[ Albin er Vålerengas nye ving. Men han har ikke lyst på Rolex ]
VALLE (Dagsavisen): Fredrik Oldrup Jensen tasser ut fra trening i slippers og Vålerenga-klær tirsdag denne uka. Han er vanligvis den som bruker lengst tid på surr, dusj og isbad i garderoben, men denne dagen må han i stedet finne seg i å prate fotball, skandaler og oppvekst med Dagsavisens podkast Trikkeligaen. Ja, og så vil vi selvfølgelig snakke litt om forholdet til treneren.
Selve intervjuet kan du høre i ukas episode av podkasten Trikkeligaen (som du kan finne for eksempel på Spotify eller der du ellers hører podkast).
Opprinnelig kommer Fredrik Oldrup Jensen fra Skien. Han både spilte fotball i Odd og så Oddrane fra tribunen fra han var en bitteliten gutt. Han kom tidlig opp i A-stallen til Odd-trener Dag-Eilev Fagermo, ble sentral i det suksessrike Odd-laget i 2013–15. Han ble også forsøkt signert av Vålerenga allerede da han var 20.
Den gang ble han i Odd. Men seinere fikk han utenlandseventyr både i belgisk og svensk fotball. Ingen av dem ble spesielt vellykka, fotballmessig. Så da han fikk sjansen til å spille for Fagermo igjen, nå i Vålerenga.
Lyst til å grisebanke treneren
– Jeg har fått veldig mye tillit under Dag-Eilev. De to periodene jeg var i utlandet og hadde andre trenere, så savna jeg litt den tydeligheten som han har. Å vite når han er fornøyd og misfornøyd. Hvis du får huden full etter en match, så er ikke det noe du trives med der og da. Men jeg vil heller høre at jeg har vært elendig, enn å gå etter en kamp og ikke vite hva treneren mener, sier han.
– Men Fagermo har bølla litt med deg også? Han la mye press på deg for å ikke forlate Odd?
– Ja, sånn har det jo vært. Dag-Eilev krever mye av folk rundt seg. Det er gnisninger i perioder. Det er jo perioder hvor du reiser fra treninger og har lyst til å grisebanke han, for å være helt ærlig. Men jeg tar heller én dag med sånt, enn å gå i lange perioder og være usikker. Hvis du blir benka er han tydelig. Det er tøft å høre, men det er bra for spilleren og laget. Han er ærlig. Det er irriterende av og til, sier Fredrik Oldrup Jensen.
– Noen måneder før du forlot Odd sa Fagermo at han skulle droppe deg fra laget om du ikke signerte ny kontrakt?
– Mitt ønske var at Odd skulle sitte igjen med penger. Det har skjedd litt for ofte i Odd, at man havner i situasjoner der spillere får mulighet til å gå som Bosman. Hvor man burde vært tidligere ute med å forlenge. Men der og da var jeg ikke så fornøyd.
– Likevel kom du tilbake til Fagermo?
– At han sier de tinga viser jo at han ønsker å ha meg i klubben. Det hadde vært verre om han ikke brydde seg, sier Oldrup.
[ Her er Raymond Johansens plan for å få flere på heltid i Oslo kommune ]
Halvt nederlandsk
Fredrik Oldrup Jensen er jo et navn som nesten låter mer dansk enn norsk. Men Oldrup, som han kalles til daglig, har navnet fra faren, som er norsk. Moren er fra Nederland.
– Navnet mitt er ikke fra mammas side. Familienavnet mitt på mammas side er Van Dam.
– Du kunne hett Van Dam?
– Jeg burde hett det, selvfølgelig. Det er ikke noen tvil. Jeg har valgt Oldrup bakpå drakta, fordi det er litt mer særegent enn Jensen. Men det hadde vært lettere å komme seg til utlandet selvsagt, hvis jeg het Van Dam, flirer Oldrup.
Utenlandseventyr
Da Oldrup forlot Skien som 24-åring endte han i en by som var enda mindre. Zulte Waregem hadde gjort det bra i toppdivisjonen i Belgia. Men Oldrup fikk aldri skikkelig tillit der.
– Det var litt todelt. På den ene siden var det et spennende sted og høyere nivå på fotballen. På den andre siden var det for lite tillit og spilletid til at man gidder å sitte der så lenge.
– Hvorfor fikk du ikke spille? Skjedde det noe?
– Jeg sitter med følelsen av at det var sportsdirektøren som har «sqouta» mest. Treneren var jo med, men... Jeg satt med følelsen av at han egentlig ønsket seg en brøytebil i den rollen. Da jeg dro henta de en på 1,98 som hadde løfta meg over hodet.
Det endte på benken, og til dels utenfor troppen.
– Der nede er det en helt annen kultur om tydelighet. Jeg spilte en kamp mot Brugge. Jeg var godt fornøyd med egen prestasjon, men så ble jeg benka neste kamp uten å høre noe fra treneren. Og så neste kamp etter det. Så henter de bare nye spillere hvis de ikke er fornøyd. I din posisjon. Uten forklaring.
– Jeg endte vel med 12 matcher eller noe. Det var i hvert fall mindre enn jeg hadde håpa på. Inntrykket mitt fra Belgia var at man henter inn en gjeng med spillere, og så bruker man de man er fornøyd med og hiver de andre.
– Hvordan var resten av livet der da?
– Jeg bodde i Gent. Livet trivdes jeg veldig godt med. Trente på gress hver dag og følte jeg ble bedre. Men som fotballspiller, når man ikke spiller hver søndag, så blir man rastløs. Begge parter så vel at det beste er om man kan finne noe annet.
Etter Belgia gikk turen til IFK Göteborg, på lån.
– Der trivdes jeg også veldig godt utenfor banen, men vi spilte veldig dårlig fotball det halve året. Jeg kom til klubben på et vanskelig tidspunkt, dagen etter en hjemmematch hvor de hadde tapt etter å ha leda 2–0. Det var trykka stemning og en pressa spillergruppe. Folk ville ikke ha ballen, på samme måte som i en gruppe med selvtillit.
Drømmer om å slippe til framover
Oldrup kom til Vålerenga i 2020. Dermed er det først nå han får spille foran VIF-klanen og høre noe annet enn trenerens evige brøl under kamper. Plassen hans er den samme som i Odd.
– Jeg har alltid spilt sentralt på midtbanen, men da jeg var yngre spilte jeg i mer offensivt. Min største styrke var å gå av ledd og gå framover. I den rollen jeg er i nå føler jeg at jeg ikke får brukt de offensive egenskapene som jeg selv egentlig mener jeg har.
– Savner du å vise fram dribleferdighetene, for eksempel i en tier-rolle?
– Det hadde jo vært drømmen. Den rollen jeg har er jo ikke den som skinner mest, du skal bare sørge for at spillet flyter og at det ikke skjer så mye. Når vi går framover skal jeg sørge for å holde balanse i laget.
– Du vil være med mer framover?
– Ja, litt i perioder er det sånn. Sekserrollen i Fagermos system passer meg bedre enn indreløperrollen. Men det er noe i meg som har lyst til å være med mer framover.
– Går det et sukk i deg når du steppe inn som midtstopper?
– Ja, jeg er ikke superfornøyd da. Det er OK, men jeg får ballen, slår den fram og så må jeg bare stå og se på når vi skaper noe, sier han.
VIF må bevise at de er bedre
Intervjuet ble gjort etter hjemmekampen mot Viking, som endte 1-1, etter at Vålerenga hadde leda store deler av kampen. Nå er det Stabæk som står for tur på søndag.
– Sesongen til nå har variert for mye. Jeg synes vi i perioder spiller gode kamper. Uten at vi har klart å sette sammen flere kamper på rad. Nå har vi fjorten kamper igjen hvor vi kan bevise at vi er bedre enn det vi har vist til nå, sier Oldrup.
– Det er jo mange små detaljer som gjør at det ikke flyter sånn som vi håper det skal. Samtidig er det som i Viking-kampen: Vi er ganske langt unna toppnivået, samtidig er vi nære ved å vinne matchen.
– Jeg var ikke fornøyd med Viking-kampen. Man er skuffa. Det ligger i meg som person, men i en klubb som Vålerenga skal man ha såpass høye ambisjoner at man skal styre mer, sier midtbanespilleren.
Hvis du vil høre hele podkast-intervjuet med Fredrik Oldrup «van Dam» Jensen kan du søke opp «Trikkeligaen» der du vanligvis finner podkaster. Ellers kan du spille av episoden i vinduet under. Da får du også gleden av å høre hva han foretrekker på brødskiva, hvilket forhold han har til Vita og Wanda, samt hvorfor han detter og slår seg så ofte. Kos deg!
Hold deg oppdatert: Få Dagsavisens daglige nyhetsbrev på e-post.
