Sommerlykke med hjemlengsel

Denne uka starter Camp Hudøy for ferielystne skolebarn fra Oslo, akkurat sånn det har vært på denne tida av sommeren i hundre år.

Av Johanne Bergkvist

Camp Hudøy ligger to timer fra Oslo, i Tønsbergfjorden, er det foreldrefri sone hele sommeren. Siden 1918 har 175.000 oslobarn og fire generasjoner oslobeboere rike sommerminner fra øya.

Lillebjørn Nilsen har med visa «Stilleste gutt på sovesal 1» satt ord på både de glade og såre minnene fra feriekoloni på slutten av 1950-tallet:

«Husker du den gangen da vi gikk på folkeskolen,

da sommer'n det var feri'koloni?

Vi møtte opp på Møllergata, fikk en lapp rundt halsen med

navnet og hvor lenge vi sku' bli.

Opptil åtte uker var vårt tilbud fra kommunen -

og selvsagt måtte vi bli tida ut.

Så sto vi der og stamma mens vi tok farvel med mamma. Den

eneste jeg kjente der var Knut.»

I 1957 hadde Oslo kommune plassert barn ved 28 kolonier spredt i innland og ved kysten. Lille Lillebjørn visste ikke hvor han og kompisen Knut skulle før de var på vei fra Feriekolonienes kontor i Møllergata 49.

Les også: Finn er kongen av Hudøy

Initiativet til å opprette feriekolonier kom fra en fattigforstander i Kristiania, Andreas Johnsson, som i Arbeidersamfunnet i 1881 tok til orde for at «bistaa med at fattig Børn maa kunde ophole sig på landet om Sommeren». I 1891 tok Arbeidersamfunnet initiativet til en komité sammen med folkeskolene og kommunen, og sto bak de første feriekoloniene Karlsvika I og II i Sem. Etter hvert ble virksomheten utvidet og i 1912 ble det etablert fem ukers sommerferieopphold for 1414 barn, fordelt på 26 kolonier.

Debatt: Gjør som Hudøy-barn: Logg av telefonen og logg på livet i ferien

Første verdenskrig med matrasjonering og dyrtid skapte vansker for driften, og i 1919 overtok Kristiania kommune alle leirstedene vederlagsfritt. Hudøy ble tatt i bruk i 1918, året før kommunen overtok. Her ble ungene de første årene fordelt på tre bygninger på østsida av øya.

Allerede fra 1918 brukte de betegnelsene Hudø I (Tantebo) og Hudø II (Australien, Elsebukta og Østråt). Det var først plass til 150 gutter, men i 1920 kom de første 60 jentene til øya og bodde på Åsly/Roa. I 1947 forsvant jentene fra Hudøy, men var tilbake sommeren 1976. Feriekolonien var i utgangspunktet et sosialt tiltak for de barna «som trengte det mest», barn med dårlig helse eller dårlige boforhold.

Mange ble sendt på feriekoloni regelrett for å fetes opp. Med fem måltider om dagen var målet på et vellykka opphold at vekta gikk opp. Barna ble hyppig veid og sirlige kolonner over vektøkning og vekttap ble ført. Vekt ble et statistisk tegn på trivsel. «Maten var god, og en gang spiste jeg seksten brødskiver. Odd spiste atten», skrev en gutt om oppholdet på Hudøy i 1926. De fleste barna kom fra østkanten: «Da vi kom frem til Hudøy, var det oppstilling på brygga.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Nesten alle hadde kofferter. Noen av gutta hadde dårlige klær, men en hadde dress. Jeg tror han kom fra den andre kanten av byen. Vi fleipa med ham. Så marsjerte vi til kolonien.», fortalte han videre.

Bading, crocket, fotball, bygging av hytter i skogholt og mange ukers lek gjorde at feriekolonien for mange var en storartet opplevelse: «Det var innmari fint på Hudøy», avslutta gutten sine minner fra 1926. Men for noen var oppholdet i lengste laget. Det var ikke rart Lillebjørn lengtet hjem, da han skrev: «Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet, denne handla om a lengte hjem».

Opprinnelig var oppholdet ved feriekoloniene på fem uker, men noen av barna hadde opphold på inntil tolv uker. For noen kunne det føles skrekkelig lenge, og hjemlengselen tok overhånd. Alle barna ble heller ikke hele tida. Disiplinære forhold kunne føre til tidlig hjemsendelse, og ikke sjelden søkte far og mor om henting av barn før tida var over – noen ganger etter påtrykk fra barna selv.

Dagsavisen besøkte Hudøy i fjor: For Edvard slapp den ekle følelsen allerede første kvelden. Nå gruer han seg til det hele er over.  (Dagsavisen+)

I dag er Camp Hudøy en egen stiftelse drevet av Kirkens Bymisjon i samarbeid med Oslo kommune - med elleve leirsteder på den tretten mål store øya. Hudøy er den eneste feriekolonien igjen av Oslo kommunes mange feriekolonier for barn. Ferietilbudet er ekstremt populært, og det lengste oppholdet i dag er på tolv dager.

Kilder: Loraas og Ruder: «På feriekoloni, historien om Hudøy», 2000. Somdal-Åmodt og Alsvik, Oslo byarkiv «På feriekoloni». Stiftelsen Hudøy.

Av Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv