Strikker Groruddalens sjel

– Strikking fører folk sammen, sier Arne Nerjordet.

Han og kollegaen Carlos Zachrison har gjort internasjonal suksess som både klesdesignere og forfattere av strikkebøker. Nå skal de besøke Lindeberg skole i Groruddalen og strikke vinterens groruddalslue. Østre Aker Husflidslag, som arrangerer strikkefesten, inviterer barn og voksne til å sende inn mønsteret de mener viser Groruddalens særegenhet best: Er det blokkene? Arbeiderboligene? Industrien? De grønne parkene og Marka? Eller innvandrerne og det de har tatt med seg av kultur og tradisjon?

LES OGSÅ: Nei, Groruddalen er ikke himmelen. Det har den heller aldri vært.

Fortelle historier

«Art journaling», eller kunstdagbøker, er en internasjonal trend hvor man tegner og skisser mønstre. Arne og Carlos har brukt kunstdagbøkene som idébanker, og vil nå at groruddølinger skal gjøre det samme.

Charlotte Sætre er prosjektleder i Groruddalssatsingen på Lindeberg. Hun mener at initiativet ikke bare er et fritidstilbud, men også et kulturelt tilbud. Strikkefesten håper hun skal gi groruddøler muligheten til å fortelle historier og assosiasjoner de har til bydelen sin.

LES OGSÅ: Kongen av Groruddalen

Stor framgang

Det var i 2007 regjeringen og Oslo kommune satte i gang Groruddalssatsingen.

Initiativet var tungt finansiert og rettet mot økt miljøvennlighet, forbedret levekår og byutvikling. Siden er det blitt anlagt fire bydelsparker, turveissystem og oppgradering av torg og møteplasser. Det er ikke bare infrastrukturen som har fått seg et løft.

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er det høyere sysselsetting blant innvandrere i Groruddalen enn i resten av landet. I tillegg har satsingen gitt lokalbefolkningen muligheten til å gjennomføre viktige prosjekter.

– Over 20 frivillige organisasjoner får snart muligheten til å flytte inn i bydelens nye kultur- og nærmiljøsenter, sier Synnøve Bøgeberg, som er leder for Oslo kommunes plankontor for Groruddalen.

LES OGSÅ: Strikking i fri fantasi

Et imageproblem

Bøgeberg tror Groruddalens drabantbystempel, med høye blokker og mange innvandrere, gjør at enkelte har negative assosiasjoner til området.

Ifølge lederen er det mange som blir positivt overrasket når de opplever Groruddalen.

– Det kan tyde på at enkelte har gått rundt med fordommer, sier Bøgeberg.

Ifølge Charlotte Sætre er strikkefesten et ledd i forsøket på å rive ned disse fordommene. Hun påpeker at strikking finnes i alle kulturer, men at det er forskjeller i teknikker, mønster og farger.

– På den måten vil vi skape samhold rundt noe som er kjent for alle, men også lære noe nytt, sier hun.

Selv om Groruddalen har hatt en positiv utvikling, mener Plankontoret at en del kan forbedres. I 2016 løper Groruddalssatsingen ut. Regjeringen og kommunen er blitt enig om en ny tiårssatsing fra og med 2017. Hovedfokuset er på utdanning, sysselsetting og nærmiljø.

– Spesielt arbeidsledigheten kan det jobbes enda mer med, sier Bøgeberg.

LES OGSÅ: Duellen om Groruddalen

Barn trenger strikking

Arne Nerjordet gleder seg til strikkefesten i Groruddalen. Han har strikket med barn før, men aldri i et så multikulturelt miljø som Groruddalen.

– Det er viktig at jeg og Carlos gjør vår research, sier Nerjordet.

Strikkeguruen forteller likevel at dagens barn, uavhengig av kultur, har en ting til felles: De bruker ikke hendene like mye som før, og har veldig ensrettede vaner som databruk, påpeker Nerjordet.

– Det gjør at unge i dag får dårligere og dårligere motorikk. Derfor er strikking viktig, sier han.

– Så skaper det nye venner også.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!