Nyheter

Smuggråt og holdt maska

– Det falt meg aldri inn å be om hjelp. Det ville jo bare vært nok et bevis på hvor håpløst svak jeg var.

Bilde 1 av 3

Slik beskriver filmskaper Solveig Melkeraaen (37) sin egen tankegang før bobla sprakk og den suksessrike regissøren ble lagt inn på psykiatrisk avdeling med alvorlig depresjon – før elektrosjokk brakte henne tilbake til livet på godt og vondt.

– Jeg smuggråt på jobben, våknet klokka fem om morgenen og holdt på å kaste opp ved tanken på en ny dag der jeg måtte prestere. Likevel tenkte jeg bare at jeg måtte fullføre. Det var ingen vei utenom, forteller Solveig Melkeraaen.

Siden dokumentarfilmen «Flink pike», som er regissert av henne selv, sanket femmere på terningen landet rundt da den gikk på kino i fjor høst, har hun fått utallige tilbud om å holde foredrag om psykisk helse. Som oftest har hun takket nei. Filmen om henne selv var Melkeraaens måte å sette et endelig punktum for sitt engasjement om temaet.

Nå kjenner hun at hun likevel har mer på hjertet.

I forkant

– Når hver tredje jente i 15–16 årsalderen sier at hun ikke er fornøyd med seg selv, mens omfanget av depresjon og angst blant unge jenter bare øker, da kan vi ikke sitte stille. Selvdestruktiv nedvurdering er i ferd med å bli en folkesykdom blant unge jenter, sier Solveig Melkeraaen.

Hun tar nå til orde for å få tema selvbilde, kropp, forventningspress, egenverd og grensesetting inn i klasserommet som del av den fastlagte undervisningen allerede i 3. eller 4. klasse.

– Jenter må gjøres robuste til å møte forventningene allerede i åtte- niårsalderen – før de står midt oppe i problemene. Da er det allerede for sent for mange, sier Melkeraaen og fortsetter:

– En helsesøster på et kontor er vel og bra. Problemet er bare at det å be aktivt om hjelp i seg selv strider mot «flink pike»-psykologien. Hele poenget for henne er jo nettopp å fikse alt – ha kontroll. Mister hun kontrollen har hun ingenting, sier Melkeraaen, som snakker av erfaring.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

I tida etter lanseringen av «Flink pike», som sist var nominert ved Amandapris-utdelingen i august, er hun blitt stoppet på gata og kontaktet på Facebook av unge jenter som forteller om kroppspress, prestasjonsjag, depresjon, spiseforstyrrelser og angst.

– Mange forteller at de synes det er utrolig vanskelig å kontakte helsesøster på skolen. De føler problemene er deres egen skyld og deres eget ansvar. Alt handler om at de ikke har vært sterke nok, flinke nok og at det er derfor de har fått problemer, sier Solveig Melkeraaen.

For mange jenter vil stress og press etter hvert gå ut over helsa -nettopp slik tilfellet er med storesøster Katja i den svenske filmen «Min lille søster» som nå vises på norske kinoer.

LES OGSÅ: Blogger ber jenter stanse all selvmobbingen

Blir syke av kronisk stress

Oddgeir Friborg er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Tromsø, og har jobbet med hvordan psykiske faktorer påvirker helsa gjennom en årrekke. Han mener stress er todelt – med en sunn og usunn variant.

– På samme måte som en vaksine gir oss en liten virusdose for å opparbeide immunitet mot sykdom i kroppen, vil det å bli eksponert for stress være med på å herde oss, gjøre oss sterkere i møte med motgang.

– Men når stresset blir en mer kronisk tilstand som varer over uker, måneder eller kanskje år, virker stresshormonene direkte nedbrytende. Svekket immunforsvar, som i seg selv kan gi depresjon og dårligere hukommelse kan være noen av konsekvensene, forklarer Friborg, som mener dette kan ramme barn og unge spesielt hardt:

– Ungdom er i en periode i livet da det å ta til seg ny kunnskap er en hovedgeskjeft. Spørsmålet er om skyhøye prestasjonskrav, online-popularitet, ytre press og kroppsfokus faktisk fører til at mange unge sliter mer enn før med å lære nye ting, sier Friborg.

Han mener dette er spesielt interessant i lys av at bortimot hver tredje elev dropper ut av videregående skole. Ifølge professoren er mangelen på mestring et viktig stikkord:

– Perfeksjonismejaget er blitt større, mens muligheten for mestring er blitt mindre. Det skal noe til å oppnå det perfekte, og gjør du det, gjorde du det kanskje ikke raskt nok og godt nok, forklarer Friborg, som mener det likevel er håp:

– Det finnes flere beskyttende faktorer. Et par gode venner du kan snakke med og stoler på og et sterkt samhold i en familie som deler viktige livsverdier, gjør unge bedre rustet i møte med virkeligheten. Å dele bekymringer med andre virker i seg selv avslappende og angstdempende. Det kan også hjelpe deg til å se nye perspektiv og finne løsninger på ting som virker fastlåste, sier professor Oddgeir Friborg ved UiT.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Mer fra Dagsavisen