Da Vålerenga tok bronse tilbake i 2020, var det bare Bodø/Glimt som slapp inn færre mål enn Vålerenga, og det var kun snakk om ett mål. Den sesongen slapp Vålerenga inn 33 mål på 30 kamper. Året etter var Vålerenga også nest best i ligaen, selv om antall innslupne steg til 37 mål på 30 kamper. Likevel var Vålerenga et lag som var vanskelig å score på, og som kunne slå alle lag om det offensive satt.
Det samme var litt av suksessformelen til Dag-Eilev Fagermo i Odd, som også var et gjerrig lag som slapp inn lite og stort sett vant alle hjemmekampene sine. Begge de statistikkene har gått fullstendig opp i limingen det siste halve året hos Vålerenga, og nå er det opp til Geir Bakke å lime det tilbake på plass.
Det første grepet 53-åringen har gjort er å legge om til en femmer bak, med tre midtstoppere og to vingbacker. Akkurat sånn situasjonen har vært i klubben nå, med Aaron Kiil Olsen skadet og Stefan Strandberg haltende virker det kanskje som et risikospill. Mot Odd ble det en treer med stortalentet Alexander Hammer Kjelsen, Leonard Zuta og Fredrik Oldrup Jensen, som Bakke selv erkjente langt fra var noen ideell løsning.
[ Disse endringene gjør Bakke i Vålerenga: – Det er ingen lek det her ]
Vålerengas største problem denne sesongen har vært at det er altfor enkelt å score mål på dem. Det kommer ofte av at det er dårlig balanse i laget, og at forsvaret og midtbanen ikke klarer å samarbeide godt nok for å hindre rom for motstanderne på Vålerengas banehalvdel. Altfor ofte har det holdt med å slå en lang ball i bakrom, der VIF-forsvaret ikke har tatt ut nok dybde og midtbanen får en lang vei hjem.
Har du ikke stor nok fart i det bakre leddet da, og heller ikke er god nok i posisjoneringen, blir det fryktelig vanskelig å forsvare seg. Der Fagermo prøvde å legge forskjellige midtbaneankere ned mellom stopperne, velger nå altså Geir Bakke å putte en tredje midtstopper inn i miksen for å demme opp for motstandernes kontringer.
Det kan være lurt av tre årsaker. Det ene er at det gir forsvaret en større trygghet, ved at det faktisk er en ekstra person der som kan hindre motstandernes angripere. I tillegg kan det også være smart i jakten på å spille sammen en mer etablert forsvarsrekke, som ikke må forholde seg til det til enhver tid sittende ankeret på Vålerengas midtbane. Jeg tror også omleggingen vil passe dagens backkorps bedre, da vingbackene kan få ut det beste av både Juklerød, Hedenstad og etter hvert også Borchgrevink.
[ Vålerenga skal være interessert i dansk stopper: – Føler meg klar for et skifte ]
Det er nemlig ikke til å stikke under stol at de endeløse rokkeringene og skiftene i Vålerengas bakre firer de siste årene har gått på bekostning av kontinuitet i forsvarsleddet, som selvfølgelig går utover hvor samspilte de er i bakre ledd. Der Jonathan Tollås Nation og Ivan Näsberg i 2020 og 2021 spilte veldig mange kamper sammen, og stort sett hadde Christian Borchgrevink og Sam Adekugbe/Leonard Zuta på backene, var det en langt mer satt og mer stabil bakre firer enn det Vålerenga har hatt på lang tid.
Den mangelen på kontinuitet snakket også ex-trener Fagermo om flere ganger, og er med på å forklare problemene Vålerenga har hatt med å forsvare seg. Samtidig gjorde heller ikke Fagermo det enkelt for seg selv ved å rotere så mye i forsvar, eller ved å selge Brynjar Bjarnason, kjøpe Aaron Kiil Olsen for å bruke han som spiss og heller trekke ned Fredrik Oldrup Jensen som han før sesongen utelukket som stopper. Det kan være mange grunner til at det ble valgt, men utfallet ble enda mer ustabilitet.
De type kompromissløsninger snakket også Geir Bakke om før søndagens kamp mot Odd, og Vålerenga-treneren erkjenner glatt at dagens trebackslinje er en kompromissløsning med spillere som ikke spiller der de er best. Men som Bakke selv sier, «sånn er gamet noen ganger».
[ Hedenstad om Vålerenga-sesongen: – Det tærer på gruppa ]
Selv med tre mann bak klarte Odd flere ganger å spille seg rundt og gjennom de tre midtstopperne til Vålerenga i Skien søndag, og i tillegg til den tidligere nevnte kontinuiteten, er en av grunnene til det er at du trenger nok forflytninghastighet i beina til å dekke rommene som vil oppstå. Det var noe Bakke selv snakket om før kamp, og som VIF jobber med på treningsfeltet.
Med en mann mer i forsvar blir det naturlig nok færre folk å angripe med. Noe som stiller store krav til vingbackene, og midtbaneleddet i omstillingsfasen, og for å veie opp for det ønsker Bakke å være med direkte i bakrom. Det så vi lite av spesielt før pause mot Odd, som gjorde at det ble skapt få sjanser, til tross for høyt ballinnehav.
Vålerenga må begynne å ta poeng, og da hjelper det ikke å bli bortdømt av VAR slik man ble i Skien. Det hjelper heller ikke at Vålerenga fortsatt nesten ikke skaper sjanser, men Bakke må først skape et defensivt fundament og få satt en struktur og en balanse som gjør at det offensive kan bygge på det defensive.
Mot Sandefjord må Vegar Eggen Hedenstad stå over, men til sesongens viktigste kamp så langt er det gode muligheter for at Vålerenga faktisk kan stille med tre midtstoppere som midtstoppere. Aaron Kiil Olsen var tilbake på benken søndag, og får en hel uke med laget, mens Stefan Strandberg får en uke til på seg. Med Hammer Kjelsen i tillegg, og nå også Martin Kreuzriegler er det jo en start.
[ Første VIF-signering i boks for Bakke ]
[ VAR-drama da Bakke og Vålerenga gikk på nytt tap i Skien ]
