trikkeligaen

Dommerne trenger mer enn VAR

APEROPET: For norsk fotball vil det å bruke VAR være som å bruke krykker når man trenger å løpe.

Vålerengas Aron Dønnum  får gult kort av dommer Kai Erik Steen. Foto:

– Dommerne trenger hjelp, sa Jonatan Tollås Nation til Eurosport etter forrige helgs eliteseriekamp mellom Vålerenga og Bodø/Glimt. Bakgrunnen for uttalelsen var først og fremst retta mot at Vålerenga fikk et mål feilaktig annullert for offside i kampen, men også for de to siste eliteseriekampene der dommerne gjorde flere grove feil.

Med den kommentaren treffer Vålerenga-kapteinen også spikeren på hodet. I hver eneste eliteserierunde er det flere matchavgjørende feil fra dommerne. Feil som at gyldige mål blir annullert og feilaktige mål blir godkjent, straffer som enten ikke ble dømt eller som ble dømt feil, og utvisninger som skjedde eller ikke skjedde. Feil som har en direkte konsekvens på utfallet av kampen.

VAR alene er ikke nok

Det er naturlig å tro at videodømming (VAR) vil hjelpe dommerne, men problemet stikker dypere enn som så. For noen må være VAR-dommere, og det er som regel de samme dommerne som gjør alle matchavgjørende feil på banen som skal sitte bak skjermen. VAR i seg selv er kun så virkningsfullt som folkene som opererer det. VAR er en krykke når man trenger å løpe.

Hvis et lag ikke fungerer er det som regel treneren som får sparken selv om det ikke er han som spiller kampene. Treneren er ansvarlig for treningene mellom kampene, han legger taktikken og han velger hvem som skal spille. Hvis et lag underpresterer, er det som regel treneren som må gå. Treneren har ikke fått ut det beste av elevene sine.

I Norge er Terje Hauge dommersjef i Norges Fotballforbund, og leder dommerkomiteen som for øvrig består av frivillige. Det er med andre ord i praksis Hauge som skal stå for den faglige utviklingen mellom kampene, som skal danne et godt arbeidsmiljø, og som bestemmer hvem som skal dømme hvor. Det har ikke fungert.

EM bør være malen videre

Den beste prestasjonen i EM så langt er dommerne. Selv om mesterskapet spilles over hele Europa, har dommerne lagt seg på samme linje og VAR har knapt nok måtte gripe inn. Grunnen er at dommerne har brukt flere uker på å forberede seg til kampene. De har hatt jevnlige møter hvor de har sett på flere hundre videoklipp for å gå gjennom alle situasjonene som kan oppstå i en kamp. Gjennom denne grundige jobben har dommerne fått den hjelpen de trenger til å legge seg på samme linje.

I Norge er dette nærmest fraværende. Mens norsk fotball stadig blir mer profesjonelt drevet, er dommerne som amatører å regne. Assistentdommeren, som feilaktig vinket for offside da Henrik Udahl scoret sist helg, hadde 23 oppdrag som assistentdommer i 2020. Med dagens sats på 10.435 kroner per kamp, tjente han 240.000 kroner i fjor. Dermed må han, som alle andre norske dommere, ha en sivil jobb ved siden av dømmingen.

Så kan man spørre seg om en dommer blir bedre om han eller hun tjener bedre? Nei, men det gjør at de kan bruke tiden mellom kampene på å trene både fysisk og gjennom analyser på video. I stedet bruker de den tida på sin sivile jobb, og vil være mer uforberedt den neste kampen de dømmer.

Norske dommere trenger hjelp, men VAR vil bare være et plaster som ikke løser det grunnleggende problemet blant norske dommere. De må bli profesjonelle, de må ha et apparat rundt seg som legger til rette for dem, og de trenger en tydelig leder som kan motivere og veilede. De, som fotballspillerne, må leve under en prestasjonskultur hvor god innsats blir belønnet, og svak innsats betyr en tur på benken.

Dommerne trenger hjelp, og den hjelpen starter på toppen og ikke med VAR.

Supporterkollektivet Aperopet skriver i Dagsavisen hver fredag.