Guro Pettersen skal endelig bli voksen: – Akkurat nå har jeg det helt fantastisk

Åtte år etter at hun for første gang kom til Vålerenga, er Guro Pettersen tilbake hos klubben i sitt hjerte. Veldig mye har skjedd på den tiden, både for henne selv, men også i Vålerenga.

– Alle gode ting er tre, er det ikke det man sier? Jeg er i VIF, drar ut en liten periode, men kommer alltid tilbake. Jeg kommer alltid hjem til Vålerenga, klubben i mitt hjerte. Det er ingen annen norsk klubb jeg kunne dratt til, så når valget ble Norge var VIF det eneste alternativet, sier Pettersen under sitt nylige besøk til Dagsavisens fotballpodkast Trikkeligaen.

Hold deg oppdatert. Få Oslosportens nyhetsbrev fra Dagsavisen!

[ Pettersens VIF-retur: – Kjente at det var på tide ]

Deltidsjobbene gikk ut over utviklingen

En voldsomt hektisk hverdag med fire deltidsjobber ved siden av er byttet ut med en tilværelse som profesjonell fotballspiller. For første gang i hennes liv i Norge.

– Det å ha fire deltidsjobber ved siden av stilte ekstremt store krav til at jeg måtte være veldig flink til å planlegge. Det er jeg jo heldigvis, så det gikk jo helt greit. Men nå har jeg en helt annen ro, og mye bedre tid til å trene, restituere, lage mat og utvikle meg som spiller. Jeg husker at jeg ofte var veldig sulten på trening forrige gang jeg var her, da jeg ikke klarte å spise nok mat før trening i en hektisk jobbhverdag, sier hun og beskriver hvordan en vanlig dag var i 2018 og 2019.

– Hverdagen forrige gang var litt avhengig av hvor mange økter vi skulle ha, men hvis jeg skulle få inn en styrkeøkt i tillegg til en fotballøkt, måtte den gjøres før jobb klokka 08.00. Jeg husker jeg hadde én kort dag i uka, som var fra 8.00 – 16.00, mens de andre dagene var fra 8.00 – 18.00/19.00-tida. Noen ganger måtte jeg også dra på jobb igjen etter fotballtreningene, for at jeg skulle få gjort det jeg skulle gjøre, så det var ikke optimalt, forteller hun.

Verken for henne som fotballspiller, eller som menneske.

– Det er klart at det gikk ut over min utvikling som fotballspiller. Det gjorde meg absolutt ikke bedre, da jeg fikk mye mindre tid til restituering og forberedelser, og det var alltid noe som surret i hodet. Hvis det ble endringer på timeplanen var det jo fullstendig kaos, da jeg hele tiden måtte vite nøyaktig når treningene var, siden jeg måtte stokke om på hele livet om det ble endringer. Det var mye unødvendig stress og logistikk, og derfor er jeg utrolig glad at jeg slipper det den gangen her, sier Pettersen.

[ Slik vil den nye Vålerenga-treneren at VIF-damene skal spille ]

Har fått finansieringsbevis til egen bolig

I 2008 fikk hun sin debut i Toppserien for Fløya, mot Kolbotn. 16 år senere kun hun endelig satse på å være førstekeeper.

– Nå får jeg endelig oppleve det jeg drømte om siden jeg var på den alderen da jeg debuterte i Toppserien for Fløya. Det er fantastisk artig, og gjør at jeg kan spille i mange år til. Det forlenger karrieren at jeg har det så bra som jeg har det i Vålerenga nå, forteller Pettersen.

Da hun ankom Piteå i 2019 ble hun proff for første gang, men jobbet også litt på siden med sosiale medier. Utenlandsoppholdet har gjort at hun nå har muligheten for å komme seg inn på boligmarkedet.

– Jeg trengte ikke å jobbe ut fra lønna, men kunne jobbe så mye jeg ønsket utenom fotballen, for å tjene litt mer og legge meg opp litt penger. Jeg er veldig glad for at jeg klarte å spare såpass mye at jeg nå kan kjøpe meg min første leilighet, sier Pettersen og fortsetter:

– Jeg har fått finansieringsbevis av vår kjære sponsor DNB, så nå blir det bolig. Det hadde vært fint med en blokk her på Valle i nærheten av stadion, men det er ganske dyrt, så vi får se hva det holder til, sier Pettersen som i dag holder til i en leilighet rett ved Intility.

[ I disse posisjonene vil Lexerød forsterke Vålerenga: – Har ikke god nok tropp nå ]

Piteå: Nord-Norges Gran Canaria

Helt siden hun flyttet hjemmefra for første gang, har hun leid leiligheter der hun har spilt. Med opphold i Stabæk, Fortuna Hjørring, Arna-Bjørnar og Piteå, avbrutt av et par opphold i Oslo, har det vært vanskelig å slå rot.

– Jeg har aldri hatt noe sted å bo, så hver gang jeg har skiftet klubb har jeg dratt hjem med alle koffertene mine og parkert dem hjemme hos mamma. Det var meg og ni kofferter på vei hjem fra Piteå, og det var ganske stress. Så jeg gleder meg til endelig å bli voksen, og begynne på den delen av livet også. Nå som jeg har passert 30 var det kanskje på tide, sier hun.

Hun er sjeleglad for at hun i 2019 valgte å hoppe på et tilbud fra Piteå, der hun ferierte en del som barn, og mener det er det beste valget hun har gjort i karrieren.

– Det er jo ufattelig fint der på sommeren, og ikke uten grunn at vi kaller det for Nord-Norges Gran Canaria. Jeg ferierte ofte i Nord-Sverige da jeg var barn, og var der og spilte Piteå Summer Games blant annet, minnes Pettersen.

[ VIF-damene målløse av banen i andre treningskamp på rad ]

Ble gjenkjent på gaten

Da hun flyttet dit for godt, tok det ikke lang tid før hun merket forskjellen fra hva hun hadde vært vant til fra tidligere i karrieren, til profflivet i den lille byen med rundt 20.000 innbyggere.

– Det første jeg gjorde da jeg kom fra flyplassen etter jeg hadde signert for Piteå var å dra på matbutikken. Der var det en fyr som stoppet meg på gata, og da jeg snakket til han på norsk spurte han hva jeg gjorde i Piteå. Da jeg svarte at jeg skulle spille fotball, begynte han nærmest å be foran meg og hyllet meg slik de gjorde med Messi på Camp Nou. Jeg ble ofte gjenkjent på gata, og måtte skrive min del av autografer, og folk visste godt hvem jeg var i byen, sier Pettersen.

Mindre kjent ble hun naturligvis ikke da hun scoret på frispark fra midtbanen i en seriekamp mot Linköping, som til slutt vant prisen for årets mål i Damallsvenskan.

– Siden det var på overtid prøvde jeg faktisk å score, og siden det tok ganske lang tid før ballen gikk i mål husker jeg at jeg rakk å bli bitte litt irritert over spissen vår som ikke headet den inn. Da jeg så at ballen gikk over hodet på keeperen og rett i mål var det like greit, sier Pettersen som feiret med å rygge rett tilbake til mål og ikke juble overhodet.

– Jeg jubler aldri hvis jeg taper, men den scoringen hadde fortjent en liten feiring. Jeg er ikke så vant til å score, og det var så lenge siden jeg hadde scoret at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, forteller hun.

[ Vålerenga gjør nye grep på trenersiden: – En naturlig del av «gamet» ]

Avsluttet utespillerkarrieren med hat trick

Men det var langt fra det første målet Pettersen hadde scoret i sitt liv, da hun i barne- og ungdomsårene vekslet på å spille spiss og være keeper hjemme i Fløya.

– Jeg satset egentlig som utespiller, og ble ikke keeper fast før jeg bikket 15 år. Jeg synes det var ekstremt gøy å spille ute, og veldig gøy å score mål. Rekorden min var ti mål i en kamp der vi vant 29-0, så jeg var en god utespiller også. Jeg var flink til å posisjonere meg, god til å avslutte og var en smart spiller, men jeg manglet nok litt på farta til å bli en toppspiss, sier Pettersen som ble tatt ut på sin første sonesamling som keeper og utespiller.

– Jeg hadde dialog med kretsen, og de sa at jeg var en god utespiller, men at jeg var en enda bedre keeper og anbefalte meg å bli keeper. Da jeg var yngre hadde jeg en avtale om at hvis jeg sto en omgang som keeper, fikk jeg spille hele andre omgang som spiss, og det holdt jeg på med til jeg var 15 år. Da lot jeg meg endelig overtale til å stå i mål fast, sier Pettersen og fortsetter

– I min siste kamp som utespiller, scoret jeg hat trick i finalen i Alta-turneringen slik at vi vant turneringen med Fløya. Det var en fin avslutning på karrieren som utespiller, og etter det kunne jeg liksom gi meg på topp og satse som keeper. Like etter ble jeg tatt opp på J17-landslaget da jeg gikk i 10. klasse, og siden har jeg vært veldig glad og takknemlig for at jeg ble keeper. Jeg har fått opplevd veldig mye, og kommet veldig langt og tror ikke jeg hadde kommet så langt som utespiller, forteller hun.

[ Vålerenga henter Lyn-spiller: – Forstår at Lyn-supporterne blir skuffet ]

Fikk ikke låne herrenes vaskemaskin

30-åringen kan nesten ikke tro utviklingen klubben har vært gjennom siden hun først ankom Valle for åtte år siden.

– Det har altså vært en så stor utvikling her både med tanke på fasiliteter og organisasjon rundt at det er nesten ikke til å tro. Da jeg først kom hit, dro jeg fra et lag med 11 landslagsspillere på trening i Stabæk der du ble halshogget om du ikke slo pasninger på riktig fot, og kom til et lag der ingen av oss tjente noe som helst og vi var fornøyd om vi traff hverandre med pasningene overhodet, sier Pettersen og ler.

Hun minnes at tingene stadig ble bedre i Vålerenga, og at de gjorde det beste ut av situasjonen de to første sesongen.

– Vi hadde det ekstremt artig de sesongene, og 2014-2015-årene her i Vålerenga er nok de to årene jeg har hatt det artigst i hele mitt liv. Vi var en sykt bra gjeng som gjorde det beste ut av situasjonen og hadde det skikkelig artig, sier hun og forteller en historie fra den tiden:

– På den tiden holdt vi til inne i en knøttliten garderobe i Vallhall, og jeg husker vi prøvde å få låne vaskemaskinen til herrelaget for å vaske klær, men det kom ikke på tale. Vi var suverent lengst nede på rangstigen og fikk de absolutt dårligste treningstidene. Vi trente ute på vinteren og inne på sommeren, og da jeg fant ut at vi ikke skulle få vår egen garderobe på Intility bestemte jeg meg for å forlate klubben siden Vålerenga på den tiden ikke satset på damene, minnes Pettersen.

[ Steinar Pedersen går inn i Vålerengas trenerapparat ]

Håper å bli med til EM i England

Da hun kom tilbake i 2018 var ting litt bedre, og på plass igjen i 2022 er situasjonen totalt annerledes. Ikke bare fikk VIF-damene garderobe i Intility, men i februar står en oppusset og renovert garderobe klar til bruk.

– Da gutta fikk sin garderobe, arvet vi en liten balje vi kunne bruke til restituering. Når vi får vi egen garderobe tilbake er det med en egen iskulp vi kan bruke til kryoterapi og restituering, slik at vi endelig kan bytte ut den balja fra herrelaget, sier Pettersen og ler.

Nå er målet å gjøre det så bra som mulig med Vålerenga, og beholde plassen på landslaget før sommeren EM-sluttspill.

– Dagen før jeg ble tatt ut til min første samling med A-landslaget klarte jeg verken å sove eller spise. De aller fleste har en drøm om å spille på landslaget, og hvis jeg tenker tilbake på meg selv som liten barnefotballspiller og på alt jeg har endt opp med å oppnå så langt, klarer jeg ikke å beskrive følelsen av hvor gøy det er å være med på landslaget, sier Pettersen som nå skal legge ned arbeidet som kreves for å bli førstekeeper i Vålerenga og bli med til sommeren EM i England.

– Det er veldig givende at landslagsledelsen ser den jobben jeg har lagt ned de siste årene, og at jeg har blitt tatt med igjen på landslaget. Alle valgene jeg tar er for å bli bedre, og når noen ser det og du blir tatt opp igjen på A-landslaget får man belønning for alt strevet. Det er ufattelig artig, og jeg jobber veldig hardt for å fortsette å være med på landslaget, sier Pettersen som foreløpig står uten landskamper, men drømmer om å få landslagsdebuten en vakker dag.

[ VIF åpner mot Stabæk – Oslo-derby i både runde to og tre av Toppserien ]