trikkeligaen

Byderbyet Oslo by sårt har savnet

Lyn – Vålerenga (0-4). 638 dager etter at Lyn spilte sin forrige obligatoriske kamp, var den gamle storheten endelig igang igjen. Og byderbyet mot Vålerenga viste at de fem-seks årene klubben håper å bruke på å nå Eliteserien ikke kan gå raskt nok.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det betyr noe eget å være best i byen, med en rival som pusher deg. Da Manchester United vant The Treble spilte Manchester City for første gang på nivå tre i England. Den gang var det ikke så stort å skryte av å være best i byen, men 20 år senere har det fått en helt ny betydning. Er du best i byen nå, er det en stor sjanse for at du også er best i landet.

Sånn er det også med Vålerenga og Lyn akkurat nå. For Vålerenga er det ikke en målestokk å være best i byen, verken i konkurranse med Lyn eller med noen av de andre lagene i byen som for eksempel KFUM, Grorud, Skeid eller Kjelsås. Derfor er heller ikke den rivaliseringen der, da du trenger noen som faktisk kan utfordre deg for å skape den rammen og de følelsene som er nødvendig for å skape en rivalisering. I Oslo er det bare Lyn som kan få ut de følelsene, og skape den rammen et byderby fortjener.

Strålende rammer for et byderby

Det så vi allerede før kampen, da Lyn og Vålerenga-fans braket sammen utenfor Bislett. VG melder at 100 mann var involvert i slåsskamp før byen, og undertegnede så selv en Lyn-supporter som klappet til fansen som sto og sang på han mens han ble båret inn i ambulansen. Bluss, trampeklapp og «20.000 tomme seter» som jublet for livet før kamp ble erstattet med 4000 heltente Lyn-fans som utkjempet sin egen tribunekamp med de om lag 1000 Vålerenga-supporterne som fikk lov til å komme inn.

Mindretallet av VIF-supportere fikk noe å juble for først, da Brage Skaret styrte Vålerenga i ledelsen på en corner etter 17 minutter. Stopperens heading gikk via et Lyn-bein og satte Lyn-keeper Øyvind Knutsen fullstendig ut av spill. Ti minutter senere gikk Vålerenga opp i 2–0 etter et strålende angrep. Oskar Opsahl slo en nydelig gjennombruddspasning til Odin Thiago Holm som kom seg inn i Lyns 16-meter og la ballen 45 grader ut til Henrik Bjørdal som kom stormende og enkelt bredsidet inn Vålerengas andre for kampen.

Vålerenga var det førende laget, og burde gjerne scoret både tre, fire og kanskje fem mål mot Lyn som mistet litt av intensiteten og ikke helt klarte å stenge rommene utover kampen. Den høye temperaturen og sterke sola gjorde kanskje sitt, men kampbildet lignet litt på det vi så i Belgia. Da med motsatt fortegn, der Gent radet opp sjanse på sjanse mot Vålerenga på torsdag. Fire minutter tok det før Vålerenga økte ledelsen etter hvilen, da Oskar Opsahl fant Henrik Udahl med et knallhardt innlegg spissen bare kunne skli i mål.

«Sunget ut på Bislett»

20 minutter før slutt hadde først Henrik Udahl en avslutning i tverrligger, før Tobias Christensen økte til 4–0. Skuddet fra uten 16-meteren gikk via nok et Lyn-bein og gjorde at keeper var sjanseløs. Lyn gjorde seg på ingen måte bort, men samtidig ser du at laget gjerne trenger de fem-seks neste årene på å spille seg oppover i divisjonene. Et par spredte kontringsforsøk førte til enorm stemning på Bislett, så støtten skal det i hvert fall ikke stå på for Lyns vedkommende. «Sunget ut på Bislett» gikk som en farsott de siste 20 minuttene fra Lyn-svingen.

Som Manchester United er også Vålerenga et arbeiderklasselag, og som Manchester City (i hvert fall i senere tid) ble Lyn sett på som et lag for de øvre samfunnslagene forrige gang klubben var i Eliteserien. Nå har klubben imidlertid staket ut en ny kurs, der medlemmene eier klubben gjennom aksjene de nylig kjøpte for ti millioner kroner, som skal bidra til at Lyn igjen kan ta plass blant de 16 beste i landet.

Akkurat som mellom Manchester United og Liverpool har rivaliseringen mellom Vålerenga og Lillestrøm en lengre tradisjon, og spesielt her i byen har begge lagene vært på samme nivå så lenge at det har tatt litt over for kampene mot Lyn som har vært nede en lang stund. Men det er by mot by og en rivalisering som bygger på noe helt annet. Vålerenga-Lyn er byderbyet Oslo by trenger for å vekke fotballinteressen i hele byen, og ikke bare i enkelte områder som på Nordre Åsen, Kjelsås, Ekeberg og i Groruddalen. Vålerenga-Lyn favner hele Oslo.

---

Kampfakta:

NM menn, 1. runde

Lyn – Vålerenga 0–4 (0–2)

Bislett, 5000 tilskuere

Mål: 0–1 Brage Skaret (17.), 0–2 Henrik Bjørdal (27.), 0–3 Henrik Udahl (49.), 0–4 Tobias Christensen (70.)

Lyn (4-3-3): Øyvind Knutsen – Ola Hognerud, Benjamin Nyheim (Sander Nordeide fra 55.), Håkon Sjåtil, Dan-Roger Roland – Daniel Schneider (Tobias Hepsøe fra 55.), Henrik Lehne Olsen (Eirik Bækkelund fra 74.), Henrik Elvevold – Ulrik Berglann (Nyemah Roman Brownell fra 45.), Anders Bjørntvedt, Eirik Haugstad (Mathias Bjanes fra 74.)

Vålerenga (4-3-3): Kjetil Haug – Christian Borchgrevink (Fredrik Holmé fra 74.), Brage Skaret, Jonatan Tollås Nation (Jacob Dicko Eng fra 74.), Oskar Opsahl – Fredrik Oldrup Jensen (Magnus Bech Riisnæs fra 83.), Henrik Bjørdal (Seedy Jatta fra 62.), Odin Thiago Holm – Tobias Christensen, Henrik Udahl, Osame Sahraoui (Mathias Emilsen fra 74.).

Gule kort: Dan-Roger Roland, Lyn.

Dommer: Mohammad Usman Aslam (Lier IL)

---