Slik skal de gjenreise den sosiale boligpolitikken

– Oslo skal være en by for alle. Det kan ikke være slik at bare de som er heldige og har foreldre som kan hjelpe dem inn på boligmarkedet har råd til egen bolig i byen. Vanlige lønnsmottakere må også kunne bo i Oslo. Det er nødvendig å ta grep, og det gjør vi nå.

Det var ordene fra byrådsleder Raymond Johansen, da han og daværende byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen, og byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen gikk høyt ut på banen og presenterte byrådets nye boligpolitikk i mai 2019.

Tre modeller

Det var tre nye modeller som skulle satses på:

• Innsats for leie-bolig: Lavere leie mot at leietaker gjør enkle drift- og vedlikeholdsoppgaver. Modellen er inspirert av Almenbolig+ som har hatt stor suksess i Danmark de siste årene.
• Etablererbolig: Kommunen bygger og selger boliger og beholder kommunalt eierskap i en viss andel av boligen, for eksempel 20 prosent. Boligkjøper eier dermed 80 prosent og kjøpspris blir 80 prosent av markedspris.
• Leie til eie-boliger: Innenfor etablererbolig-konseptet kan man også gi mulighet for leie-til-eie-løsninger. Innebærer at husleien i praksis blir nedbetaling på boligen, og at leietaker dermed kan kjøpe boligen på sikt.

Kjøp av mindre og mellomstore bygårder, samarbeid med private og ikke-kommersielle aktører samt bygging av nye leiligheter i et nytt tredje boligmarked, skulle gi 1.000 nye leiligheter i denne bystyreperioden.

Det skulle i 2020 jobbes videre med gjennomføring av pilotprosjekter for å teste ut nye boligpolitiske virkemidler som kan bidra til at flere kan komme seg inn på boligmarkedet.

Les også: Bygården rett ved Akerselva står halvtom: – Det er trist å se at det står og forfaller (+)

Status nå

Nå har det gått halvannet år, og hva er status?

Dette får Dagsavisen opplyst fra byrådsavdelingen for byutvikling:

• Etablererboliger: Den første piloten kommunen er kommet i gang med er pilot for etablererboliger. Det er lagt opp til at første pilotprosjekt skal kunne stå ferdig til innflytting høsten 2023, forutsatt at man ikke støter på forhold som forsinker fremdriften.
• Leie-til-eie: Leie-til-eie er tenkt å skulle inngå som del av etablererboligmodellen, for å kunne tilby ulike finansieringsmodeller tilpasset kjøpernes økonomiske situasjon.
• Startlån: Startlån benyttes som et viktig virkemiddel innenfor kommunens boligsosiale arbeid. Dette ligger inn under Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester (AIS).
• Innsats-til-leie: Det planlegges oppstart av KVU (konseptvalgutredning) for «innsats-for-leie-bolig» i 2021.

Byråd for byutvikling, Arild Hermstad (MDG). Foto: Mimsy Møller

–  Byrådet jobber for å etablere en tredje boligsektor, slik at flere grupper skal kunne komme inn på boligmarkedet. Planen er å legge til rette for 1.000 nye boliger innenfor tredje boligsektor innen utgangen av 2023. Vi skal nå målet skal i samarbeid med private aktører, sier byråd for byutvikling, Arild Hermstad (MDG) til Dagsavisen.

– For øyeblikket holder vi på med en kvalitetssikring av utredningen for etablererboliger, og i neste års budsjett har vi foreslått 16 millioner kroner til å starte forprosjektering. Vi tar sikte på at de første beboerne kan flytte inn høsten 2023, sier han videre.

Selvbygging

Dagsavisen har gjennom de siste månedene satt søkelyset på boligmarkedet i Oslo, og de mange som faller utenfor.

Les også: Mener innvandrere blir diskriminert i Oslos boligkø (+)

Det trengs altså flere boliger i Oslo, blant annet til såkalt leie-til-eie-boliger. Og på Mortensrud er et konkret prosjekt igang. Dagsavisen ble med stortingsrepresentant for Ap, Siri Gåsemyr Staalesen, og BU-leder Ola Mannsåker (Ap) i Bydel Søndre Nordstrand for å ta en titt.

Begge to ønsker at det blant annet skal legges til rette for selvbygging på en kommunal tomt.

– Her vil Oslo kommune legge ut en eller flere tomter til salgs, der selvbygging er lansert som et konsept Oslo kommune ser for seg som et delprosjekt på denne tomta. Trolig vil selvbyggere få noe påvirkning på byggingen, gitt ambisjonen om at boligene skal være billige, sier Mannsåker til Dagsavisen.

–  Det er bra at Oslo kommune prøver å tenke nytt og skape nye veier inn i boligmarkedet, sier Staalesen.

Tidlig i prosessen på Mortensrud

– For oss i bydelen er det aller viktigste å skape gode bomiljøer, og vi håper selvbygging kan være et bidrag til det, sier Ola Mannsåker.

Foreløpig er det tidlig i prosessen for tomta på Mortensrud, og den er ennå ikke regulert til boligformål.

– Totalt er det lagt opp til cirka 105 boliger på feltet. Hvordan dette innrettes, hvor mange som eventuelt blir selvbyggertomter og hvor mange som bygges som ferdige leiligheter, er foreløpig uklart. Vi ser fra tilsvarende prosjekter i utlandet at ved å være med fra start, kan man påvirke utforming av for eksempel fellesarealer, som felles vaskerom. Slike tiltak kan være med på å redusere kostnadene, sier Mannsåker.

Siri Staalesen og Ola Mannsåker på Mortensrud. Foto: Privat

Skaper forskjeller

Staalesen mener at dagens boligmarked skaper store forskjeller mellom mennesker.

– Alle har rett til en trygg og god bosituasjon. Selveierpolitikken i Norge har vært en suksess og svært mange eier sin egen bolig. Samtidig har boligmarkedet vært en svært lønnsom investering for investorer, noe som har bidratt til høy prisvekst og høy gjeld for mange husholdninger. For mange i pressområdene er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Det skaper større forskjeller mellom folk, sier hun.

Les også: 172 utkastelser i året

– Ap har foreslått lovendringer i Stortinget slik at kommuner kan kreve at private utbyggere har et visst antall leiligheter som legges ut til nye boformer som for eksempel etter «leie til eie-prinsippet» og selvbygging. Obos har selv etterspurt denne lovendringen, sier Ap-representanten.

Arbeiderpartiet er misfornøyd med regjeringens boligpolitikk, og etterlyser fortgang i boligbyggingen. Nå ønsker de å gjenreise den sosiale boligpolitikken, og legger fram flere punkter til ny boligpolitikk (se egen faktaramme)

– Skal vi nå klimamålene må nye boområder bringe innbyggerne effektivt og klimavennlig til og fra jobb. Mange som leier bolig er i en presset situasjon. Deres rettigheter må styrkes, sier hun og nevner flere tiltak som vil styrke boligbyggingen.

–  For å få flere som trenger bolig inn i boligmarkedet, vil Arbeiderpartiet blant annet øke utlånsrammene i Husbanken slik at flere kan få startlån. Husbanken skal kunne brukes som virkemiddel også for førstegangsetablerere, og vi vil gi kommunene mulighet til å tildele startlån til unge med liten egenkapital og gode inntektsutsikter, sier Staalesen.

– Vi har foreslått økt utlånsramme for husbanken siden 2013. For 2020 foreslo vi en økning på ni milliarder kroner, legger hun til.

Fakta: Dette vil Ap gjøre for å bedre boligmarkedet:

• Kommunene må legge til rette for kommunale tomter og rimelige boliger for førstegangsetablerer og studentboliger.
• Utrede en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp som skal legge til rette for boligbygging gjerne med nye eieformer.
• Legge til rette for at kommunene i samarbeid med aktører som boligbyggelagene kan bygge boliger til folk med begrenset egenkapital.
• Knytte infrastruktur til boligbygging og øke boligbygging rundt kollektivknutepunktene.
• Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde boliger i året.
• Ta initiativ til et eldreboligprogram og lage boligtilbud slik at generasjoner kan dra nytte av hverandre.
• Korte ned saksbehandlingstid for plan- og byggesaksbehandling.
• Koordinere offentlige innsigelser i byggeprosesser bedre.