trikkeligaen

Livet smiler til Celin i Paris: – Føler meg endelig som hjemme

Celin Bizet Ildhusøy innrømmer at den første tiden i Paris var slitsom med mye nytt på en gang, men nå føler hun seg endelig hjemme i det hun omtaler som verdens vakreste by, der hun sitter med Vålerenga-skjerfet sitt og heier.

Da Celin Bizet Ildhusøy fikk sin drømmeovergang til den franske storklubben Paris Saint-Germain i fjor sommer, hadde hun aldri bodd alene før. Hun innrømmer at det var tøft i starten, men nå stortrives 20-åringen i det hun beskriver som verdens vakreste by.

– Livet i Paris er kjempebra. Det er jo verdens vakreste by, og alltid noe å finne på. I starten var det veldig mye treninger og mye nytt, så da lå jeg stort sett på hotellet og slappet av mellom øktene, men nå har jeg begynt å utforske og kjenne byen mye bedre. Selv om det er mye igjen å se, siden det er en veldig stor by, forteller Ildhusøy til Dagsavisen.

Tøff oppkjøringsperiode i starten

På grunn av koronapandemien har hun ikke hatt så mye besøk, og for alle lagvenninnene i PSG er Paris gammelt nytt, så hun har tilbrakt mange timer som turist i egen by de drøye åtte månedene hun har bodd i den franske hovedstaden.

– Selv om klubben vel helst ser at du ikke skal være så mye ute, men helst spare på energien, så er det alltid mye å gjøre. Det er aldri en kjedelig dag i Paris, og nå turer jeg mye fram og tilbake for å utforske byen. Jeg har fått alle rutiner på plass, slik at hverdagen er ganske satt og endelig begynner jeg å føle meg som hjemme, sier Ildhusøy.

Sånn var det kanskje ikke helt i starten, da hun kom rett fra Toppseriekamp mot Lillestrøm og rett inn i en tøff oppkjøring med PSG. Da hadde Ildhusøy nettopp vært gjennom en oppkjøring med Vålerenga, så en ny oppkjøring rett etterpå var tungt.

– Det gikk i ett fra siste kamp i Toppserien til oppkjøringen i PSG, der vi trente mye og hardt. Samtidig var alt veldig nytt, og jeg holdt på å flytte og bodde for meg selv for første gang, så det var en slitsom periode. Både fysisk og mentalt, så jeg var veldig glad da sesongen startet, sier angrepsspilleren som da fikk hodet litt mer over vannet.

Kun spilt 45 minutter i år: – Må ha is i magen

Fra å pendle til og fra hotellet, har hun nå kommet seg i hus om lag ti minutter unna PSGs treningsfelt. Der har hun også gått fra det lille småsjokket det var med tøffere treningsøkter og langt høyere kvalitet på treningene enn hun var vant med, til at hun nå føler seg mer komfortabel både med nivået og livet i den franske toppklubben.

– Vi har kanskje verdens beste fronttrio i PSG, og utrolig mange gode spillere, så det var en tøff overgang. Nå føler jeg at jeg har kommet meg litt over den kneika, slik at jeg har blitt mer vant til nivået og at treningene ikke er så utfordrende. Nå kan jeg begynne å tenke på de små detaljene som skal gjøre meg bedre og som kan hjelpe laget, sier Ildhusøy, som mener hun har lært enormt mye bare på den korte tiden hun har vært i klubben.

– Det er masse gode folk i og rundt klubben som hjelper meg, og jeg lærer noe nytt hver dag. Mange av spillerne våre i PSG har vært i klubben lenge, og har vært med på veldig mye, så av de lærer jeg både holdninger, mentale ting både på og utenfor fotballbanen, og hva som skal til for å nå toppen kort og godt.

Celin Bizet Ildhusøy har vært gjennom en stor utvikling, både personlig og på fotballbanen det siste året, og føler at hun har mye mer å bidra med nå for både klubb- og landslag.

Selv om det til nå i år bare har blitt med 45 minutter fordelt på tre innhopp mot Fleury, Guingamp og Saint-Étienne i ligaen, er det ingen tvil om at ambisjonene er å spille seg inn på laget en dag.

– Jeg har vel ikke fått fremlagt noen plan for min utvikling i klubben, men det handler om å prestere så bra som mulig på trening og fortsette å utvikle meg. Så handler det også om å ha is i magen, da jeg fortsatt er ung og lovende, og med den fronttrioen vi har på laget kan jeg ikke bli skuffet over å ikke få spille. Jeg vet at jeg må være tålmodig, så skal du ikke se bort ifra at det blir mer spilletid neste sesong, forteller Ildhusøy.

Gleder seg til å spille med Hegerberg

Det er ikke bare på klubblaget hun er omgitt av verdens beste spillere. Det er hun også på landslaget, der Dagsavisen treffer henne i forbindelse med pressetreffet foran VM-kvalifiseringskampene mot Kosovo og Polen. Hun forteller om en lignende overgang som hun har hatt i Paris, også på landslaget det siste året.

– Jeg merker at det er annerledes å komme på landslagssamlinger nå enn da jeg var med for første gang i oktober 2019. Det var tyngre å komme inn da og kreve sin plass i gruppa og ta for seg på trening, men nå føler jeg at jeg har mer å bidra med. Jeg er ikke bare en ung spiller lenger, men har tatt steg som gjør at jeg nå vil konkurrere med de beste og spille så mange kamper jeg kan, sier Ildhusøy om konkurransen på landslaget.

Den har akkurat blitt mye vanskeligere, da hun nå skal konkurrere med det som kanskje er verdens beste spiss i Ada Hegerberg.

– Det er sykt kult at Ada har kommet tilbake, og endelig har vi fått samlet alle de beste norske spillerne på landslaget. Det å ha noen som henne å studere fra du står opp til du legger deg, og lære hva hun gjør på banen og høre hvordan hun har taklet ting hun har vært med på er skikkelig artig. Det er veldig positivt for oss å ha en spiller som henne med igjen, forteller Ildhusøy.

Følger fortsatt godt med på Vålerenga

Og selv om hun menger seg med spillere i verdenstoppen både på klubb- og landslag, har hun på ingen måte mistet bakkekontakten.

– Det å gå gjennom perioder der du ikke får spille, eller er med i troppen er tøft, men du må stole på deg selv og tenke at man kommer over den kneika engang. Det gjelder å ikke miste hodet, og bare stole på at du er god nok. Det har jeg gjort her i PSG, og det gjorde jeg også i Vålerenga, da jeg hadde det litt sånn i halvannet år der også før jeg fikk spille mer fast, sier hun.

Og apropos Vålerenga, så følger «Cubafoten» godt med på hva hennes tidligere lagvenninner holder på med.

– Jeg ser hver kamp, og sitter der med Vålerenga-drakt og skjerfet mitt og heier. Jeg snakker fortsatt med veldig mange på laget, og spesielt da Rikke Nygard som er blant mine beste venner. Så det blir noen meldinger før og etter kamp med lykke til og gratulerer og sånt, også synes jeg det er veldig kult å se på Toppserien, så det er noe jeg alltid kommer til å gjøre tror jeg, sier Ildhushøy som også har oppdatert seg gjennom VIF-keeper Guro Pettersen.

– Jeg synes det ser veldig bra ut for Vålerenga i år, så jeg håper selvsagt på det beste både i ligaen og i cupen. Jeg har allerede snakket litt med Guro på samling her, og hu forteller at det er en helt nydelig gjeng og at alt er bra i klubben. Så jeg heier på Vålerenga fra Paris, avslutter 20-åringen.

Celin Bizet Ildhusøy og Julie Blakstad under en trening med kvinnelandslaget i fotball på Ullevaal stadion før VM kvalifiseringskampen mot Kosovo.

Mer fra Dagsavisen