Da VIF-spillerne jublet over seier, var han på telefonen for å se om noe hadde skjedd med familien hans

– Se så mye norsk fotball har fått til bare de siste månedene. Diskusjonen om man skal boikotte VM i Qatar har fått internasjonal oppmerksomhet, og foran hver kamp viser klubbene sin avsky mot rasisme. Dette er fantastisk, men jeg skulle ønske man fikk øynene opp for det som skjer i Israel og Palestina nå. Mennesker blir drept hver eneste dag, sier «Moa» til Dagsavisen.

Foreldrene bor i Øst-Jerusalem

[ NFF-styret vil ikke ha boikott ]

Konflikten i Midtøsten strekker seg flere hundre år tilbake i tid, men den siste oppblussingen skjedde tidligere i mai da israelske bosettere tok over palestinske boliger i Sheikh Jarrah-nabolaget i Øst-Jerusalem. Bare 50 meter fra boligene som bosetterne skulle ta over, bor foreldrene til «Moa». Far er en pensjonert politiker, mens mor jobber på universitetet.

Dette er familiehjemmet hvor «Moa» og storesøsteren vokste opp. At den pågående konflikten rammet nært ble enda tydeligere et par dager senere da to av hans beste venner ble skutt av israelske soldater under en demonstrasjon.

– De er flotte gutter begge to. Han ene er lege og han andre er advokat. De gikk i en fredfull demonstrasjon, men så begynte soldatene å skyte etter dem. Han ene ble truffet i skulderen og han andre ble skutt i beinet. Han må sannsynligvis amputere ettersom han ikke får kommet på et sykehus som faktisk kan hjelpe ham. Det er helt tragisk, sier han.

Vanskelig å holde fokus

[ Skjør våpenhvile ]

«Moa» snakker rolig, men engasjerende om det som har skjedd. De siste hendelsene har tydelig satt dype spor i 29-åringen.

– Dette skjedde da vi var i Bergen for å møte Brann. Jeg passet på å gjøre jobben min, men hvert ledige øyeblikk jeg hadde brukte jeg for å sjekke telefonen min. Etter kampen, mens spillerne jublet over seieren, var jeg på telefonen for å se om noe hadde skjedd med familien min. Alt kan endres i løpet av to minutter. Jeg er veldig bekymret for dem, og jeg snakker med dem flere ganger om dagen på FaceTime. Jeg har spurt om de vil komme til Norge, men Jerusalem er deres hjem. Faren min sier at man kan ta et ungt tre og plante det en annen plass, men man kan ikke gjøre det samme med et gammelt tre. Det gamle treet vil aldri overleve. Jeg tenker mye på det.

– Vil du reise tilbake til dem?

– Ja, det er noe jeg tenker seriøst på, men moren min er glad for at jeg ikke er der. Hun vet at jeg ville blitt for engasjert i det som skjer, og mener framtiden min er her i Norge. Og moren min har nok rett i det, så jeg prøver heller å fortelle nordmenn om hva som virkelig skjer i hjemlandet mitt. Vi ønsker bare frihet, men blir i stedet drept. Det er helt grusomt.

Forelsket i Norge

Hans første møte med Norge kom allerede i 2005 da han som 13-åring var med på det palestinske laget som deltok i Norway Cup. En skade satte en stopper for fotballkarrieren, men han begynte å studere idrettsvitenskap samtidig som han var trener for et palestinsk ungdomslag. I 2014 returnerte han til Norge og Norway Cup som trener, og året etter gikk laget hans til topps i sin klasse. Da var han forelsket i Norge.

– Jeg elsket friheten. Jeg elsket det at man kunne gå fritt i gatene, at man kunne si hva man ville, at man kunne reise rundt uten å måtte søke om tillatelse. Det var en fantastisk følelse så i 2016 søkte jeg om å ta masterutdannelsen min på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim hvor jeg også kom inn.

Etter ankomsten har ting skjedd i rekordfart. I 2016 var han G19-trener i Nardo, før han ble hentet til Vålerenga i januar 2018 som U14-trener. Året etter var han assistenttrener for G19-laget, og foran 2020-sesongen ble han tatt opp til A-laget som fysisk trener i Dag-Eilev Fagermos støtteapparat.

Ønsker fred

[ Breddeklubbene ragerer sterkt ]

Som et medlem i den norske toppfotballen, ønsker han nå å rette fokus på det som skjer i hjemlandet.

– I idretten har vi en sterk stemme, og effekten av det vi gjør kan man se overalt. I fotballen tar vi avstand fra diskriminering av en persons hudfarge, seksuelle legning og religion. Vi må ta avstand fra at folk blir drept. Vi må ta avstand fra at folk blir skadet for livet. Vi må ta avstand fra at folk får husene sine stjålet. Se hva Paul Pogba gjorde i Manchester etter Uniteds kamp mot Fulham på tirsdag. Han fikk et palestinsk flagg fra noen på tribunen, og bar det rundt banen. Det gjør at verden legger merke til at det finnes et land som lider og at det er et land i nød. Noe så enkelt gjør at flere søker kunnskap om hva som skjer i Palestina i dag, og da spesielt de yngre generasjonene.

– Hva kan fotballen gjøre?

– Jeg ber ikke at spillerne skal vise fram det palestinske flagget, men at de i hvert fall gjør noe som viser at man er mot det som skjer med sivilbefolkningen. Hvis vi i fotballen kan gå foran så vil det sende et enormt budskap til vanlige fans og politikere, både nasjonalt og internasjonalt. Alt vi ønsker er fred.

Den neste runden i Eliteserien spilles mandag 2. pinsedag. Da skal Vålerenga møte Mjøndalen på bortebane.

Fakta

Mohammad «Moa» Dajani

Født: 12. april 1992 i Øst-Jerusalem.

Fysisk trener i Vålerenga Fotball Elite.

Har UEFA A-lisens og AFC A-lisens. Tok master i treningsfysiologi og idrettsvitenskap ved NTNU i Trondheim. Har også master i High Performance Football Coaching fra Lisbon university i Portugal.

Har vært hovedtrener for G16 i Hilal Alquds Club (Palestina), hovedtrener for G16-landslaget til Palestina, hovedtrener for G19 rekrutt i Nardo. I Vålerenga har han vært hovedtrener for U14, assistenttrener og fysisk trener for U19/Vålerenga rekrutt.