kunne trekke anken dersom Finanskomiteen bestemte noe annet i ettertid.

I neste notat har byrådsavdelingene for finans og for eldre, helse og arbeid blitt enige om at Finanskomiteen likevel ikke skal behandle spørsmålet. Årsaken er at Sunita også anket saken. Hun fikk nemlig ikke medhold i tingretten i spørsmålet om erstatning.

Både Høyre og Venstre har varslet oppvask i bystyret om saken.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre

Når kommunen bestemte seg for å anke, måtte Sunita vente ennå halvannet år på å få en endelig avklaring på om hun skulle få en større stillingsprosent fast.

– Jeg var skuffet, sier Sunita.

– Jeg fikk telefon fra advokaten, som sa at jeg hadde vunnet. Etter en halvtime ringte han igjen og sa at kommunen ville anke. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, fortsetter hun.

Sunita fortsatte likevel å jobbe som før. Hun synes det har gått greit med forholdet til kollegene, men forteller om en slitsom hverdag i jakten på enkeltvakter.

– De ringer gjerne tidlig og spør om jeg kan gå til den eller den barnehagen. Det blir en dag her og en dag der. Det er slitsomt å jobbe sånn at man kommer på forskjellige steder hele tiden, sier hun.

Sendte vikarene til vikarbyrå

Det har ikke alltid vært slik. Sunita begynte allerede i 2008 som ringevikar i bydelen. Da var hun direkte ansatt som vikar i kommunen.

Men i 2014 fikk vikarene i Alna bydel beskjed om at de måtte gå til Personalhuset hvis de skulle fortsette som vikarer. Bakgrunnen var at kommunen hadde inngått en samkjøpsavtale med vikarbyrået.

Tidligere hadde Sunita jobbet hovedsaklig i én barnehage. Nå ble hun sendt til mange ulike barnehager, og det gjorde hverdagen vanskeligere.

– Noen ganger kunne jeg ikke ta vakter fordi de kræsjet med hverandre. Derfor gikk det veldig opp og ned hvor mye jeg fikk jobbet, sier hun.

Fagerli sier at situasjonen var spesiell for Alna bydel.

– De fleste bruker direkteansatte vikarer, og så bruker man vikarbyrå når det er krise. Hos oss var det motsatt, at man brukte i hovedsak vikarbyrå, sier hun.

I januar 2018 inngikk kommunen en ny samkjøpsavtale med Pedagogisk VikarSentral AS. I og med at dommen fra tingretten ikke ble rettskraftig, måtte Sunita dermed gå til det nye vikarbyrået for å kunne fortsette å arbeide som før.

Vant på alle punkter

Det var en relativt ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven fra 2013 som gjorde at Sunita kunne kreve 80 prosent stilling. Bestemmelsen er slik at hvis man som deltidsansatt jevnlig jobber mer enn sin stillingsprosent i løpet av ett år, kan man kreve å bli ansatt i den stillingsprosenten man faktisk jobber.

I Sunitas sak argumenterte kommunen med at merarbeidet hadde skjedd gjennom vikarbyrå, og at hun dermed ikke hadde denne rettigheten mot kommunen. Det var ikke Borgarting lagmannsrett enige i.

«Oslo kommunes praktisering av innleie overfor henne fremstår som en omgåelse av hennes rettigheter etter arbeidsmiljøloven», skriver de i dommen.

Dommen kommenterer også at Sunita fikk vesentlig dårligere arbeidsforhold og pensjonsvilkår i vikarbyrået, og at måten hun ble behandlet på harmonerer dårlig med Oslo kommunes uttalte arbeidsgiverpolitikk.

– God stemning

I tillegg til å få fast stilling på 80 prosent, ble Sunita tilkjent 600 000 kroner i erstatning for tapt lønn, pensjon og ikke-økonomiske tap. Oslo kommune må også betale saksomkostninger til Sunita og til LO som partshjelper.

– Føles det bra å endelig være ferdig med saken?

– Ja! Nå er det god stemning, sier Sunita og ler.

– Jeg håper det ikke kommer noen flere problemer nå, legger hun til etter å ha tenkt seg om.

Fagerli mener at saken aldri burde ha gått så langt som den gjorde, og sier hun måtte forsikre Sunita flere ganger om at kommunen ikke kom til å anke til Høyesterett. Sunita klarte ikke helt å tro på at det var sant.

– Det var noen ganger det var tungt og jeg lurte på om jeg skulle forsette eller ikke. Men både Jeanette og kollegene mine sa til meg at jeg ikke hadde gjort noe galt, så da gjorde jeg det likevel, sier Sunita. (FriFagbevegelse)

 

Dette er reglene som ga Sunita større stilling

• Arbeidsmiljøloven paragraf 14-4 a: Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Sunita framsatte et slikt krav i 2016 etter å ha samlet dokumentasjon over et år.

• Arbeidsmiljøloven paragraf 14-12: Innleie av arbeidstaker fra vikarbyrå er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse, altså når arbeidet har midlertidig karakter eller man er vikar for noen som er borte. Lagmannsretten anså innleien av Sunita som ulovlig.

• Gjennomskjæring: I Sunitas sak gjaldt ikke paragraf 14-4 a formelt sett, i og med at arbeidsgiver for merarbeidet var et vikarbyrå og ikke kommunen. Domstolene kan likevel sette den formelle innretningen på arbeidsforholdet til side i saker der disse er inngått for å omgå loven, eller er utilbørlig i forhold til arbeidstakeren. Dette ble gjort i Sunitas sak.