Trikkeligaen

VIF-treneren har havnet i Ajax: - Vil sette Palestina på fotballkartet

Mohammed «Moa» Dajanis reise har tatt ham fra Jerusalem via Norge og Vålerenga til den nederlandske storklubben Ajax. Nå vil han vie sin tid til å få flere palestinere ut i den store fotballverdenen.

Moa var Vålerengas fysiske trener rundt A-laget inntil i sommer. Da reiste han hjem til Jerusalem. Nå er han i Ajax. Og han har interessante tanker om hvorfor Vålerengas A-lag har havnet der de er nå. Men mer om det senere.

«Moa» kom til Norge som 22-åring i 2014 for å fullføre utdannelsen innen idrettsvitenskap, og tre år senere gikk han inn dørene på Intility Arena som klubbens nye U14-trener. Deretter var han assistenttrener for G19-laget før han ble tatt opp til A-laget som fysisk trener i Dag-Eilev Fagermos støtteapparat i 2020.

I fjor sommer ga han seg i klubben, og reiste hjem til familien i Øst-Jerusalem. Etter å ha hjulpet flere klubber med å bygge tekniske strukturer og systemer for talentutvikling, fikk han tilbud om å signere for Ajax 10. oktober i år – tre dager etter at krigen brøt ut mellom Israel og Gaza.

– Jeg ønsket ikke å forlate familien mens landet mitt er midt i en krig. Men jeg vil hjelpe folket mitt på alle mulige måter jeg kan, og da må jeg bruke stemmen og ferdighetene mine. Ved å gripe sjansen som dukket opp i Ajax, kan jeg vise verden at vi palestinere kan nå toppklubber hvis vi får sjansen. Derfor valgte jeg å signere for dem selv om vi fortsatt er i krig. Vi har alltid ønsket frihet, og min frihet er i fotballen. Målet mitt nå er å åpne dørene for flere palestinere å komme til klubber som Vålerenga og Ajax, sier Dajani som har vært bosatt i Amsterdam de siste to ukene.

Tapte stjerner

Siden Israels angrep på Gaza som en respons på Hamas sitt terrorangrep 7. oktober, har det vært nærmest umulig å forlate provinsen. Nesten daglig fikk «Moa» oppdatering på venner og slektninger som var såret eller drept i de konstante bombeangrepene. Selv om han sørger over alle de grusomme historiene som kommer ut av Gaza hver eneste dag, mener han også at verden har gått glipp av fremtidige forbilder på fotballbanen.

– Det er over 20 spillere av topp kvalitet som har blitt drept i Gaza i denne krigen. Dette er spillere som jeg kjente godt og som jeg har spilt fotball med siden vi var små. De fleste av dem kunne vært kvalitetsspillere i Eliteserien, men siden de bodde i Gaza fikk de aldri muligheten til å prøve seg som fotballproffer. Disse guttene har aldri holdt i et våpen, men ble blant de mange sivile ofrene av denne håpløse konflikten. Palestina er den beste plassen i verden å være, men også den tøffeste plassen å utvikle og skape en fremtid for seg selv på grunn av okkupasjonen. Nå skal jeg jobbe hardt for å få verden til å lære om alle de talentfulle spillerne i Palestina gjennom bragdene deres på fotballbanen og ikke gjennom dødsannonsene i avisene.

Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo og fysisk trener Mohammad «Moa» Dajani på lagets trening i Vallhall onsdag.

Vålerenga er familie

30-åringen får snart følge av forloveden til den nederlandske hovedstaden, noe som er noe helt annet enn da han først ankom Norge.

– Jeg var ofte blant de første som kom på Valle om morgenen, og blant de siste som dro hjem. Det var ikke fordi jeg var den som jobbet hardest, men fordi jeg ikke ville være hjemme alene. Derfor fikk jeg også et spesielt bånd med alle som jobbet på Intility Arena. Der følte jeg meg aldri ensom, og det var på mange måter der jeg følte meg mest hjemme. Jeg ble kjent med så mange gode mennesker, både ansatte og supportere, og det vil jeg alltid ta med meg videre, forteller han.

Skal man tro supporterne var kjærligheten gjensidig. Foran hans avskjedskamp mot Strømsgodset i juni i fjor, ønsket Vålerengas supportere han lykke til videre med et banner på arabisk. Til taktfaste rop, «Moa! Moa! MoaMoaMoa!» var det en rørt Dajani som takket for seg etter kampen.

– Da jeg forlot Norge og ankom Palestina i juni den sommeren, sa jeg til mamma at jeg ikke visste hvor jeg hørte hjemme. Jeg føler på mange måter at det er Norge. Det er der jeg bygget personligheten min, kunnskapen min og fikk viktig livserfaring. Jeg har møtt så mange forskjellige mennesker i Norge, og alle har tatt meg imot med åpne armer. Jeg vil takke Norges Fotballforbund for å gi meg muligheten til å utvikle meg som trener, takke Vålerenga som hjalp meg til å vokse både personlig og profesjonelt, og alle i Norge som har spilt en stor rolle i livet mitt. Jeg vet jeg vil bo i Norge igjen en gang i fremtiden!

Dajani har skrevet under en toårskontrakt, med opsjon for ytterligere ett år, med den nederlandske storklubben.

– Mitt livs tøffeste valg

Fra «Moa» begynte å vurdere framtiden sin på Valle til han valgte å si opp jobben, gikk det fire måneder. Daglig diskuterte han situasjonen med sine nærmeste støttespillere både i Norge og hjemme i Jerusalem.

– På slutten av 2022-sesongen begynte jeg å legge merke til endringer blant flere av kollegene mine. Det virket som flere av dem var i klubben bare var der for å ha en jobb uten å ha hjertet for arbeidet sitt. Om vi vant eller tapte, endte høyt oppe på tabellen eller langt nede, det spilte liksom ingen rolle for dem. De kunne tatt en ekstra treningsøkt, men valgte i stedet å dra hjem tidlig for å unngå å havne i den verste rushtrafikken. Det var for mange som var fornøyd med å være i Oslo og være i Vålerenga. De vil jobbe hardt for å overleve i klubben, men ikke jobbe hardt for klubben. For meg var dette uakseptabelt, sier Dajani til Dagsavisen.

Jobbtittelen hans i Ajax er Performance Coach, prestasjonstrener på godt norsk, for både første- og andrelagene til både herrene og kvinnene. Nettopp samhandlingen mellom herrene og kvinnene, og mellom øvrige avdelinger, savnet han i Vålerenga.

– Damelaget i Vålerenga delte bare klubblogo med oss. Vi delte ingenting annet. Ikke fasilitetene, spiserommet eller fellesarealene. Vi hadde ingen tverrfaglige diskusjoner. Det virket som at alle avdelingene i klubben bare gikk rundt og klaget på hverandre. Alt fra markedsavdelinga til akademiet og alle imellom der. Vålerengas største utfordring har aldri vært metodikken, personellet, spillestilen eller spillerlogistikken. Det handler om de indre strukturene, samholdet mellom alle avdelinger, profesjonalitet og en indre drivkraft for å dra i samme retning. Det er først når dette fungerer optimalt at Vålerenga kan gå helt til topps, tror «Moa».

Kommer på skjebnekampen

Selv om «Moa» Dajani offisielt tilhører Ajax-systemet, tar han seg fri i helgen for å se Vålerengas skjebnekamp mot Tromsø søndag.

– Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Oslo og Intility Arena igjen! Det blir veldig spesielt ettersom det er en av klubbens viktigste kamper på mange år. Det er veldig vanskelig å spå hvordan kampen vil ende, men jeg håper av hele mitt hjerte at Vålerenga vinner og berger plassen, sier «Moa», og legger til hva han ville sagt til alle i og rundt Vålerenga før den viktige kampen:

– Du skriver historien! Som spiller, trener, ansatt eller supporter. Det er opp til deg å bestemme hvilken del av historien du vil være på. Enten er du en person som gir absolutt hundre prosent, eller så er du en person som ser på dette som en hvilken som helst kamp. Det er nå det gjelder, og alt er opp til hver enkelt i og rundt klubben!

Vålerenga møter Tromsø på Intility Arena søndag klokka 17.00 i sesongens siste seriekamp.

Frank Ove Hansen er frilansjournalist, men er også deltidsansatt i Vålerenga Fotball som arrangementsansvarlig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: