Trikkeligaen

Derfor gikk Vålerenga 42 millioner i minus

Vålerenga gikk med dundrende underskudd i fjor. Klubben peker på tre sentrale årsaker og budsjettunderskuddet ble velsignet av eierselskapet som tar regningen.

Kommende mandag er det årsmøte i Vålerenga Fotball Elite og medlemmene har nå fått papirene som viser et underskudd på 42,7 millioner kroner.

Mange fikk bakoversveis av tallene for en klubb som har som målsetting å klare seg uten tilskudd fra eierselskapet, personifisert ved investor Tor Olav Trøim. Det klarte de i 2020 og 2021.

Ingen overraskelse

Men underskuddet er ingen overraskelse for de involverte. Det var derimot planlagt.

Les alt om Vålerenga her!

– Fordi det var et felles ønske om å opprettholde Vålerengas konkurransekraft i Eliteserien, sier Erik Espeseth til Dagsavisen.

Espeseth er daglig leder i Vålerenga Fotball Elite og svarer på Dagsavisens spørsmål om det mange kaller krisetall.

Han understreker at han helst hadde sett at klubbens medlemmer fikk forklaringen på det kommende årsmøtet først, men når tallene er ute i media, vil han utdype.

Kort fortalt: Når klubber som Bodø/Glimt, Molde og Rosenborg selger spillere for over 100 millioner kroner, øker det kostnadspresset også for andre klubber. Det merkes på overgangssummer og lønnsnivåer i norsk fotball. Og Vålerenga ønsker å henge med i konkurransen.

– Hva er hovedårsaken til underskuddet, Espeseth?

– Først, det er viktig å påpeke at vårt negative resultat i fjor ikke kommer som noen overraskelse – det var en bevisst handling/strategi fra vårt ståsted i forhold til konkurransekraften vår i Eliteserien. For at vi skulle opprettholde – og styrke vår konkurransekraft var det da noen hovedgrep som ble gjort:

Tre hovedårsaker

– Vi valgte ikke å selge et par spillere som vi fikk tilbud på i fjor sommer – vi mente også at tilbudene var for lave.

– Vi styrket oss med erfaring og ledelse gjennom kjøp av Simen Juklerød, Torgeir Børven og ikke minst Stefan Strandberg.

– Dette medførte at seiersrekken og gode resultater lenge ble videreført, men dessverre så gjorde skader og derav manglende kontinuitet at det ikke holdt helt inn i fjor.

- For å klare å gjennomføre dette var vi avhengig av at eierselskapet via Vålerenga Fotball AS garanterte for det store underskuddet vi visste ville komme, noe de gjorde. Jeg synes derfor det også er viktig å påpeke at jeg synes eierselskapet får altfor mye negativ kritikk – mens fakta er at selskapet støtter oss og har gjort det i lang tid, sier han.

Strøm og billetter

Vålerenga budsjetterte med et underskudd på 6,2 millioner og de drøyt 30 millionene forverring ligger i det som er nevnt over, pluss disse elementene:

Bedriftsmarkedet: Minus ca. 6 millioner. Årsakene man peker på er ettervirkninger av pandemien, sterk inflasjon og krig i Europa. Man man kom likevel ut med en vekst på 20 prosent fra året før.

Billettsalg: Minus 2 millioner. Dette skyldes sviktende salg av sesongkort og litt sviktende løssalg på slutten av sesongen da den sportslige nedturen kom. Men klubben økte publikumstallet til 8670 i 2022 fra 7834 i 2019, før pandemien slo inn.

I tillegg er det betydelig økte kostnader i driften på grunn av strømutgifter, sterkt økte kostnader forbundet med vår hospilaity og økte utgifter til sikkerhet.

VIFs daglige leder Erik Espeseth er vant til å se ut over en folketom arena.

Budsjetterer med nytt underskudd

Også for 2023 vil Vålerenga budsjettere med underskudd, nærmere bestemt minus 14,7 millioner.

Klubben har allerede solgt Osame Sahraoui og lånt ut Amor Layouni, men dette ligger ikke inne i budsjettet, som ble satt opp i januar.

– Sportslig budsjetterer vi med 4. plass i serien og at vi kommer til 4. runde i cupen, sier Espeseth, som forklarer at man ikke vil budsjettere med medalje fordi det medfører for stor risiko. Men skulle den komme, blir det bonus.

– Vi fortsetter satsingen på akademiet. I fjor hadde vi 15 landslagsspillere, høyeste tallet av norske klubber. Det er en god investering både i nåtid og fremtid. Nye bidrag fra eierselskapet via AS’et garanterer denne satsingen, sier han.

VIF styrker salgsorganisasjonen noe, og øker også markedsbudsjettet ytterligere.

– Og vi løfter publikumsinntektene noe, både grunnet en ny abo løsning som har vært populær, sesongkortsalget ser lovende ut og Brann er tilbake i ligaen, sier Espeseth.

Kritisk kontrollkomité

I årsmøtepapirene kommer kontrollkomiteen med kritiske merknader til styret om manglende rapportering. Det vises blant annet til en låneavtale mellom AS og elitestyre som ikke er redegjort for. Vi siterer:

“Kontrollkomiteen er kjent med at det i inneværende periode er inngått en låneavtalemellom Vålerenga Fotball Elite og Vålerenga Fotball AS og Magni Sport, og at dethar vært en dissens i styret om denne avtalen. Det foreligger formelt sett ikke noe styrevedtak om avtalen som er inngått, da det ikke føres referat/protokoll frastyremøtene. Vi kan ikke se at denne avtalen er gjengitt i styrets årsberetning.”, skriver kontrollkomiteen som ledes av Bente Søgaard.

I tillegg innstilles Jørgen Jalland som ny styreleder i Vålerenga Fotball Elite av valgkomiteen. Men han er ikke valgbar kommende mandag fordi han har vært medlem i for kort tid. Derfor må det en ekstraordinær generalforsamling til for å få valgt den tidligere midtbanespilleren i klubben.

Dagens styreleder er Tuva Ørbeck Søreim. Nestleder Zaineb Al-Samarai, som mange idrettskretser har foreslått som ny idrettspresident, er ikke på valg.

- Jeg har sagt til valgkomiteen at jeg stiller meg til disposisjon, sier Tuva Ørbeck Sørheim til Dagsavisen.

PS. Formelt er Erik Espeseth ansatt og lønnes i Vålerenga Fotball A/S, som er heleid av Tor Olav Trøims selskap Magni Sport A/S, men utlånt til Vålerenga Fotball Elite som daglig leder.

PSII. Tallene som refereres er slik de fremkommer i konsoliderte regnskap 2022 og konsoliderte budsjett 2023 – som er slik VIF rapporterer til NFF i deres lisensordning.

Hold deg oppdatert. Få Oslosportens nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Mer fra Dagsavisen