Dønnums siste vikarjobb

Å slippe inn tre mål mot et middels lag fra nivå fire i norsk fotball, sjokkerte mange i VIF-miljøet onsdag kveld.

Det ble nye runder på sosiale medier om hvor svakt dette laget er og hva slags forsvarsspill som ble vist fram mot Brumunddal. Før Aron Dønnum kom inn og reddet avansement med to scoringer på overtid (seier 4-3), var det en bekmørk opplevelse for Vålerenga.

Endelig lette bein

Det var Aron Dønnums nest siste kamp for Vålerenga, der han startet på benken. Søndag blir det foreløpig siste gjesteopptreden i seriekampen mot Odd på Intility.

Men det gjenstår å se om han starter på benken igjen. Det er en sliten Aron Dønnum som har vært i Oslo de siste ukene.

– Men nå kjente jeg meg endelig frisk i beina og fikk i hvert fall bidratt med to viktige scoringer. Det høres kanskje rart ut, men det er ikke så mye enklere å spille mot slike lag som legger seg så lavt, enn mot lag i Eliteserien, sier Aron Dønnum til Dagsavisen.

Trenger mental ferie

Han skal tilbake til Standard Liège der han har fått ny trener siden sist, Ronny Deila.

Det kan kanskje endre situasjonen hans i Belgia. For det har ikke vært Dønnum av god, gammel kvalitet vi har fått se i VIF-trøya denne sommeren.

– Han har ikke hatt mentalt ferie fra fotballen på veldig lenge. Det har nok preget ham. Det er selvsagt en opptur for han at han avgjør denne kampen, sier en lettet Dag-Eilev Fagermo til Dagsavisen.

Men har var ikke mye lettet over det forsvarsspillet VIF viste i Sveum idrettspark.

– Jeg er jo ikke bekjent av dette forsvarsspillet. Igjen slipper vi inn alt for enkle mål. Dette har vært et synlig problem for Vålerenga i hele år, sier han.

– Og ja, det er mitt ansvar.

Nå håper og tror han to hjemmekamper skal snu den dårlige stemningen rundt laget. Det er litt spesielt at VIF bare har spilt fire hjemmekamper til nå, mot sju borte (pluss to cupkamper borte).

Årsverste i forsvar

I cupkampen byttet Fagermo ut fire mann ved pause etter at det sto 2–0 til Brumunddal. Det var en pinlig omgang for VIF, der det ikke ble skapt en eneste målsjanse. I tillegg til scoringene hadde Brumunddal et skudd i stolpen.

Motstanderen tatt i betraktning var det årsverste av VIF. Og det sier jo ikke så lite.

– Jeg reiser ikke rundt i landet og blir pissa på, er en av Kjetil Rekdals kjente sitater som VIF-trener. Han trakk seg etter et cupnederlag i 2006.

Det gjør ikke Dag-Eilev Fagermo, men han var oppgitt ved pause.

– Dette lignet jo på det vi gjør i serien. Dette forsvarsspillet er helt utypisk lag jeg leder. Vi styrer hele annen omgang, men klarer altså å slippe inn et billig mål da også. Hjertet mitt hadde det ikke bra de siste 20 minuttene, sier Fagermo til Dagsavisen.

Toppscorer Jacobsen

På pressetribunen traff vi den gamle VIF-spissen og toppscoreren fra 80-tallet, Pål Jacobsen. Han var med å skjøt VIF til tre seriemesterskap, i 1981, 1983 og 1984. Nå er han fotograf for Hamar Arbeiderblad.

– Vålernga kan vel ikke være fornøyd med dette, spurte han.

Det kunne de ikke. Men det hjalp med de nye offensive kreftene etter pause.

Pål Jacobsens kjennetegn som spiss var at han hele tiden kom på kryssløp og pekte hvor han ville ha pasningene. De kom overraskende ofte presist, gjerne fra Vidar Davidsen.

I dag er forutsetningene endret, spillet går mye raskere, men mange av forutsetningene er de samme. Det handler om å skaffe seg plass.

Nå har VIF to hjemmekamper i serien, mot Odd og Kristiansund.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen