trikkeligaen

Det var mange hundre folk på Intility på søndag. Bare ikke på tribunen

Å gå på fotballkamp er ikke noe for de som frykter å være aleine.

I den bittelille matbutikken uttafor stadion var det godt med folk før Vålerenga skulle spille hjemmekamp på Intility søndag. Maks 12 kunder i butikken samtidig, står det på en lapp ved inngangen.

I Vålerenga-sjappa er det plass til 15.

Og på Vålerenga-pubben Øst, som og holder hus i samme bygning, er det flere hundre. Folk sitter ute og inne, med god avstand mellom bordene. Og med fotball på TV.

Inne på Intility er det betraktelig lenger mellom hver person. Bare annenhver stolrad er i bruk. Det skal være minst to seter mellom hver tilskuer. Og det er ikke særlig vanskelig å overholde. Med 16.500 seter omtrent, er det bare ett lite felt som er i bruk. Kiosken er stengt. Og de heltemodige forsøka på å skape litt stemning på tribunen blåser bort i den forsiktige brisen, som ellers bare sørger for overlevelig temperatur på hovedtribunen.

Stadion er så tom at VIF-klanen synger “Alle femti” i stedet for “Hele stadion”. Speaker finner det nødvendig å korrigere dem, det er nemlig 52 her hvis du teller med de to flittige supporterne som har tatt med seg stiger og klatra opp på kortveggen bak stadionuret.

Stadion er så tom at Vålerenga-fans sitter på Twitter og kjefter på de som er på tribunen, fordi de synger for lite.

Jepp, stadion er så tom at det er ensomt foran pisserenna i pausen. Da er det tomt, da.


Menmen. Sånn er det nå engang å være fotballsupporter i Oslo i dette irriterende året. Heldigvis er det en masse lyspunkter også.

For eksempel en enkel seier mot Sandefjord. 3-1 i en kamp Vålerenga skal vinne, det er digg. Særlig fordi vi alle veit at Vålerenga ikke pleier å være særlig gode på å vinne sånne kamper Vålerenga skal vinne.

Men også fordi Henrik Udahl kom igang.

Skader er jo aldri gøy. Og det gjør vondt når superspiss Vidar Ørn Kjartansson halter irritert av banen etter en halvtime. Men det gjorde også at Udahl, som jo var Obos-ligaens beste spiss i fjor, og ble henta til Vålerenga før sesongen, endelig fikk prøve seg litt lenger enn de siste tre minuttene. Fagermo har vært kråkeklar på at Kjartansson skal starte hver eneste kamp så lenge han er klar. Udahl er i sin beste alder og i sin beste form, og har nok inmari lyst til å spille fotball. Særlig når Kjartansson er akkurat de avgjørende centimeterne bak hver eneste gang han går inn i boksen, og knapt har skåra mål i starten av sesongen.

Heldigvis likner Udahl fryktelig på Kjartansson. De løper likt, har samme kroppsbygning og samme sveis. Så Layouni trenger ikke tenke to ganger, han veit hvem han skal sikte på før han bommer på ballen og sleiver innlegget over dødlinja.

Og når Udahl endelig fikk spille litt, så er det Udahl som vinner kampen for Vålerenga.


Først bryter han et skikkelig dårlig tilbakespill. Udahl med ryggen mot mål blir tatt av keeper, og akkurat når alle femti på tribunen nistirrer på dommer Kristoffer Hagenes, er Amor Layouni den eneste som faktisk ser på ballen. Og så viser det seg at det er helt tomt i mål. Layoni setter breisida til og bare skårer. Det var bra av Udahl, bra av Layouni, og ikke minst bra venta av dommern.

Ikke alt for lenge etterpå er jaggu Udahl på plass igjen. Han får en pasning fra høyre, har en mann i ryggen, og blir dytta overende. Denne gangen er det ingen der som kan putte nedfallsfrukten i mål, så dermed blir det straffe i stedet. Aron Dønnum får æren av å sette den. Han gjør nøyaktig det samme trikset som han bomma på forrige gang han fikk straffe, nemlig å lure keeper til venstre og skyte lavt til høyre. Bare at denne gangen blir det mål.

Jeg har ikke helt glemt Vålerengas første mål, heller altså. Det kom faktisk OGSÅ etter en god dommeravgjørelse. Sandefjords keeper reagerer på en corner fra Aron Dønnum med å bokse sin egen forsvarsspiller i bakhodet. Han blir liggende delvis bak mål. Og mens Sandefjord-spillerne maser på dommeren om å få blåst av fortsetter Vålerengas angrep, Borchgrevink slår et fint innlegg inn i boksen. Forsvarkollega Jonatan Tollås Nation bruker sin toppstoppernese, lukter hvor innlegget skal havne, og skårer sitt andre mål for sesongen. Forsvaret til Vålerenga er ganske gode i angrep om dagen, faktisk.

Kort sagt sørga Udahl for to mål, Aron sørga for to mål, og dommeren sikra tre. Og alle kan gå lykkelige hjem i den deilige seinsommerkvelden.


Noen ekstra vakre øyeblikk er verdt å få med seg fra kampen helt til slutt:

* Aron Dønnum! Tross sin intense motvilje mot å ta defensive løp har han alltid pust igjen når han har ballen i beina og Sandefjords mål kan skimtes i det fjerne. Han dribler og dribler og dribler, han har skåra fire mål, og er nesten alltid involvert på den ene eller andre måten når Vålerenga skårer.

* Amor Layouni, som tross sine nokså håpløse dribleferdigheter fortsatt ser ut til å greie å snuble med seg ballen på en eller annen måte. Innleggene hans nådde et slags bunn-nivå i dag, men han skårer. Hvem kan klage når Rolex-gutta finner målet?

* Dag Eilev Fagermo er en drøm å oppleve live. Og særlig når det er lite publikum. Den brølete hese kråke-stemmen til trenern instruerer praktisk talt hvert eneste angrep for Vålerenga. Og når Sandefjord har ballen i sin bakre firer, så er du aldri i tvil om hvorvidt Vålerenga skal sette press på. GÅÅÅÅÅÅ runger over alle de tomme setene. Ekstra gøy blir det når de få radene av publikum som faktisk er på plass her prøver å hjelpe til, og roper “gåååå” med han.

* Seedy Jatta, en ekstremt lovende ving fra Oslo sør, ble bytta innpå for Amor Layouni sånn omtrent ti minutter etter at han burde vært bytta inn. Han var frisk og fin og så bra ut, helt til han kasta seg langflat første gang han kom i nærheten av en motspiller inne i boksen. Ikke en eneste person på tribunen ropte på straffe.

* Felix Horn Myhre, som har meldt overgang til Brann og forlater Vålerenga i løpet av sommeren, har fått sin helt egne og uvanlige straff av trener Dag Eilev Fagermo. Myhre stikker nemlig fordi han helst vil være midtbanespiller, mens Fagermo helst vil bruke han i forsvaret. Men når Horn Myhre nå er reserve på oppsigelse, så setter Fagermo han inn på midtbanen i hver eneste kamp, nesten.


Vålerenga vinner 3-1. Og alle 52 går smilende hjem.

Du skulle vært der.

Mer fra Dagsavisen