Grorud-spilleren var stortalentet som forsvant: – Føles urettferdig

15. september 2015: Magnus Strandman Lundal står og tripper på sidelinjen på Vind kunstgress i Gjøvik. Etter å ha varmet opp en god stund får han beskjed av trener Erland Johnsen om å gjøre seg klar. Landslagsdebuten er bare noen minutter unna. Han skal inn for Norge G15 mot Sverige.

Lagkameratene er Erling Braut Haaland, Kristoffer Klaesson, Erik Botheim, Håkon Evjen, Jesper Daland og Johan Hove. Lundal fikk 15 minutter i debuten og 15 minutter i “returoppgjøret” to dager senere – også det mot Sverige.

29. april 2023: Mens Haaland blir overlegen toppscorer i Premier League, kan vinne Champions League og Premier League, samt gullballen, spiller Lundal fra start for Grorud i 2. divisjon mot Lyn.

Hva skjedde med den krøllete, lekne teknikeren?

Les alt om Grorud her!

Til Stabæk i 2015

Vi tar det kort fra start. Lundal ble født 6. april 2000 i Oslo og vokste opp i Holmenkollen. Han startet å spille fotball som femåring i VASK og gikk fra klubben til Stabæk som 15-åring, i 2015.

– Jeg hospiterte for dem ganske lenge før det, samt Ullern. Men for min del var det greit og smart å være i gamleklubben såpass lenge, siden vi uansett spilte jevnt mot Stabæk og hadde en god 2000 – årgang i VASK.

Etter spill for Stabæk G16, G19 og 2. laget, fikk han sin A – lagsdebut i cupen mot Elverum 21. mai 2019, da Stabæk vant 6–1.

Skademareritt

Lundal fikk en drømmedebut med to assists, men allerede da hadde han lenge slitt med skader.

– Først fikk jeg en hamstringskade mens jeg var førsteårs junior, i slutten av 2016. Jeg fikk en strekk i semifinalen i NM som fysioterapeuten ikke trodde var en strekk først. Jeg spilte med den i to måneders tid, ut sesongen, men da var jeg ute i over et halvt år, sier han.

– Etter at jeg kom tilbake ble jeg skadet på nytt, denne gangen med en brukket nese. Jeg hadde også en hjernerystelse. Da var jeg ute i åtte måneder. To dager etter debuten mot Elverum fikk jeg kyssesyke. Jeg fikk den ganske kraftig, slet med å puste på natta. Det satt i lenge og jeg var ute i tre måneder, sukker han.

[ Får navnerefs: Mener de bare har solgt navnet på klubbhuset (+) ]

Debut og scoring i samme år

Nesten nøyaktig 13 måneder senere fikk han debuten i Eliteserien, da han kom inn 12 minutter før slutt mot Sandefjord.

– Det var veldig gøy. Jeg hadde litt høye skuldre og var småstresset, men Jan Jönsson hadde troen på meg. Jeg forventet ikke å få så mye spilletid, siden det var min første A – lagssesong, men jeg følte jeg gjorde det vel så bra som de andre på trening.

Totalt ble det 14 kamper i 2020 for Stabæk – fem fra start og ni som innbytter. Scoring ble det også, i 3–3 – oppgjøret mot Viking borte.

– Flere ganger gikk det veldig bra. Scoringen mot Viking var kjempegøy! En tøff bortekamp, så å få første målet i Eliteserien var veldig surrealistisk og ekstremt stas.

[ Ulrik Ferrer scoret fem da Frigg vant timålskamp: – Vil slite med å sove (+) ]

Skadet igjen og motivasjonen forsvant

Så ble det stille rundt Lundal. Han fikk en ny hamstringskade høsten 2020, etter bortekampen mot Odd 20. september. Og det innhoppet på sju minutter ble hans siste for Stabæk.

Lundal tok MR etter hamstringskaden, men det ble aldri noe bedre. Og siden han hadde slitt såpass med skader før, var han forsiktig med tanke på å returnere til fotballen fortest mulig.

Hamstringen hemmet han mye, han klarte ikke å gi 100 prosent og kunne selvfølgelig ikke spille Eliteserien på 80 prosent.

– Det ble mye tid i styrkerommet, så det var demotiverende. Jeg sa til Stabæk at jeg enten var nødt til å gi meg, eller ta meg en pause. Stabæk håndterte det veldig fint og ga meg tid. Jeg fikk en – to måneder der jeg fikk koblet helt av, fra mai til juli. Det trengte jeg.

[ Seedy Jatta: - Farten har jeg fått fra mora mi ]

Tilbake, men terminerte

Han var tilbake i juli og testet seg med A – laget. Motivasjonen var på vei tilbake da han prøvde seg, men kroppen fungerte fortsatt ikke. I tillegg var Jösson borte som Stabæk – trener.

– Eirik Kjønø virket veldig flink, men vi jobbet ikke noe særlig sammen. Jeg tenkte til slutt at jeg trengte å teste ut noe annet, for å se om jeg ville fortsette å satse.

En del ble derfor overrasket da han og Stabæk kom til enighet om å terminere kontrakten høsten 2021.

– Akkurat der og da var det veldig deilig å få terminert kontrakten. Jeg følte meg tvunget til å dra på trening, så det var en lettelse.

[ Bisarr Ørn-scoring da Grorud fikk bank (+) ]

Tok helt fri og trente seg opp

Så tok han seg et halvt år fri fra fotballen. Koblet helt av, så ikke noe fotball på TV og spilte ikke noe fotball. På nyåret, i januar 2022, pratet han med agenten. Lundal ga beskjed om at motivasjonen var tilbake.

– Jeg var på en tur til Bergen med agenten og hilste på noen klubber. Åsane var veldig ålreite med meg, men jeg ville ikke flytte fra familien til Bergen. Det føltes litt skummelt, for hvis ikke kroppen hadde fungert, hadde nok motivasjonen forsvunnet fort.

– Jeg signerte med Grorud, som kjente til skadeproblemene mine. Vi ble enige om å bygge meg opp veldig forsiktig. Jeg ville ikke spille før jeg visste at kroppen var helt klar, for jeg ønsket ikke flere tilbakeslag. Det tok ganske lang tid før kroppen kom helt på plass, men jeg følte meg klar nok mot slutten av sesongen.

Han fikk Grorud – debuten mot nettopp Stabæk, da han kom inn kvarteret før slutt, et halvt år etter at han signerte, 18. september. Det var hans første kamp på to år! Lundal kom inn 15 minutter før slutt

[ Her feirer Grorud-spillerne etter å ha satt Lyn på plass: – Dette fotballen handler om (+) ]

Fått mer tillit i år

To uker senere ble det et nytt kvarter, denne gang mot Raufoss, mens det to uker senere igjen ble ti minutter mot Sogndal.

Denne sesongen har det startet bedre for Lundal. Han spilte 22 minutter i serieåpningen mot Aalesund 2, 74 minutter mot Arendal og 66 minutter mot Lyn sist helg.

– Jeg er helt skadefri og fin nå, så jeg stortrives og ser lyst på fremtiden. Kroppen fungerer fint og formen begynner å bli bra, så nå handler det om å få kamper i beina.

Trener Jonas Rygg er full av lovord om Lundal.

– Magnus er en flott type med mange gode egenskaper. Han har erfaring fra Eliteserien, hvor han var virkelig god for Stabæk. Magnus har en god spilleforståelse og er en god dribler med høy fart. Han er fleksibel og kan spille i flere roller.

Mer takknemlig for andre ting

Lundal innrømmer at han har fått et annet perspektiv på fotball nå, etter alle skadene og livet som toppidrettsutøver, der han til slutt møtte veggen i Stabæk.

– Pausen som Stabæk ga meg var veldig viktig. På den tiden følte jeg at fotballen var noe jeg måtte gjøre og ikke noe jeg ville. Da var motivasjonen helt borte. Men nå vet jeg at det finnes et liv utenfor fotballen og. Jeg visste det før og selvfølgelig, men jeg er mer bevisst på det nå, sier han og fortsetter:

– Nå går jeg for eksempel ikke helt i kjelleren om det går dårlig. Jeg har alltid vært fotball – Magnus, men det er fint å se at vennene mine kan være vennen min selv om jeg ikke spiller på toppnivå og er proff. Det er også deilig å kunne koble av iblant og ikke prate om fotball hele tiden, som det ble veldig mye før. Da handlet alt om fotball.

– Det er deilig å se at livet går videre uten at jeg spiller fotball i Eliteserien og.

Han har begynt å studere på NIH og går førsteåret på Sports Management – linja.

– Det å ha fokus på andre ting utenom fotballen er bare sunt. Jeg trives veldig godt, har mange morsomme fag og får endelig ha litt gym. Det hadde jeg ikke på VGS på grunn av alle skadene. Det er mange likesinnede i klassen, så jeg har det helt supert.

[ Mankowitz tilbake der det startet: – Jeg har savnet fotballen (+) ]

– Føles kjipt og bittert

Så tilbake til landslagssamlingen i 2015, der Lundal skulle spille med Klaesson, Botheim, Evjen, Hove og Haaland.

– Jeg var ikke i den opprinnelige troppen, men noen meldte forfall. Jeg trente fast med 99 – laget til Stabæk, som på den tiden var landets beste med Kristian Thorstvedt, Hugo Vetlesen, Ola Brynhildsen og Emil Bohinen. Jeg var med der og tok nivået og var god. Erland Johnsen ringte en Stabæk – trener og sa de ville ha meg med, og da fikk jeg beskjeden. Jeg var helt i 100!

Som nevnt ble det innhopp på 15 minutter hver i de to kampene mot Sverige. Han husker Botheim som en som hadde en enorm fysikk som ung, det samme med Haaland, mens Daland allerede da var godt voksen i spillestilen.

– Er du glad på deres vegne, de som har blitt proffe og store stjerner?

– Ja, selvfølgelig! Det er gøy å se at flere av de har lykkes. Jeg unner alt, og det er kult at jeg har vært på nivå med de tidligere og. Om jeg holder meg skadefri en stund tror jeg at jeg kan komme meg opp på det nivået selv igjen. Jeg bruker det som motivasjon. Det hadde vært gøy å se hvor jeg hadde vært uten alle skadene.

– Samtidig – det er kjipt, bittert og føles urettferdig. Mange har aldri hatt en skade i sin karriere, mens jeg har nesten alt. Når folk sier de har hatt en ny skade, har jeg som oftest også hatt den, avslutter Magnus Lundal.

[ Hemmeligheten er i detaljene for Grorud (+) ]

[ Taaje og Berglie forener oslofotballen i eliten: – Litt rart å spille i blått ]