Dejana Stefanovic skulle ønske hun kunne banne og kjefte på banen. Men nordmenn er for kalde

– Det er forskjell på menn og damer der. Vi kvinner vil alltid være under menn. Men akkurat nå blir det litt bedre. Vi landslagsspillere slåss for rettighetene våre. Enkle ting. Litt lønn. Bedre klær. Bare det vi fortjener, sier Dejana Stefanović.

Hun snakker om satsingen på det serbiske landslaget. Som hun håper skal bli en størrelse på linj med gutta. Men det er langt fram.

“Decki” er 24 år og en av de viktigste klippene i Vålerengas damelag. I fjor vant de gull i både serie og cup, med Stefanović som både musklene og hjernen til laget. Da var hun i par med Sherida Spitse, som reiste hjem til Nederland etter sesongen. Nå må Stefanović bære enda mer av Vålerenga på sine skuldre.

Den intense uka

Lørdag er det toppkamp igjen, mot Rosenborg i Trondheim. Det vil si, VIF er jo ute av toppkampen. Men Rosenborg-kampen er full av prestisje. Den er rammet inn av mesterligatap for Häcken (1-3), kongebesøk på mandag og returkamp i Göteborg onsdag. En intens uke for VIF-damene.

Hvis du er dame, oppvokst i Serbia på slutten av 1990-tallet, så er det ikke sikkert det er fotballspiller du skal bli. Damefotballen er langt ned på prioriteringslista, og først nå begynner damefotballopprøret å nærme seg.

Det forteller Stefanović i ukas intervju med Dagsavisens podkast om Oslo-fotball, «Trikkeligaen». Du kan høre hele intervjuet ved å søke opp Trikkeligaen der du vanligvis finner podkaster, eller i en boks nederst på denne sida.

[ Oldrup «van Dam»: Midtbanedirigenten vil bli mer offensiv ]

– Vis mer følelser!

Uansett. Stefanović er vokst opp i et krigsherja Serbia, hvor kvinnefotballens status er lav. Som ganske ung reiste hun til Frankrike for å spille fotball. Og etter litt tid der havnet hun, av alle steder, i Avaldsnes. På Karmøy utenfor Haugesund. Et sted med 2890 innbyggere.

– For å være ærlig, jeg var skeptisk til å dra dit, sier Stefanović nå.

– På første trening var det regn, vind og grått over alt. Om man går ut på en søndag er det bokstavelig talt ingen folk der. Jeg måtte henge med sauer og kuer. Det var morsomt. 15 biler på rad, og de klaget på trafikken.

Tross landenes nogen lunde samme størrelse ser hun få forskjeller på hjemlandet Serbia og landet hun nå knytter på seg fotballskoa i.

[ Celin Bizet i Navn i nyhetene: – Jeg måtte bare meie hu ned på slutten ]

– Det er så kaldt her. Folka er så kalde. Jeg liker nordmenn godt, men har lyst til å riste dere iblant. Vis mer følelser! Tillat dere sjøl å ikke være perfekte! Spis kanelbolle, sier hun.

Som serbisk landslagsspiller opplever hun kulturforskjellene ganske ofte.

– Her må du passe på hvordan du kommuniserer. Der kan jeg brøle «Løp tilbake!», du må være streng og direkte, og spillere krangler på banen. Og så er vi bestevenner etterpå. Her er det en helt annen mentalitet. Så jeg må være veldig forsiktig med hva jeg sier og hvordan jeg oppfører meg.

– Å bytte fra den ene mentaliteten til den andre, det er veldig vanskelig, sier hun.

– Her er jeg mer støttende. «Kom igjen, folkens», men hvis jeg sier det i Serbia, så ber de andre spillerne meg om å la dem være i fred. Bare gjør jobben din. Men jeg liker å vise følelser.

– Da jeg var yngre likte jeg det. Ingen plager meg her, hvis jeg er trist så er jeg trist. Men jo eldre jeg blir får jeg lyst til å riste folk. Og si «Vis meg følelser! Vis meg noe! Gi meg energi!» Her har mange folk samme humør hver eneste dag. I starten lurte jeg på om det er jeg som er rar, forteller Stefanović.

Skuffende, men uheldig

2021-sesongen har ikke sett så bra ut som den forrige for Vålerenga. Etter tapet av blant Sherida Spitse og toppscorer Ajara Njoya har laget falt fra å være landets soleklart beste i fjor, til å lunte rundt nede på fjerdeplass (i skrivende stund) nå.

– Ja, det er skuffende. Jeg syntes vi starta bra, men vi har vært uheldige både mot Sandviken og Rosenborg. Jeg bomma på straffespark mot Rosenborg, det skulle ha vært en seier. Det ville forandret alt. Men dette er fotball, sier hun.

[ Skeids toppscorer måtte ut på krykker etter 2-0-seier ]

Samtidig tror hun at laget skal oppover på tabellen og være med å kjempe i toppen.

– Jeg tror ikke vi avslutter på fjerdeplass, sier Stefanović.

Liker langskudd i tverrliggern

Selv har hun fått en mer defensiv rolle i laget i løpet av sesongen. I trener Jack Majgaard Jensens 4-2-3-1-formasjon ligger Stefanović i bakre del av midtbanen. Likevel har hun ambisjoner om å komme mer fram i banen og skåre mer mål.

– Jeg vil prøve å komme meg nærmere målet og skyte mer. I fjor scoret jeg fem på dødball, i år er det bare blitt ett.

– Men du liker å skåre vakre mål, langskudd og sånt?

– Ja. Da jeg var yngre ble jeg så lykkelig når ballen gikk i mål via tverliggeren. Det var bare det jeg prøvde på. Å skåre sånne mål. Nå som jeg er blitt eldre godtar jeg alt. Hvis det holder å dytte ballen inn fra linja, så er det ok. Jeg liker følelsen av å skåre, følelsen når laget kommer løpende og supportene roper navnet ditt.

Som sitt favorittmål i Toppserien har Stefanović langskuddet mot nettopp Avaldsnes, fra tidligere i år.

Tidligere har hun spilt på flere posisjoner. I ungdommen var hun sentral midtbanespiller. I Frankrike ble hun brukt på backen. Seinere, i Avaldsnes spilte hun både stopper og spiss før hun fant tilbake til midtbanen. Selv om hun i intervjuet med Haugesunds avis ved ankomst sa at favorittposisjonen var venstre back.

– Haha, jeg sa det jeg måtte si. Jeg spilte der de ba meg om å spille. Nå kan jeg ikke se for meg meg sjøl spille noe annet sted enn på midtbanen, sier hun.

Spiller på dårligere baner

Men tilbake til starten, og forskjellen på forholdene for kvinnelige og mannlige fotballspillere. Hun mener, som nevnt, det blir bedre i Serbia. Men det er fortsatt ikke bra nok.

– Vi har fortsatt dårligere fasiliteter. De lar oss spille på dårligere baner enn menna.

– Hvordan er det i Vålerenga?

– Her er det ikke noe problem. Vi trener på Intility hver dag. Vi har fasilitetene. Gymmen, garderoben, vi føler oss virkelig som en del av klubben. Og vi ser guttene hele tida, det er ikke som i andre klubber, hvor du ikke får gå inn på stadion når gutta er der.

– Noen ganger, i Serbia, tenker jeg at jeg har blitt for vant til Norge.

– Kanskje på tide å lære VIF-supporterne å banne på serbisk?

– Ja, det er den enkle delen.

Her kan du høre hele intervjuet med Dejana Stefanović, fra Vålerengas eget podkast-studio på Intility:

Hold deg oppdatert! Motta Dagsavisens daglige nyhetsbrev på e-post!