Smilefjessaken: 10 spørsmål kunnskapsminister Guri Melby nå må svare på

Hva kunnskapsminister Guri Melby (V) svarer på de ti spørsmålene hun nå har fått i et formelt brev fra Ap, Sp og SVs medlemmer i utdanningskomiteen, vil ha betydning for om smilefjessaken ender i kontrollkomiteen.

Onsdag skrev Dagsavisen at smilefjes-saken kan ende i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite etter sterke reaksjoner fra opposisjonen på Dagsavisens lørdagsreportasje «Regjeringens hemmelige barneeksperiment». 

Les den store avsløringen her (+)

Årsaken er at stortingspolitikerne i alle de tre partiene Ap, Sp og SV, mener mye tyder på at regjeringen har feilinformert Stortinget og holdt tilbake informasjon om smilefjeskartleggingen på småskoletrinnet og regjeringens rolle i dette.

I dag sendte de tre partienes representanter i utdannings- og forskningskomiteen et formelt brev til kunnskapsminister Guri Melby (V) der de ber regjeringen om skriftlig svar på ti konkrete spørsmål basert på Dagsavisens reportasje, som du kan lese nederst i denne saken.

– Forventer at saken prioriteres

– Vi forventer nå at statsråd Guri Melby og Kunnskapsdepartementet prioriterer å se på spørsmålene vi har stilt, og deretter kommer raskt tilbake til Stortinget med et svar. Det er veldig uheldig at det nå er så mye usikkerhet om hva som har skjedd i denne saken, sier Torstein Tvedt Solberg, Aps skolepolitiske talsperson. 

Dagsavisens sak går detaljert til verks og er basert på skriftlige kilder i form av flere hundre sider med dokumenter, brev og e-poster Dagsavisen har bedt om innsyn i hos Utdanningsdirektoratet. Spørsmålene Melby må besvare, bygger på dette.

– Brevet går grundigere til verks enn vi kunne gjort i Stortingets spørretime. Dette er første ledd i Stortingets arbeid med å få svar i denne saken, der det er mange ubesvarte spørsmål og stor uklarhet, påpeker Tvedt Solberg.

Svarene statsråden gir har stor betydning:

– Det er på denne bakgrunn vi vil vurdere om det er grunnlag for en sak i kontrollkomiteen, fastslår Torstein Tvedt Solberg.

Kommentar: Barna som har grublet på om læreren liker dem er allerede rammet

– Skrekkslagen

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand viser til hvordan saken om de yngste skoleelevene er løftet opp på Stortingets dagsorden gang på gang, og medgir at hun nå har klare forventninger til Melby:

– Sp er jo egentlig skrekkslagen av det Dagsavisen har avdekket. Vi forventer at statsråden kommer på banen med gode, grundige svar om hva som egentlig har skjedd, og hvilke roller kunnskasministeren, departementet og Udir har hatt i  saken. 

 – Senterpartiet gledet seg til stortingsmeldingen om tidlig innsats og innføringen av de nye læreplanene som skulle lette presset på elevene som er blitt for stort. Vi er kritiske til hvor stor plass smilefjesundersøkelsen fikk i forarbeidet og grunnlaget for stortingsmeldingen, sier Strand. 

– Må gå sine forgjengere etter i sømmene

I en kommentar til brevet som nå er sendt, sier SV-leder Audun Lysbakken:

– Denne saken er alvorlig, og jeg forventer at Melby går sine forgjengere etter i sømmene, og svarer grundig på spørsmålene fra Ap, Sp og Sv i utdanningskomiteen. 

– Dette handler om regjeringens ansvar for å utsette små barn for et måle og testregimet i skolen som eksperter mener kan være skadelig, da må vi komme til bunns i det, sier Lysbakken.

Dette er spørsmålene regjeringen må svare på:

1. Hva er regjeringens kommentarer til de påstandene som kommer frem i Dagsavisen 21. november om mangelfull informasjon til Stortinget om forholdene rundt undersøkelsen om skolemiljø gjennomført av SePU?
2. Stemmer det at det var Utdanningsdirektoratet som ga SePU i oppdrag å gjennomføre en slik undersøkelse om skolemiljø ved hjelp av sure- og smilefjes?
3. Hvis det er riktig at det var Kunnskapsdepartementets eget fagdirektorat som har gitt oppdraget til SePU, i hvilken grad var de ansvarlige statsrådene informerte om denne saken? Det vises her særlig til statsråd Skei Grandes svar i spørretimen 29. januar om at dette var en «undersøkelse som skoleeiere og barnehageeiere har tatt i bruk på eget initiativ».
4. Dagsavisen skriver videre at forundersøkelsen for denne kartleggingen aldri ble lyst ut slik at flere fagmiljøer kunne konkurrere, men at SePU fikk utprøvingsoppdraget de selv hadde foreslått for Utdanningsdirektoratet. Hvorfor ble ikke dette utprøvingsoppdraget lyst ut på vanlig måte?
5. Dagsavisen skriver også at verken Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet har gjort noen selvstendige vurderinger av metodiske, juridiske eller etiske problemstillinger knyttet til å gjennomføre en slik undersøkelse på små elever. Hva er regjeringens kommentar til påstanden om at slike forhold ikke ble vurdert i forkant av gjennomføringen?
6. Da Utdanningsdirektoratet hadde klarlagt at de var kritiske til metodene i kartleggingen, vurderte statsråden på noe tidspunkt å stoppe prosjektet?
7. I følge Dagsavisen uttrykte daværende kunnskapsminister Røe Isaksen at «Nødvendige avklaringer skulle tas med departementet underveis.» i oppdragsbrevet for nettkurset om skolemiljø og mobbing. Gikk etterfølgende statsråd(er) bort i fra dette, eller hvordan er dette fulgt opp av Kunnskapsdepartementet?
8. Kan statsråden avkrefte eller bekrefte at oppnevningen av medlemmer og ledelse i regjeringens ekspertutvalg (Nordahl-utvalget) var uavhengig av det pågående kartleggingsarbeidet i regi av Utdanningsdirektoratet?
9. Basert på Stortingets oppmerksomhet rundt de yngste barna i skolen med flere saker til behandling, deriblant stortingsmeldingen om tidlig innsats, burde Stortinget vært bedre informert om regjeringens og Utdanningsdirektoratets pågående kartlegging rettet mot denne elevgruppa?
10. Har regjeringen mer informasjon til Stortinget som er relevant for saken?