Spor etter Oslos middelalderby

På 1300-tallet lå middelalderbyen Oslo innerst i Oslofjorden, men da den ble ødelagt av brannen i 1624, flyttet kong Christian 4. byen til den andre sida av Bjørvika, like ved Akershus festning. Den nye byen fikk navnet Christiania.

Kunnskapen om middelalderbyen gikk i glemmeboka fram til utbygginga av Jernbanen på midten av 1800-tallet løftet ruinene fram i lyset. I 1851 bestemte Stortinget at Norge skulle få sin første jernbane, og da stattholder Severin Løvenskiold satte seremonispaden av sølv i jorda var optimismen om den nye transportteknologien sammenvevd med sagaens fortellinger om middelalderbyen:

«På det gamle Oslos grunn, som har vært skueplass for våre forfedres blodige feider, vil vi legge grunnen til et av fredens store verker, som på én gang er resultatet av og videre utvikler en fremskreden sivilisasjon og kultur. ... Oslo, der i oldtiden har hørt våpnenes gny og hvor i middelalderen kirkeklokkens dype lyd kalte de troende i andakt, skal nu se jernbanens dristige buer heve sig og høre dampmaskinenes stønnen ved siden av kirkeklokkens klang.»


Utbygginga av jernbanen fra 1850-tallet gikk tvers over middelalderbyen. I 1970 dekket fortsatt godsterminalen til NSB store deler av Sørenga og ruinene etter Mariakirken ses i forgrunnen av lokomotivverkstedet som ble bygget over den gamle kongeborgen. Foto fra 1970.
 

Til tross for fascinasjonen for konger og kriger, var det ingen interesse for fortidsminnene i området fra det som hadde vært en by med seks kirker, tre klostre, kongeborg og bispegård, og travel handels- og håndverksaktivitet langs streter og allmenninger, brygger, sjøboder, løkker og torg (Spor i middelalderjord, Oslo ladegård, NIKU, Middelalder-Oslo og Norsk jernbanemuseum, 2018). Det var derfor et lykketreff at den første jernbaneutbygginga ble gjort over en fylling nord i den skjulte middelalderbyen. Men interessen for fortidsminner økte, og i 1868 fikk antikvar Nicolay Nicolaysen penger fra Christianias formannskap til å lete etter Hallvardskatedralen, Olavsklosteret og bispeborgen. Han fant ruiner etter Mariakirken og deler av kongeborgen. Samme året ble områdene rundt Oslo ladegård, Nordenga og Sørenga kjøpt av jernbanen.

Les også: Mysteriet den sadistiske frøken Fougner (Dagsavisen pluss)

I siste halvdel av 1870-tallet ble Smålensbanen, dagens Østfoldbane, lagt i en bue fra Hovedbanestasjonen i Christiania, under Bispegata og videre sør gjennom Sørenga som da var åker og eng. Jernbanen ble lagt utenom praktbygg som var funnet, men godt bevarte trebygninger ble fjernet sammen med tykke lag av flis, møkk og avfall. Kunnskap om hverdagslivet middelaldermenneskene levde gikk tapt. Ruinene etter Nikolaikirka fra 1100- og 1300-tallet ble sammen med store deler av kirkegården fjernet eller bygget over. Den entusiastiske arkitekten Peter Blix var ansatt av Jernbanen, men målte opp kongeborgen og tegnet funnene av bolighus for egen regning før de ble ødelagt.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!


Et av hovedbanens eldste lokomotiver på brua over Oslo gate i Gamlebyen cirka 1860-1880. Foto: Jernbanemuseet

Da Jernbanen bygget verksteder på Sørenga i 1892 dukket det opp gateløp og kongeborg. Flere gjenstander ble tatt vare på av Kulturhistorisk museum, men deler av kongeborgen ble fjernet til fordel for lokomotivverkstedet. I 1904 bygget NSB flere jernbanespor og i hagen til Oslo ladegård ble ruinene etter en storslått hall funnet. Først nå er den datert til 1200-tallet og identifisert som oslobiskopens festsal. Transportbehovet økte, og i årene 1917-1932 ble det lagt nye jernbanespor tvers gjennom middelalderbyen. For første gang skulle fortidsminner som dukket opp tas vare på, som skomakerboder, Bispeborgen, Olavskirken og Hallvardskatedralen. Jernbanearkitekt Gerhard Fischer ledet arbeidet med stor iver og sluttet i NSB for å lede Oslo kommunes arbeid med minneparken ved Oslo bispegård.

I 1921 ble det bygget lastebilgarasje foran Saxegården og over ruiner etter Klemenskirka fra 1130, en av Oslos to sognekirker i middelalderen. Nye undersøkelser av ruinene på 1970-tallet ga sensasjonelle funn som gjorde at Oslos historie måtte skrives om. Kirka i stein var bygget over en trekirke fra 900-tallet, og sammen med dateringen av skjelettene i kirkegården innebar det at byen ikke ble grunnlagt i 1050 av Harald Hardråde som Snorre skrev i Kongesagaen, men allerede da var et handelssted. I 1999 ble garasjebygget revet, og i dag er middelalderbyen løftet fram i de store grøntområdene i Gamlebyen. Med utbygginga av Follobanen foregår det nå nye grundige arkeologiske undersøkelser. I Oslo ladegård kan du se utstillingen Spor i middelalderjord hver lørdag og søndag ut september.

Les også: Da Kampen lå på Tøyen