– Dette er nok en ryddejobb jeg må gjøre etter høyrebyrådet, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl.

Slutt på stykkpris

Skolebyråden vil sørge for at skolene som trenger mest får mest penger. Men freder fritt skolevalg.

 

Videregående skoler i Oslo får pengene sine gjennom noe de kaller «stykkprisfinansiering». Det betyr at når en elev går på en skole får skolen én fast sum penger fra kommunen. Uansett antall elever i klassen.

Den modellen skal skolebyråd Tone Tellevik-Dahl nå endre.

– Resultatet av Høyres skolepolitikk har vært at enkeltskoler får en opphopning av elever med lav skolemotivasjon, mange sosiale utfordringer og svake faglige resultater, sier Tellevik-Dahl til Dagsavisen.

– Det synes jeg er en gal måte å finansiere skolene på.

Tellevik-Dahl sier stykkprisfinansieringen er «usosial og urettferdig».

– Det er vel det som nå virkelig har kommet til overflaten på flere av våre videregående skoler, legger hun til.

– 18 år med Høyre-styre hjalp ikke på. Derfor har byrådet i Oslo nå en stor ryddejobb foran seg.

Les også: - 18 år med Høyre-styre hjalp ikke på. Derfor har byrådet i Oslo nå en stor ryddejobb foran seg.

Skoletrøbbel

Dagsavisen har de siste ukene skrevet en rekke saker om store problemer på enkelte Oslo-skoler. Vold, både mellom elever og mot lærere, narkotikasalg og salg av seksuelle tjenester er blant hendelsene som er rapportert i det siste.

– Derfor har vi nå bestilt en ny modell, som fagfolkene selvfølgelig må komme med forslag til hvordan skal være, sier Tellevik Dahl.

Byrådet har lagt ut et anbud, som forskningsinstitutter og den slags kan søke på. Så skal de levere et forslag i løpet av våren 2018, og deretter skal forslaget til ny modell ut på høring, før det kan vedtas i bystyret.

– Målet må være å rekke skolestart høsten 2019, sier hun.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Kakepynt?

– Men, er det ikke fritt skolevalg som skaper «gode» og «dårlige» skoler?

– Det er vanskelig å si hva som er hovedårsaken. Er det fritt skolevalg, eller at ressursfordelingsmodellen overhodet ikke klarer å absorbere konsekvensene av fritt skolevalg, spør Tellevik Dahl.

– Jeg tror det handler mer om at man ikke har klart å fordele ressursene rettferdig, legger hun til.

– Blir ikke det kakepynt? Å gi penger til de dårligste skolene, i stedet for å faktisk forhindre at de beste elevene velger noen skoler og de dårligste velger drar til andre?

– Ryktet til ulike videregående skoler svinger jo litt. Det er ikke mange år siden Ullern var ansett som en av disse skolene hvor man ikke ville gå.

– Og dermed er en annen skole blitt upopulær, da eller?

– Ja, det kan hende. Men ungdom ønsker jo å være litt i bevegelse etter grunnskolen. Vi ønsker først og fremst at nye videregående skoler skal plasseres sentralt og langs kollektivknutepunkter. Vi går bort fra å etablere videregående skoler som nærskoler. Da må man jo ha fritt skolevalg.

– Så du vil ikke gjøre noe med inntakssystemet?

– Nei, det blir ikke noen grep på fritt skolevalg i denne perioden.

Les også: Skoler jakter på enkle superelever

– Veldig bra

Simon Malkenes er lærer og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen». Han applauderer at systemet nå skal endres.

– Det er veldig bra at de vil endre finansieringsordninga. Den skaper forskjeller blant skolene, og den er urettferdig. Å rette på det er første steg mot noe veldig bra, sier han.

Han mener riktignok at stykkprisfinansiering må ses i sammenheng med inntaksordninga i Osloskolen.

De gjør at skolene konkurrerer om elevene. Og det skaper store forskjeller på skolene, som er uheldig i en delt by, sier han.

– Hva håper du blir resultatet av endringene?

– En må ikke lage en ordning som setter et plaster på et beinbrudd. En må fjerne hele stykkprisen, sier han.

Les også: Fryktet for elevenes sikkerhet