Nyheter

Splittet om den nye Osloskolen: Gerhardsens retning møter motbør

Det er uro i Osloskolen etter Utdanningsetaten ble snudd på hodet. Nå møter Marte Gerhardsens strategi motbør fra skolelederne.

Vi er i likhet med mobbeombudet svært bekymret for den retningen utviklingen i Utdanningsadministrasjonen tar. Det gjelder særlig ytringsfrihet og medvirkning for Osloskolens ansatte.

Det sier leder for Skolelederforbundet i Oslo, Trond Nilsen til Dagsavisen. Det var i gårsdagens Dagsavisen at mobbeombudet i Oslo, Kjerstin Owren, tok et knallhardt oppgjør med ytringskulturen i Osloskolen.

Bakgrunn for saken: - Pila peker feil vei i Osloskolen (+)

Nettopp dette har vært gjenstand for offentlig debatt og kritikk i flere år, etter uro i Utdanningsetaten. Mangeårig direktør for etaten, Astrid Søgnen, måtte forlate sin jobb etter den såkalte Malkenes-saken førte til høring i Oslo bystyre.

Hvordan Osloskolen skal styres, hvem som skal bestemme og hvem som tør å ytre seg, har vært kjernespørsmålene i konflikten.

Nytt organisasjonskart

Kjerstin Owren uttalte til Dagsavisen torsdag at det er for stille rundt Osloskolen i dag. Hun oppfatter at folk er mer opptatt av å bli likt enn å stå for meningene sine. Det frykter hun vil ramme elevene. Hun uttrykker dessuten uro rundt den nye organiseringen, som ny utdanningsdirektør Marte Gerhardsen, har fått på plass.

Til Dagsavisen for en uke siden, sa Gerhardsen at hun ville snu organisasjonskartet på hodet. Slik at skolene står øverst, og utdanningsadministrasjonen ligger under dem, som et symbol på hvem som bestemmer.

Vil ha ny retning

Dette er Skolelederforbundet skeptiske til. Fredag skal de i møte med Gerhardsen, forteller Trond Nilsen til Dagsavisen.

###

Foto: Privat

Der kommer vi til å være helt tydelige på hva vi mener trengs for å få Osloskolen tilbake på et konstruktivt spor som setter elevens faglige og sosiale utvikling i sentrum, sier Nilsen.

– For tidlig

Leder for Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, er enig med mobbeombudet i at Osloskolen har problemer med utrygt miljø. Men hun er positiv til den nye organiseringen av Utdanningsetaten, foreløpig.

Dette er de nye direktørene i Utdanningsetaten (+)

Vi vet ikke ennå hvordan den nye Osloskolen blir. Derfor synes jeg det er for tidlig å felle en dom over organiseringen. Vi får mer klarhet i innholdet i august, sier hun. Andersen forteller at Utdanningsforbundet har vært inkludert i prosessen med nytt organisasjonskart og ny strategi.

Forhandlingsleder i Unio Oslo kommune, Aina Skjefstad Andersen, ved kravoverlevering ved lønnsoppgjøret i 2018

Foto: Privat

Å flytte makt og myndighet ut i skolene er nettopp det vi har ønsket. At vi og Skolelederforbundet ikke er på linje registrerer jeg, sier Andersen.

Ikke så stille

Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen mener på sin side det ikke nødvendigvis er så stille i Osloskolen, som mobbeombudet sier.

Først og fremst er det viktig å få sagt at mobbeombudet har en viktig rolle og vi setter pris på at hun ser på med et kritisk blikk.  Jeg har vært veldig tydelig på at jeg ønsker bred debatt om hvordan vi driver skole. Og jeg opplever også at det debatteres, både ute på skolene, og at vi har god dialog med fagforeningene, og at de ikke er redde for å si sin mening. Dersom det er stille nå, tenker jeg det handler om at vi skal implementere ny organisasjon og ny strategi fra august, og at mange avventer hvordan dette virker i praksis før de uttaler seg, sier hun.

At Skolelederforbundet er kritiske til ny organisering, oppsummerer Gerhardsen med at det er en del usikkerhet knytta til hvordan ting blir framover.

Den nye organisasjonen vil tre i kraft fra 17 august, men det er fortsatt mye som skal detaljeres og gås opp. I dag skal jeg møte Skolelederforbundet for å høre om hva som er viktig for dem i ny organisering, for å sikre at skolelederne får den støtten de trenger for å gjøre en god jobb for elevene våre, sier hun.

Leste du vår skoleserie? Slik formes skolen

Mindre aktiv

Gerhardsen går ikke med på påstanden om at den nye organiseringen betyr at Utdanningsetaten skal bli en mindre aktiv skoleeier.

Planen er å bli en mer tydelig og mer aktiv, og ikke minst mer nyttig skoleeier. Målet med omorganiseringen er å ha en mer strukturert og enhetlig oppfølging av skolene for å sikre at alle har gode forsvarlige systemer blant annet for å sørge for et godt og trygt læringsmiljø, følge opp mobbesaker på en god måte, og sikre at vi fanger opp elever som trenger litt ekstra innsats tidlig. Parallelt med å stille tydelige forventninger på flere områder enn de rent faglige, jobber vi også nå med å styrke og samordne støtteapparatet til skolene slik at de skal få god hjelp til å løse utfordringene, sier hun.

Det er heller ikke slik at det legges opp til mindre faglig debatt om Osloskolen, understreker Gerhardsen.

Vi har sagt at rektor er toppleder. Det er en måte å si at vi vil ha mer tillitsbasert ledelse, det er ikke det samme som at vi ikke skal stille spørsmål til refleksjon. Det handler om at vi vil følge opp rektor, men oppfølgingen skal være forutsigbar og planmessig.  Samtidig skal vi bygge opp et sterkere støtteapparat for skolen, som gir samkjørt og faglig tung bistand når skolen trenger det, og som nettopp stiller gode spørsmål og samhandler med skoleledelsen og de ansatte på skolen, for å utvikle skolen. Da sikrer vi tydelig skoleledelse, det vil være klarere for skolene når den styres, og når den får faglig hjelp til utvikling.

Gerhardsen er imidlertid også bekymret for økning i mobbing i Osloskolen.

Vi ser at til tross for mange tiltak, har vi fortsatt en lang vei å gå. Vår ambisjon er at alle elever i Osloskolen skal lære, mestre og trives, sier hun.

Mer fra Dagsavisen