Å ta poeng med handikap er også en kunst

INTILITY ARENA (Dagsavisen): Det endte 73–27 i ballbesittelse. Men det måtte en sulten og tørst Aron Dønnum til for å berge poenget for VIF. Først satte han inn utligningen, så serverte han Henrik Udahl som dundret inn årets mest fortjente utligning på Intility foran drøyt 6000 mer eller mindre fortvilte VIF-supportere. Dermed ble 0–2 til 2–2 og maktbalansen mellom de to erkerivalene gjenopprettet.

[ Her er spillebørsen ]

«Tråkk, tråkk, tråkk på en kanarifugl», ble årets første massive sangtekst som runget ut mot de gulsvarte fra Vålerengas lydsterke supportertribune. Poesien kan selvsagt diskuteres, men budskapet var krystallklart. Og det så ut som de blå tok hintet. De gikk så det sang inn i duellene og det satte Klanen usedvanlig stor pris på.

Det medførte også store sjanser, men ingen VIF-spillere fikk gleden av å score mot den blå veggen før pause, selv om forsøkene var mange, både fra Amor Layouni, Henrik Udahl, Tobias Christensen og Christian Borchgrevink.

Den gamle VIF-duoen Geir Bakke og Petter Myhre, som begge var med på festdagene midt på 00-tallet, hadde som ambisjon å skape stillhet på Intility. Som tidligere Sarpsborg-trener har Geir Bakke klart det før. Han trives åpenbart i rollen som festbrems.

For vi merket det utenfor arenaen før kampstart. VIF-flagg overalt, køer til all servering og koronatesting, men brede smil og mørke solbriller. Her inne skulle det skje noe de fleste har ventet på i to år. Og inne på arenaen pumpet Dag-Eilev Fagermo seg opp til sitt første derby mellom disse klubbene som hadde 29 seire hver og 26 uavgjorte kamper i denne endeløse historien hvis vi strekker den helt tilbake til 1950. Nå står det 29-27-29.

[ Her er livebloggen fra kampen ]

Begge lag kom til denne kampen med fem strake uten nederlag, men Lillestrøm har færre kamper spilt og et høyere poengsnitt enn Vålerenga.

Klanen sang kontinuerlig i den første omgangen, Vålerenga angrep og angrep. Og Lillestrøm scoret målene. Akkurat som sist de var her for to år siden. Og Geir Bakke lyktes. I pausen ble det stille. Speakers quiz tente ikke massene. Her måtte stemmene hviles.

To sjanser, to mål. Ikke rart hele LSK-benken følte behov for å storme ned til Thomas Lehne Olsen da han såre enkelt hadde trillet inn 0–2 rett før pause. Ja, det så ut som offside, men TV-bildene viste at scoringen var korrekt. To sjanser, to mål. På det tidspunkt: 72–28 i ballbesittelse til hjemmelaget.

Det var en viss medisin for VIF-supporterne da Aron Dønnum meldte sin entre etter pause etter sitt lange skadeavbrekk. Og bare åtte minutter var spilt før han fikk gleden av å redusere. Flott oppspill av Osame Sahraoui og kanskje enda smartere bevegelse av Henrik Udahl som lot ballen passere. Dermed fri entre for Aron Dønnum. 1–2 og nytt liv. Og fuglesangen ble hentet fram igjen.

Kampbildet ble det samme, Vålerenga angrep fra alle kanter. Amor Layouni fikk sin andre kjempesjanse i kampen, men satte ballen rett i keeper. Sahraoui og Dønnum driblet og driblet og Henrik Bjørdal skjøt en LSK-spiller i bakken.

Så burde Aron Dønnum satt inn utligningen ti minutter før slutt da han kom i nøyaktig samme posisjon som ved scoringen. Denne gang var det innbytter Odin Thiago Holm som var elegant servitør. Men også denne gangen gikk avslutningen rett i keeper. Men dette måtte vel gi uttelling til slutt? Nei, fotball gir ingen garanti for slikt.

Men denne ettermiddagen gikk kabalen opp. Aron Dønnum med målgivende denne gang til reservespiss Henrik Udahl, som agerte akkurat slik en spiss skal. Kjapp bevegelse, mottak og pang opp i nettaket. Rettferdigheten var gjenopprettet. Man slapp et ydmykende tap og Aron Dønnum viste gnistrende egenskaper rett før Vålerenga skal ut i Europa.

Så ble det håndgemeng, påståtte kvelertak og illsinte spillere i hverandre på overtid. Det skal være høy temperatur i disse kampene. Det spesielle her var at bortesupportere ikke var til stede. Det får vi tro det blir når returkampen spilles på Åråsen i høst. For LSK-supporterne var på jobb. Lørdag stilte de mannsterke og blusset på LSK-treningen, søndag sendte de LSK-bussen avgårde med flagg og gulsvart røyk da de forlot stasjonsbyen ved Nitelva.

Lillestrøm-spillerne var skuffet over ikke å vinne en kamp de ledet med to mål, VIF-spillene var frustrert over ikke å vinne en kamp de dominerte så totalt. Men slik er det med tungvektpoppgjør av denne typen. Det viktigste nå er at de er tilbake. For disse duellene trenger norsk fotball.

Eliteserien menn søndag, 12. runde:

Vålerenga – Lillestrøm 2–2 (0–2)

Intility Arena: 6147 tilskuere.

Mål: 0–1 Lars Ranger (24), 0–2 Thomas Lehne Olsen (43), 1–2 Aron Dønnum (53), 2–2 Henrik Udahl (84).

Dommer: Kai Erik Steen, Østsiden Askøy.

Gult kort: Ivan Näsberg, Vålerenga, Igoh Ogbu, Vetle Dragsnes, Eskil Smidesang Edh, Lillestrøm.

Vålerenga (4-3-3): Kristoffer Klaesson – Christian Dahle Borchgrevink, Jonatan Tollås Nation, Ivan Näsberg, Sam Adekugbe – Henrik Bjørdal, Fredrik Oldrup Jensen, Osame Sahraoui – Tobias Christensen (Aron Dønnum fra 46.), Henrik Udahl, Amor Layouni (Odin Thiago Holm fra 74.).

Lillestrøm (3-4-2-1): Mads Hedenstad Christiansen – Espen Garnås, Igoh Ogbu, Vetle Dragsnes – Lars Ranger, Ifeanyi Mathew, Kaan Kairinen (Fredrik Krogstad fra 64.), Eskil Smidesang Edh (Tobias Svendsen fra 82.) – Ulrik Mathisen (Daniel Gustafsson fra 46.), Gjermund Åsen (Pål André Helland fra 90.) – Thomas Lehne Olsen (Kent Håvard Eriksen fra 90.).