Streikelegevaktene

Det er en varm og solrik tirsdag på Ullevål sykehus. Pasienter haster hit og dit, pårørende leter etter riktig avdeling og overarbeidede leger tørker en svettedråpe før de løper videre til neste pasient som vanlig.

Men ikke alle. Utenfor sykehuset, rett ved den brede inngangen med et digert tårn på den ene sida og helikopterplattform på den andre, står noen titalls leger med litt ukledelige t-skjorter og streikevest.

Akademikerne er i streik. Leger, psykologer og økonomer deler ut løpesedler som forklarer hvorfor de ikke har på seg blå frakker, men i stedet står utenfor og nyter sola.

– Det er 1800-tallsgreier, dette, sier Sigrid Svalheim.

Til vanlig er hun overlege på nevrologisk på Rikshospitalet. Nå er hun i streik, med ansvar for å organisere streikevaktene. 1800-tallsgreiene hun snakker om er at hver leges turnus skal avtales individuelt. Arbeidsgiverforeningen Spekter vil nemlig, forklarer hun, la sykehusene avtale skift og turnusordninger med hver enkelt lege, i stedet for med fagforeninga. Dermed frykter hun at de unge legene, gjerne de som er i spesialisering, vil bli presset til å jobbe lengre, mer og hardere enn de gamle ringrevene.

Handler ikke om lønn

Streiken handler om hvem som skal bestemme turnus. Men når legene streiker, så er det mange forbipasserende som først og fremst ser streikende med veldig høy lønn.

«Prøv å lev på servitørlønn, du!» var det en som hadde ropt ut av bilen da hun kjørte forbi.

– Hadde jeg vært lege for å tjene penger, så hadde jeg ikke jobbet på sykehus, svarer streikevakt Einar Olav Rykke.

Men stort sett deler de forbipasserende seg i to grupper: De som støtter de streikende. Og de som bare trenger hjelp til å finne veien. Ullevål sykehus er tross alt stort.

«Unnskyld, det store auditoriet, vet du hvor det er?» Våre venner legestreikevaktene peker og forklarer.

– Det er mer slitsom å stå her i fire timer enn en full dag på poliklinikken, sier Einar Olav Rykke.

Han er kardiolog, altså hjertelege. Men han går ikke lenger i turnus, og kjemper kampen på vegne av yngre kolleger. Kolleger som jobber mye mer enn det som låter forsvarlig, fra en ikke-leges perspektiv.

– Hjertesykdom respekterer ikke arbeidstiden, sier han.

– Men hvordan er det å armere en blodåre etter en 18-timers arbeidsdag?

– Det går faktisk bra. Faget er jo interessant, da holder man seg i gang.

Ja, tro det eller ei, når jeg spør streikevaktene om hvordan det er å jobbe 18-timers dager og 60-timers uker, så er de faktisk ganske positive til det.

– Jeg liker egentlig å gå vakt, sier Sigrid Svalheim.

– Du synes det er greit å jobbe 19 timer i strekk?

– Ja, ja. Men det må være forutsigbart.

Forstå det den som kan.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]

Trapper opp

Så langt er drøye 300 sykehusansatte tatt ut i streiken. Fredag blir det nesten 200 til. Men det er fortsatt ikke akkurat stillstand ved sykehuset. Aktiviteten er stor, selv om noen er i streik.

– Vi må nok trappe opp litt mer for å få fart på opinionen, sier en annen som står på streikevakt: Harald Steen. Han er ortoped og forsker.

– Dette er en snill streik, sier han. Det er bare litt kløe på arbeidsgivers …

Steen fullfører dessverre ikke setningen. Selv om jeg maser.

– Nei, du får dem ikke tilbake til forhandlingsbordet med dette, sier han.

Vi får tro at ledelsen i Akademikerne tar det som en utfordring.