Nyheter

Spesialenheten undersøker om politiet brøt våpeninstruksen under ambulansekapringen

Fire polititjenestemenn er fremdeles siktet etter at de avfyrte skudd mot en kapret ambulanse i Oslo. Spesialenheten undersøker om de brøt våpenbestemmelsene.

– Det er ikke utferdiget en formell siktelse mot noen, men fire tjenestepersoner har status som siktet. Det følger av at det er tatt beslag i tjenestevåpen, sier etterforskningsleder Knut Wold i Spesialenheten til NTB.

Spesialenheten etterforsker fremdeles politiets rolle da en ambulanse tirsdag i forrige uke ble kapret, og den påfølgende politijakten i gatene på Torshov i Oslo. Under jakten skjøt politiet minst 19 skudd mot ambulansen.

Ett av skuddene traff et vindu på bakeriet Backstube, men gikk ikke gjennom. Inne i bakeriet var det flere kunder da skuddet traff.

– Det var flere folk som sto rett ved vinduet. Jeg tror det må ha vært en kule, og den traff akkurat i høyde med der folk sto – i hodehøyde. Jeg tør ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd om kulen hadde gått gjennom vinduet, sa assisterende butikksjef Ricardo Calvar til NTB i forrige uke.

Les også: Advokat: – Kvinnen haiket med ambulansekaprer

Har avhørt alle som skjøt

Spesialenheten vet foreløpig ikke hva som skjedde da skuddet traff bakeriet.

– Det kan være at skuddet som traff bakeriet, var en rikosjett, men dette vet vi ikke ennå. Vi håper at de tekniske undersøkelsene kan avklare det, sier Wold.

Han bekrefter at samtlige tjenestemenn som avfyrte skudd, nå er avhørt, men vil ikke gå inn på hva de har forklart. Også flere sivile vitner er avhørt, men her gjenstår flere avhør.

Han er foreløpig usikker på hvor lang tid etterforskningen vil ta.

– Mye er gjort, men det gjenstår også mye, sier han.

Vurderer politiets maktbruk

I politiets våpeninstruks står det blant annet at «Ved bruk av skytevåpen skal politiet så langt det er mulig, ha slik kontroll med omgivelsene at tredjeperson ikke skades.».

– Hadde politiet god nok kontroll her?

– Våpeninstruksens bestemmelser står selvfølgelig sentralt i etterforskningen, herunder om maktbruken var forholdsmessig sett opp mot trusselen gjerningsmannen utgjorde. Det er altfor tidlig i etterforskningen til å kunne trekke noen konklusjoner, sier Wold.

Eirik Rosø, sjef for operativ seksjon ved Politihøgskolen, sier at punktet i våpeninstruksen i praksis betyr at politiet må vite hva som er bak målet de skyter på.

– En rikosjett kan nå veldig langt, og det er mye kraft i kulene, så det er viktig å vite hva som er bak målet så ikke det kan være til skade for mennesker eller dyr, sier Rosø.

– Kan ha trodd det var terror

Rosø viser til forholdsmessighetsprinsippet, hvor man veier faren personen utgjør for andre opp mot hvor viktig det er å få stoppet vedkommende.

– I noen tilfeller er det viktigste å begrense ytterligere skade. I dette tilfellet var man nok redd for at situasjonen kunne bli katastrofal, og det kan ha vært medvirkende til at man avfyrte skudd her, sier Rosø, som samtidig understreker at han ikke har inngående kjennskap til Torshov-kapringen.

– I bilterrorhendelsene vi har sett de siste årene har terrorister ønsket å ramme flest mulig mennesker. Det kan være at tjenestemennene vurderte det til at dette var en slik hendelse, sier han.

Politiet gikk tidligere denne uken ut med kjøreruten til den kaprede ambulansen. Den viser at ambulansen kjørte forbi bakeriet kort tid etter at den ifølge politiet hadde forsøkt å kjøre på tilfeldige folk ved Sandaker senter.

– Jeg tror at tjenestemennene må ha vurdert det som viktig å stoppe denne bilen. Jeg regner også med at de har gjort vurderinger rundt hvilken risiko skuddet kunne utgjøre for andre mennesker, sier Rosø.

Mer fra Dagsavisen