trikkeligaen

Champions Leage-drømmen lever videre

Aperopet: De neste par ukene vil definere VIF-sesongen med storkamper båe i Europa og her hjemme for damelaget.

I mesterligaen for kvinner måker man vann med klappstoler. Bildet er fra VIFs kamp i Thessaloniki sist lørdag.

Jeg var så heldig at jeg fikk være med støtteapparatet til Vålerenga på turen til greske Thessaloniki i forrige uke. Gjennom noen hektiske dager var jeg en del av «bobla» som laget befant seg i. Det betydde minimal kontakt med verden utenfor hotellet og kamparenaene, så jeg kom derfor tett på både spillere og støtteapparatet.

Når man lever så nært på hverandre er det lett for at noen personligheter krasjer og små bagateller blir blåst ut av alle proporsjoner. Det skjedde aldri. Hvordan er det egentlig mulig?

Jeg har brukt dagene etter reisen på å tenke på dette, og det jeg har kommet fram til er ganske enkelt: respekt. Respekt for spillerne. Respekt for trenerne. Respekt for øvrig ansatte, respekt for omgivelsene og respekt for sine medmennesker. Man vil hverandre vel.

Vålerenga Fotball Damer er en gjennomført profesjonell organisasjon fra topp til tå. Selv om PAOK, som sto som arrangør av miniturneringen, langt ifra var like profesjonell, klarte man å skjerme spillerne fra de største frustrasjonene. Dermed kunne spillerne fokusere på seg selv og kampene de skulle spille. Det er slik en suksessfylt organisasjon skal være, og det er slik Vålerengas damelag er organisert.

Det som gjør denne gjengen så unik er den moralen som finnes i laget. Man virkelig gleder seg over hverandres suksess, man holder motet oppe og man trives i hverandres selskap. Noe gledesscenene etter at avansementet var sikra viser.

Hele oppholdet var planlagt til den minste detalj, og ansvarsfordelingen var tydelig. Trenerne møttes regelmessig for å finpusse neste dags trening eller kamp, mens øvrig stab møttes for å legge planene for hvordan de kunne fasilitere laget på best mulig måte. Og spillerne gjorde jobben ved å først vinne 5–0 over de kosoviske mesterne Mitrovica og så 2–0 over arrangørklubben PAOK.

Under sistnevnte kamp åpnet himmelen alle sluser, og regnet som bøtta ned la seg som en innsjø på banen som slettes ikke var bygd for slike forhold. Mens spillerne fikk seg en uventet pause, gikk staben sammen og la en plan B, en plan C og en plan D avhengig av hva som skjedde med kampen videre. Nå ble kampen omsider ferdigspilt (første omgang tok halvannen time), og seieren gjorde at vi fulgte plan A. Det vil si at jeg kastet meg inn i leiebilen, kjørte til nærmeste butikk og hamstret seks flasker champagne. Såpass hadde spillerne fortjent.

Onsdag i neste uke spilles andre kvalifiseringsrunde i Champions League mot svenske Häcken på Intility Arena. Det blir klubbens andre hjemmekamp i kvinnenes Champions League og første gang hvor kampen blir helt åpen for publikum. Häcken, som het Göteborg FC inntil januar i år, ble som Vålerenga seriemestere for første gang i 2020. For Vålerengas del kunne trekningen vært bedre, men også veldig mye verre.

Hvis Vålerenga vil inn i gruppespillet, som de vil med avansement her, er Häcken et lag de må slå – selv om svenskene må finne seg i å være favoritter. Vil man oppleve Champions League på Valle er det best å sette av onsdagen allerede nå. Alle til Valle!

Men først er det en være eller ikke være-kamp mot Sandviken i serien i morgen klokka 15. Bergenserne er ubeseiret i serien så langt, og troner alene på toppen av tabellen hele sju poeng foran Vålerenga. Kun seier er godt nok for Jack Majgaard Jensens mannskap om de skal ha noe som helst håp om å få delta i neste års mesterliga.

Det er nå moralen i laget må være på sitt beste, for de neste par ukene vil kunne definere hvordan historien ser tilbake på 2021-sesongen.

Supporterkollektivet Aperopet skriver i Dagsavisen hver fredag