Trikkeligaen

Så lenge vi vinner alt

APEROPET: Et ubetydelig oppgjør på Ullevaal gir oss anledningen til å hylle verdens beste og Norges eneste selvrealiserte toppklubb i både herre og dameklassen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne uka er fotball litt mindre interessant å følge med på, fordi Eliteserien har tatt seg en ukes ferie grunnet fjorårets cupfinale. Jeg kunne brukt denne anledningen til å se på faretegnene ved at denne cupfinalen sliter med å selges ut, selv om det er de to – sportslig regnet – aller beste lagene vi har i norsk fotball i dag, som skal gjøre opp om tittelen som Norges beste lag i 2021.

Det blir ofte sett på som sjarmerende at lag fra lommerusket til steder Jehova glemte eksisterte, klarer å kjempe seg fram til slike anledninger. Men Molde har vel gjort alt annet enn å være sjarmerende på denne siden av 2010, og Bodø/Glimt har virkelig vært på den negative sjarmoffensiven etter deres første seriegull noensinne. I Trondheim klør ekspertene seg i skjegget over hvorfor Bodø ikke mestrer kunstformen Rosenborg lenge var kongene på haugen av.

Kunststykket å være arrogante ovenfor resten av norsk fotball og samtidig sitte igjen med inntrykket av at Norge elsket dem. Grunnen er noe som Atle Antonsen og Johann Golden tar opp så å si ukentlig på Misjonen. «Trøndring». Er man fra Trøndelag er det forventet at man trønder. Den luksusen har ikke det forhenværende farmerlaget til Rosenborg. Nordlendinger skal være værharde og barske. Ikke sippete og krenka. Slik kulturell appropriering godtas ikke.

Men vi lar cupfinalen 2021 være cupfinalen 2021, og dette er nok det siste du kommer til å lese om den. Vårt fokus er som alltid innstilt mot Valle og når gutta leker gjemsel, danser damene på kunstgresset. Vålerenga Fotball Damer har tatt alle de poengene vi kan i seriestarten, kun sluppet inn et eneste mål, og på onsdagen som var – da vi skulle møte den første angivelige prøvelsen i årets Toppserie – feiet vi «Team LSK/Høland» av banen, med en respektfull 3–0 seier, i fjøset på Lillestrøm. Dermed figurerer vi helt i toppen av tabellen av tabellen, sammen med «Brannviken» .

Hvordan Toppserien fungerer i år er et kapittel for seg selv og krever en doktorgrad i å forstå, Alle fotballsupportere blir matematiske wunderkinds når det kommer til å regne seg fram til hvordan man kan vinne alt og krone seg til mestere, men jeg og mange som er bedre enn meg kommer til kort i dette tilfellet. Det eneste som er helt åpenbart. Fortsetter Vålerenga å vinne alle kampene våre, så forstår til og med jeg at det er et mønster som fungerer veldig bra.

Ser man på de beste fire lagene i Toppserien, ser man også et annet mønster vi så absolutt skal være stolte av. Brann og LSK er allerede flåsete nevnt. I tillegg har vi Rosenborg, som i dag figurerer på tredje plass. Av disse fire klubbene er det kun Vålerenga som er den eneste klubben med lag i herrenes eliteserie, som har tatt steget opp i Toppserien helt på egen hånd. Brann var tidligere kjent som fjorårets seriemester, Sandviken. Rosenborg bar tidligere navnet til en av Norges mest meritterte klubber, Trondheims-Ørn, og LSK Kvinner – som ikke får lov til å kalle seg Lillestrøm Sportsklubb – har vært igjennom en ferd under navn som Setskog/Høland og Team Strømmen.

Videre nedover på tabellen finner man også Stabæk, som en gang var kjent som den svært meritterte klubben Asker. Mulig Vålerenga Damer kan regnes som et kjøpelag med tanke på spillerstallen, men vi har i hvert fall ikke kjøpt oss et lag, malt det i en ny farge og gitt det nytt navn. Lyn kunne ha skrytt av det samme, men enn så lenge driver herrelaget og vaker nede på fjerde nivå og avgir poeng til Skeid 2.

Søndagens store fotballhappening foregår i Oslo, men det er – som alltid – Vålerenga Stadion som gjelder. Og denne gangen får vi celebert besøk. John Arne Riise har fått jobben med å løfte Avaldsnes til de sportslige høydene de har satset så hardt på i så mange år, bare for å se seg forbigått av noen av de tidligere nevnte franchiselagene. Ja, og oss i Vålerenga. Med Riise får vi være statister i en Iskrigerne-kopi av livet på innsiden av laget fra Norges første hovedstad, og Vålerengas egenkomponerte «John Arne Riise»-billett, der du for 350 kroner kan få plass rett i nærheten av bortelagets trenerbenk. Brød og sirkus til folket, der altså, men viktigst av alt: tre nye poeng til Vålerenga.

Så slipper vi fortsatt å måtte sette oss for mye inn i gjennomføringen av Toppserien.

Supporterkollektivet Aperopet skriver i Dagsavisen hver fredag


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen