Stirrekonkurransen som ble avlyst ... og andre fortellinger fra onsdagens bystyremøte

Noen ganger er bystyremøtene spennende. Det finnes kanskje en veldig interessant sak, som det er masse debatt og konflikt rundt, og som man ikke veit på forhånd hvordan vil gå.

Som journalist er det da om å gjøre å snakke med alle parter på forhånd. Hva stemmer dere? Hva mener de andre? Hvem? Hvor? Subsidiær stemmegiving? Åssen kommer det til å gå?

Og bystyremøtet kvelden den 23. mai i år skulle være nettopp et sånt møte. På grunn av Oslo Plaza.

Men, for å holde spenninga oppe i denne teksten: Jeg kommer tilbake til det. La meg først fortelle hva som skjedde i spørretimen:

Ordfører. Internrevisjonen har undersøkt Utdanningsetatens system for skolene, begynte Høyres Saida Begum.

Politikerne skulle altså diskutere Malkenes-saken. Oslo-skolen. Men de skulle selvsagt ikke diskutere den ordentlig. Og den er diskutert mye mer inngående i enhver sak i norske riksmedier de siste dagene. For eksempel her. Så ingen grunn til å bry seg om hva som ble sagt her.

Neste: Jordal Amfi!

Og da begynner det å bli gøy. Stakkars Kjetil Lund, byråden for næring og eierskap, som fikk kastet på seg alle problemene etter den avgåtte sjef Geir Lippestad, måtte svare for hvorfor Oslos viktigste hockeyhall kanskje blir utsatt med ennå et år. Det er jo krise for Vålerenga hockey. For bredden. For Trolls. Og til og med for de som driver med kunstløp i området rundt Galgeberg.

Så æsj. Og høyresida lar selvsagt ikke sjansen slippe unna til å hakke på byråden, og spørre om hva han skal gjøre.

Venstres Hallstein Bjercke, for eksempel. Han refererer til artikler i mediene hvor byråden legger til grunn at hallen fortsatt blir ferdig høsten 2019, mens entreprenøren legger til grunn at den ikke er ferdig før i 2020.

Kjetil Lund ble pressa på om han virkelig kan garantere når hallen blir ferdig. Og at det ikke blir dyrere enn det allerede er blitt.

Men selv om byråden er kretsmester i aktiv gestikulering, var det ikke bare enkelt å forstå svaret.

Så var det Carl I. Hagens tur til å stille spørsmål. Han ville mase mer om at rådhuset har parkeringsgarasje i kjelleren, til tross for at de styrende partier gjør alt de kan for å stenge parkeringsplasser i resten av byen. I og for seg ingen ueffen innvending, det. Det er bare at byrådsleder Raymond Johansen kunne gå på talerstolen og fortelle at byrådet nettopp har avgitt en sak om akkurat det, hvor de skal kutte en masse parkeringsplasser og slutte med gratisparkering.

Og det var jo greit. En stund.

For et par innlegg seinere måtte Raymond igjen gå på talerstolen, for å innrømme at han hadde ... grøss ... feilinformert bystyret!

FEILINFORMERT BYSTYRET! Det finnes knapt grovere forbrytelser en byråd kan gjøre. Riktignok var feilinformasjonen at saken strengt tatt ikke var avgitt ennå, den bare var ferdig, og skulle avgis på torsdag. Omtrent en like stor forbrytelse som å rope til ungene at «nå er det middag!» når du egentlig bare mener det er klart for at de kan dekke på middagsbordet.

Men gamle Calle ville ikke la det være med det, og krevde å få svare på byrådslederens innlegg. Han gikk raskt til talerstolen, foran nesa på hun som strengt tatt skulle være neste taler. Men da fikk ordfører Marianne Borgen nok, og ba Frp-generalen om å forlate talerstolen snarest, da det ikke var hans tur.

Men det var flere Veldig Viktige Saker som skulle opp i dag. Eller noe. I blant kommer opposisjonen med gode, gjennomtenkte angrep på byrådene når det er spørretime. Andre ganger får man inntrykk av at de bare stiller spørsmål på bakgrunn av hva de har opplevd på vei til jobben i dag.

Som da Høyres Morten Steenstrup ville klage på broa mellom Sørenga og Sukkerbiten. Den er nemlig ganske gammel og dårlig, mente Steenstrup. Han hadde faktisk vært der tidligere i dag, og selv sett at den er i ferd med å bli ødelagt.

Byråd Lan Marie Nguyen Berg bekreftet at de jobba med saken. Med litt sur mine.

Seinere kom de inn på et annet og kanskje viktigere problem, nemlig at bassenget for funksjonhemmede ikke virker, og ikke ser ut til å ville virke på en stund. Men Byråd Berg påstår at hun har grep om det også, og prøver å finne løsninger.

Ellers var det ikke så mye moro i spørretimen.

Så da var det videre på programmet.

De vedtok planen for sykkelveinettet i Oslo. (Enkelt sagt: Det skal brukes 13,5 milliard kroner på sykkel de nærmeste tiårene. Saka er jo interessant, men helt uten konflikt, fordi alle byrådspartiene er enige og alle veit at det blir vedtatt uansett).

De vedtok å bygge bad på Manglerud (hvilket er bittelitt morsomt, fordi byrådet må ta litt PARK for å få bygget. Parkspiserne i MDG der altså!)

De vedtok å fikse Storgata (hvilket betyr vekk med biler, inn med bare kollektivt og veldig breie fortau, pluss å flytte den litt belasta trikkeholdeplassen ved Brugata til Folketeaterpassasjen omtrent).

De vedtok nye skjenkebestemmelser for byen, som gjør at bydelene kan stenge serveringa klokka 23 hvis de vil det.

Og en del andre ting som blir for slitsomt å bry seg om.

Litt artig ble det først da de skulle vedta reguleringsplan for det nye Vikingstidsmuseet på Bygdøy.

Arbeiderpartiets sjef i byutviklingskomiteen, Victoria Evensen, åpnet sitt innlegg med å beskrive drømmejobben:

Saken dreier seg altså om et nytt museum, men vanskelig ble det først da de skulle diskutere rekkefølgebestemmelser. Det lange og stygge ordet er bare kode, som egentlig betyr «greier utbygger må bygge fordi kommunen kan tvinge dem til å gjøre det når de først trygler om tillatelse til noe greier». Og ofte betyr det opparbeidelse av sykkelveier.

Så byrådet ville gjerne at Statsbygg skulle bygge sykkelvei helt fra Bygdøylokket og til det nye museet. Men Rødt ville ikke det. De ville bare ha sykkelvei fra Folkemuseet og ned til det nye museet. Pikant er dette fordi det tidligere har vært en mangeårig krangel om sykkelveiutbygging på Bygdøy, og hvordan det ville ødelegge en masse trær.

Høyresida ville helst ikke ha noe særlig sykkelvei krav i det hele tatt, men på grunn av Rødt, så var det plutselig ikke flertall for noen som helst sykkelvei. Tilsynelatende fordi en eller annen kommunikasjonssvikt mellom ordføreren, Arbeiderpartiet og Rødt.

Så da alt ble nedstemt, så sa Marianne Borgen sitt lett overraskede «Ja, da ble det visst et nytt flertall i bystyret». Og da begynte den plutselige panikken som er så deilig å se på når den oppstår. Arbeiderpartiet løper til Rødt. Snakker hardt til hverandre over bordet. Ordføreren bare fortsetter møtet, men får beskjed om å vente. Og før jeg visste ordet av det var halve bystyret oppe og flokka seg rundt ordførerens bord for å prøve å skjønne hva som foregår.

Men de fant nå ut av det. Og det blir vel sykkelvei. Men bare fra Folkemuseet.

Så, hva så med den aller siste og viktigste saken? Den om Oslo Plaza?

Jo, du skjønner:

Oslo Plaza vil bli ny. Høyere. Større.

Oslos høyeste hotell (som også er Norges fjerde høyeste bygning, etter tre tårn på Tyholt, i Halden og på Tryvann) har lagt inn en søknad om å legge på tre etasjer på toppen. Men da de først var i gang, søkte de også om å bygge over inngangspartiet (og dermed også rett over Sonja Henies plass), og et lite «mini-Plaza» på sida, mot Vaterlandsparken.

Når jeg skriver «mini-Plaza», så er ikke det fordi den skal være så liten, altså. 17 etasjer, er forslaget fra hotellkongene. Dermed blir også den en av Oslos høyeste. Men tross alt mye mindre enn store-Plaza.

Uansett. Som seg hør og bør når big business vil bygge høyt og stort, så har selvfølgelig de aller fleste høringsinstanser protestert. Bydelene er mot. Antikvarene er mot. Akerselvas venner og Oslo Elveforum er mot. Vegvesenet protesterer. Og Plan- og Bygningsetaten vil ikke anbefale forslaget heller.

Men det har oppstått et kompromiss. Et alternativ 2. Og det er som følger: Fortsatt tre etasjer til i toppen. Fortsatt et sidebygg, men noen etasjer mindre. Og ingen overbygg over Sonja Henies plass (den parkeringsplassen mellom Spektrum og Plaza hvor det alltid er en million drosjer). Kompromisset er laget av Plan- og bygningsetaten. Kompromiss er alltid bra, tenker vel byrådet. Og går inn for det. Men så begynner problemene.

Byrådet har nemlig ikke flertall aleine. De må ha med Rødt på laget for å få vedtatt noe. Og Rødt er overhodet ikke interessert i noe større Oslo Plaza, eller noe sidebygg som tar sol og glede vekk fra Vaterlandsparken. Så Rødt sier nei. Både til forslaget fra Plaza og til kompromisset.

Høyresida, derimot, er jo glade i det private næringsliv og sier kjør på til alt.

Dermed er det ingen forslag som i utgangspunktet får flertall. Og da spørs det bare på hvem som stemmer på hva subsidiært. Altså: Hva stemmer man på med surmunn? Hvis man ikke får det som man vil, hva synes man er nest best?

Det var det alle lurte på før kveldens bystyremøte. Og det skulle vi jaggu få svar på. Eller ... skulle vi? Ville Rødt backe ut og la kompromisset vinne? Det er jo ikke sånn de liker å holde på. Ville Arbeiderpartiet da tenke at det nest beste er ingenting? Eller vil de rett og slett hoppe over til høyresida og gi Plaza alt de vil ha?

Alt dette har de krangla om i timene opp mot bystyremøtet. Men de har ikke greid å komme opp med en løsning som gjør at de fortsatt kan være venner.

Og da valgte de den feige, men enkle, løsninga: Å utsette hele saken, til de får krangla seg ferdig.

Og dermed får solbaderne i Vaterlandsparken smøre seg med solfaktor 20 og tålmodighet, og se hva som skjer på neste bystyremøte.

Eller det etter der igjen, da.

Beklager slapp avslutning på en ellers godt oppbygd fortelling, altså. Men sånn er politikken ganske ofte, faktisk.