Språkprofessor gir Jan Bøhler rett om språket i Groruddalen

I en kronikk i Dagsavisen i dag slår Arbeiderparti-politiker og groruddøl Jan Bøhler (66) et slag for talemålet i Groruddalen.

Bøhler mener at groruddalsmålet må anerkjennes, at ungene ikke skal rettes på når de sier Oschlo, trur’u, eller når de negativt forsterker og sier dritbra og dødsbra. «Det blir galt å korrigere det som feil. Snarere kan det gi utgangspunkt for levende undervisning om lokalt språk», skriver han.

Jan Bøhler står opp for dialekten i Groruddalen. Foto: Fredrik Bjerknes

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Ulik status

– Har Jan Bøhler et poeng?

– Ja, visst har han et poeng, og det berører stemningen mellom et lokalspråk og et standardspråk, som vi finner igjen overalt i landet. Her representerer talemålet i Groruddalen en variant av norsk som avviker fra standardspråket, forklarer professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Finn-Erik Vinje.

– I ethvert kultursamfunn finnes språklige normer. I det offentlige ordskiftet er det en form som er riksgyldig. Og så kommer det da spørsmål om man skal legge seg til standard, eller fortsette å si bærte for bar og skjærte for skar, sier Vinje.

– Avvikene fra standardspråket har forskjellig status. For eksempel er måten de snakker på i indre Hardanger eller i Vest-Telemark ansett som vakre, mens måten de snakker på i Fredrikstad er ansett som stygg.

Les også: Se, Raymond har fått skjegg (... og noen enda litt mer interessante ting fra ukas bystyremøte)

– Det er en dialekt

«Får barn og unge i Groruddalen og på Østkanten samme anerkjennelse og oppmerksomhet om sine lokale språkformer som barn rundt i landet får for sine dialekter?» spør Jan Bøhler i kronikken. Han referer også til språket i Groruddalen som en dialekt.

– Om man velger å kalle det en dialekt eller noe annet er bare et spørsmål om term. Men Bøhler har helt rett i at det er en dialekt som utfolder seg Groruddalen. Jeg antar at han ønsker å oppgradere statusen til dialekten i Groruddalen, for den har lav status. Det har med økonomiske, kulturelle og sosiale forhold å gjøre, og kanskje også med nærheten til hovedstadens standardspråk. Men om man kan sverme for Vest-Telemark, så kan man også sverme litt for Groruddalen, og fortsette å si «buttikk», sier språknestor Finn-Erik Vinje til Dagsavisen.